Scavengers datter

Tysk versjon av Scavenger's Daugther.

Scavengers datter var et torturinstrument som særlig ble brukt i England i tudortiden.

Historie

Instrumentet ble oppfunnet i Henrik VIIIs regjeringstid av Leonard Skevington (død 1535), som var løytnant i Tower of London. Navnet er en forvanskning av hans etternavn; en eldre form er Skevingtons datter.

Det består av en A-formet ramme i metall, hvor en bøyle på toppen ble lagt rundt halsen, to bøyler lenger ned ble lagt rundt håndleddene og to bøyler nederst rundt anklene. Kroppen ble da så sammenpresset at ofrene begynte å blø fra nese og ører; i noen tilfeller skal de også ha blødd fra fingertuppene. Tilknytningen til Tower of London gjør at den ofte blir sammenlignet med strekkbenken, som fungerer etter motsatt prinsipp idet kroppen strekkes i stedet for å bli presset sammen.

Instrumentet er sjelden nevnt i dokumenter, og ble nok ikke ofte brukt. Den meste kjente bruken var mot iren Thomas Miagh, som var tiltalt for å ha vært i kontakt med irske opprørere i 1581. Det kan ha vært dette instrumentet han viste til da han på celleveggen i Beauchamp Tower skrev om «torture straynge», «merkelig tortur»

Scavenger's datter ble også brukt i Italia, der den ble kalt cicogna («stork»), og i Spania hvor den bare ble kalt en A-ramme.