Satanta

Satanta
Født		ca. 1820
Død		11. okt. 1878 Huntsville
Beskjeftigelse		Høvding, kunstner
Embete		War chief
Gravlagt		Fort Sill Fort Sill Post Cemetery
Satanta på Commons

Satanta (Set'tainte, hvitbjørn; ca. 1820–1878) var en kiowa-høvding.

Liv og virke

Satanta ble født rundt 1820 et sted i kiowa-området, sannsynligvis i det som nå er Kansas eller Oklahoma, under høydepunktet av sletteindianernes makt og kulturelle utvikling.

Tidlige år og krigsbragder

I løpet av livet ble imidlertid slettestammene beseiret, demoralisert og til slutt begrenset til reservater. Satanta forsøkte å forhindre suverenitet og viste seg villig til å bruke både diplomati og krigføring som midler for å sikre sine mål. Fra 1830- til 1850-årene deltok han i felttog mot cheyennene og utene, og det sies at han har plyndret så langt sør som Texas og Mexico.

Politisk rolle

I 1865 ser det ut til at han har blitt en viktig underhøvding, en prestasjon som ble understreket av hans tilstedeværelse, sammen med Guipago (ensom ulv), Tene-angopte (sparkende fugl) og Dohäsan, hovedhøvdingen for alle Kiowa-bandene, i forhandlingene som ledet opp til traktaten om Little Arkansas River. Som de fleste traktater av sitt slag, klarte ikke denne avtalen å sikre fred på grensen. Hvite nybyggere fortsatte å strømme over Kiowa-landene, og stammemenn, misfornøyde med bestemmelsen som reduserte deres domene til et lite reservat, fortsatte å plyndre bosetninger og trakassere innvandrere.

Konflikter og arrestasjoner

Denne situasjonen, ustabil i seg selv, forverret seg betydelig med Dohäsans død i 1866. Uten hans mektige lederskap oppløstes Kiowa-enheten da en rekke underhøvdinger, hovedsakelig Guipago, Tene-angopte og Satanta, forsøkte å fylle tomrommet; Deres harde konkurranse satte i gang en bølge av raid over de sørlige slettene høsten 1866 og inn i 1867. I ett tilfelle dro Satanta og hans følge inn i Panhandle, og etter å ha drept James Box, tok de mannens kone og fire barn til fange, som de til slutt løslot (mot betaling) i Fort Dodge, Kansas. Satantas bragder ga ham en viss prestisje, og som anerkjennelse for sin posisjon var han en av stammens representanter i Medicine Lodge-traktatens råd i oktober 1867. Der ble Satanta, en høy, muskuløs mann, kjent som «Slettenes Taler», selv om tittelen kan ha vært en ironisk referanse til hans langtrukne taler snarere enn oppriktig ros for hans taleferdigheter. Uansett signerte Satanta og Satank, det eldre medlemmet av Koitsenko-elitekrigersamfunnet, avtalen for Kiowaene, en avtale som var utformet for å sikre fred ved å begrense slettestammene til reservater. Medicine Lodge-traktaten klarte ikke å løse konfliktkildene. Følgelig gjenopptok Kiowaene og andre slettestammer krigføringen mot hvite bosetninger tidlig i 1868.

Satanta (1867)

Vinterkampanjen og overgivelse

I frykt for at isolerte tilfeller kunne bryte ut i et generelt indianeropprør, oppfordret general William T. Sherman general Philip H. Sheridan til å gjenopprette orden. Sheridans plan materialiserte seg som den brutalt effektive «vinterkampanjen» i 1868–69. Denne operasjonen, en rekke militære engasjementer utformet for å tvinge indianerne til å vende tilbake til reservasjonene ved å ødelegge hjemmene, hestene og viljen til motstand, nådde sitt fulle uttrykk med oberstløytnant George A. Custers desimering av den sørlige Cheyenne-landsbyen ved Washita-elven den 23. november 1868. Alarmert av Custers påståtte vilje til å drepe kvinner og barn i tillegg til indianerkrigere, bestemte Satanta og Guipago seg for å overgi seg. Med våpenhvileflagg nærmet de to høvdingene seg Custer den 17. desember, bare for å bli arrestert, tatt som gisler og holdt i nesten tre måneder mens obersten angivelig søkte tillatelse til å henge dem. Til slutt, i februar 1869, sikret Tene-angopte seg frihet ved å love at kiowaene ville slutte å plyndre og vende tilbake til reservasjonen.Frykten for gjengjeldelse fra hæren holdt kiowaene på reservatet i omtrent to år.

Warren Wagontrain Raid og rettssak

Tidlig i 1871 hadde imidlertid harmen over utilstrekkelige forsyninger overgått den militære trusselen, og kiowaene ble rastløse. En rekke raid fulgte, en ny bølge av vold som krevde livet til rundt fjorten hvite texanere våren 1871. For Satanta ble frustrasjonen over innesperring forsterket da stammen delte seg i to fraksjoner, en ledet av Guipago og den andre av Tene-angopte. Som svar på den tilsynelatende fornærmelsen vendte Satanta tilbake til krigsstien, og assistert av Ado-eete ( Big Tree ) og Satank ledet han en gruppe på rundt 100 kiowaer mot Henry Warrens vogntog nær den nåværende byen Graham, Young County, den 18. mai 1871. I kampen ble de tolv kuskene overveldet og syv ble drept. Warren Wagontrain Raid , eller Salt Creek-massakren, som det ble kalt, utløste en følelse av harme over en grense som allerede var lei av vold. Som svar på de overlevendes forferdelige beretninger og nybyggernes hevnrop, sendte Sherman oberst Ranald S. Mackenzie med ordre om å stille de fornærmede indianerne for retten. Mackenzies ekspedisjon viste seg imidlertid å være unødvendig, for kort tid etter at de kom tilbake fra raidet, reiste Satanta og hans følgere til Fort Sill for å hente rasjonene sine. Mens han var der, ble Satanta avhørt om raidet av agent Lawrie Tatum og sjokkerte agenten ved å skryte av at han hadde ledet raidet og ble assistert av Satank og Ado-eete. Forferdet overlot Tatum høvdingene til Sherman, som etter å ha hørt den samme tilståelsen beordret at de tre skulle sendes til Jacksboro, Texas, for å stilles for retten for mord. Bundet på hender og føtter forlot Satanta, Satank og Big Tree Fort Sill 8. juni 1871. Rettssaken mot Satanta og Ado-eete (Satank ble drept på vei til Jacksboro, skutt ned etter at han angrep en av vaktene sine) var en feiret begivenhet, først og fremst fordi det markerte første gang indianerhøvdinger ble tvunget til å stille for retten i en sivil domstol. Forutsigbart nok dømte juryen i Jacksboro de to mennene og dømte dem til henging. Likevel påvirket press fra humanitære og en genuin frykt for gjengjeldelse fra Kiowa Texas' guvernør Edmund J. Davis til å motstå viljen til mange texanere, så vel som Shermans, og omgjøre indianernes dommer til livsvarig fengsel.

Fengsling og prøveløslatelse

Deretter ble Satanta og Big Tree overført til fengselet i Huntsville, hvor de ble værende de neste to årene. I de fengslede Satanta og Ado-eete hadde den føderale regjeringen en sterk innflytelsesmekanisme for å sikre Kiowa-pasiviteten. For dette formålet lovet indianeragenter stammen at de to høvdingene ville bli løslatt ved bevis på korrekt oppførsel. Som et resultat forble stammen på reservatet fra vinteren 1871–72 til sommeren 1873. Til slutt, i august 1873, sørget guvernør Davis, under press fra føderale indianeragenter, for at høvdingene fikk prøveløslatelse, en avgjørelse som viste seg å være svært upopulær ved Texas-grensen. Likevel forlot Satanta og Big Tree Huntsville 19. august 1873 og nådde Fort Sill 4. september, hvor de ble innesperret i vakthuset. Til slutt, 6. oktober, ble guvernør Davis, føderale tjenestemenn og indianerne enige om vilkårene for prøveløslatelse. Viktigst av alt, kiowaene gikk med på å bli værende på reservatet eller risikere å bli fengslet på nytt, og de to høvdingene ble satt fri.

Dødsfall

Den til 11. oktober 1878, da han, demoralisert over tanken på å tilbringe resten av livet i fengsel, begikk selvmord ved å hoppe ut av et vindu.

Eksterne lenker

• (en) Satanta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons