Tamsau

Sau
Nomenklatur
Ovis aries
Populærnavn
sau, tamsau, villsau, får
Hører til
sauer og geiter, okser, drøvtyggere
Økologi
Habitat		ørken-fjell, tropisk-temperert
Utbredelse		innført til hele verden unntatt Antarktis, opprinnelig fra Midtøsten-Asia
Inndelt i
austevollsau blæset sau dala finsk landrase fuglestadbrogete sau gammelnorsk sau gammelnorsk spælsau grå trøndersau merino norsk kvit sau norsk pelssau oxford down rygja sjeviot spælsau steigar suffolk sau svartfjes texel østfrisisk melkesau

Sau (Ovis aries), både villsau og tamsau, er en art som tilhører sauefamilien, der 6 arter inngår. Sauen er et betydelig produksjonsdyr som deles inn i raser og har stor variasjon i utseendet. Mer enn 200 raser er kjent. I tillegg kommer såkalte rasevarieteter.

Historie

Sauen var blant de dyra som først ble domestiserte. Det kan ha skjedd alt for ca. 10.000 år siden i Neolittisk tid, trolig i Midtøsten. Bare hunden var før ute, selv om geit og kveg trolig ble domestisert omtrent på samme tid som sauen. I Iran er det funnet en statuett som indikerer at sau alt for mer enn 6.000 år siden ble selektert på grunn av den spesielle pelsen (ulla).

Det er flere teorier omkring hvordan sauen oppsto. Allikevel ser det ut som om de fleste forskere er enige om at den oppsto fra en mouflonart. I dag finnes de to nålevende mouflonarter, såkalt asiatisk mouflon og europeisk mouflon. Førstnevnte befinner seg i fjellstrøk i Lilleasia og sør i Iran. Den europeiske arten holder til på Sardinia og Korsika. Artene er trolig nært beslektet og skiller seg bare gjennom at den asiatiske arten er rødere og har litt annerledes horn enn den europeiske. Det skal også nevnes at noen har hevdet at den europeiske mouflonen kan være et resultat av forvillet tamsau, herunder at den asiatiske er stamfaren til både denne og tamsauen. Andre, eksempelvis B. Grzimek, mener at det er omvendt.

Beskrivelse

Sauens utseende varierer mye mellom rasene. Kroppen er normalt ca. 120-180 cm lang, hodet inkludert. Vekten varierer fra 20-200 kg, selv om produksjonsdyr gjerne veier omkring 35-90 kg. Skulderhøyden varierer mellom 65 og 127 cm. Hunnen er gjerne ca. 3/4 eller 2/3 av hannens størrelse. Villsau har gjerne en hale på ca. 7-15 cm, mens tamsauen gjerne har en noe lenger hale, som også brukes som fettreserve. Snuten er relativt smal og har en vertikal kløft. Kroppen er dekket med tett ull som varierer i farge og fargekombinasjoner mellom rasene. Skallen på tamsau skiller seg fra villsau gjennom å ha mindre øyenhuler og hjernevolum.

Hannen kalles vær eller bukk, hunnen søye eller tikke, og avkommet lam. Tamsauer er vanligvis kollet, mens villsauer vanligvis har to horn (det finnes raser med fire horn) beregnet til forsvar og paringskamper.

Atferd

Sau er utpreget flokkdyr. De beveger seg gjerne gruppevis, også innad i store flokker. Flokkene har gjerne ingen ledere, men opptrer for det meste samlet. Denne atferden har gjort sauen til et takknemlig dyr å gjete, men også et utsatt byttedyr for rovdyr. En enkelt gjeter kan kontrollere relativt store flokker av beitedyr, og ved hjelp av såkalt gjeterhund kan gjeterne kontrollere flokker av betydelig størrelse. Et unntak er gammelnorsk sau, som har en helt spesiell fluktatferd. Dette gjør denne sauen spesielt godt egnet i rovdyrutsatte strøk.

Reproduksjon

Sau reproduserer avkom på sesongbasis, gjerne styrt av lyset (lengden på dagen). Værene er fertile året rundt. Søyene blir frukbare utpå høstparten og forblir fertile til nærmere midtvinters. Hunnens brunst varer i ca. 14-20 dager (17 dager i snitt), men selve paringsvinduet varer kun i ca. 30 timer. Hun går drektig i ca. 148 dager før hun lammer (føder), vanligvis 1-2 lam. Lammene kan patte mora og stå i løpet av få minutter. Begge kjønn blir kjønsmodne i løpet av første leveår.

Annet

Sauedrift gir inntekter gjennom klipping av ulla og kjøttproduksjon. Skinnet kan dessuten garves med pels eller uten. Med ull syes saueskinnsplagg ofte med pelssiden inn. Lammeskinn brukes i hansker og andre fine skinnplagg. Ull blir til garn som strikkes eller veves til plagg med god isolaslonsevne.

Sau kalles også småfe. Noen av de mest populære sauerasene i Norge er texel, dala, sjeviot, rygja og spæl, men det finnes mange flere. NKS (Norsk Kvit Sau) er en av de desidert mest tallrike rasene, men den er ikke en ekte rase. Det er blanding av mange andre raser, og arvematerialet kan forandres. Vi snakker dermed om en syntetisk rase, i likhet med NRF.

Normalt er sauene inne hele vinteren og blir sluppet ut når plantetilveksten tillater det. På grunn av at klovene er små og spisse, må en ikke ha sau for lenge av gangen på et lite område. De spirene som ikke blir spist, får etterhvert rotsystemet skåret i stykker. Sauene blir derfor sendt til fjells på sommerbeite. Sauene blir hentet ned fra fjellet før første snøfall og får da ofte spise av det gresset som er igjen på bøene etter innhøsting (slåttonn). Klipping og slakt foregår parallelt med at de som skal vinterfores settes i hus for vinteren. Neste klipping foregår på vårparten.

Årlig tapes mellom 20 og 25% av alle sauer og lam på fjellbeite. Av disse er kun et fåtall beviselig drept av rovdyr. De vanligste rovdyrene er gaupe, jerv, brunbjørn, gråulv, rødrev og ørn, men også såkalte løshunder er et problem.

Se også

• sauesykdommer
• Smalahove

Kilder

• Animal Diversity Web
• Breed of Livestock (Oklahoma State University)
• Global Invasive Species Database

Eksterne lenker

(en) Ovis aries – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

• Norsk Sau og Geit
• Småfesidene, sjukdommar hjå sau og geit
• Småfe (Sau og geit - Matportalen)