Sauetang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sauetang
Nomenklatur
Pelvetia canaliculata
(L.) Decne. & Thur.
Populærnavn
sauetang
Klassifikasjon
RikeDet gule riket
KlasseBrunalger
OrdenFucales
FamilieFucaceae
Økologi
Habitat: hav, i fjæra
Utbredelse: kaldtvannsområder

Sauetang (Pelevetia canaliculata) er en brunalge som er vanlig langs norskekysten. Den er spiselig og har fått sitt norske navn fordi sauer liker å beite på den når den blir tørrlagd ved fjære sjø.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Sauetang er en ganske liten (vanligvis mindre enn 10 centimeter lang, opptil 15 centimeter) brunalger som vokser i tette dusker. Hvert enkelt skudd er gjerne gaffeldelt i spissen, men ellers ikke forgreinet. Skuddene har en dyp renne på den ene siden. Denne arten har ikke flyteblærer.

Livssyklus[rediger | rediger kilde]

Arten vokser i fjæra der den vanligvis er den brunalgen som står høyest opp. Den tåler å være uttørket mesteparten av døgnet, men utkonkurreres av større brunalger lenger nede, den tåler også dårlig å være oversvømmet mer enn halve tiden. Hver enkelt plante er tvekjønnet, kjønnscellene utvikler seg i skuddspissene.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er vanlig langs hele norskekysten. Forøvrig finnes den langs mesteparten av Europas kyster.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Sauetang kan spises, men har en lite utpreget smak sammenlignet med mange andre brunalger. I Irland har den vært en viktig matkilde i nødstider. Særlig på Island og øyene i Skottland har den hatt betydning som fôr for sauer som gjerne beiter på den ved fjære sjø.

Referanser[rediger | rediger kilde]



Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]