Sannhetens evangelium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Kirkefaderen Irenaeus omtaler dette skriftet, og advarer mot det som «kjettersk».

Sannhetens evangelium er et gnostisk skrift fra ca 140-180.

Skriftet er, til tross for navnet evangelium, en prekenaktig fremstilling av Frelsen, og om at det er nødvendig å lære Faderen å kjenne. «Til grunn ligger en tanke om at verden er blitt til ved uvitenhet – verden er i virkeligheten ikke annet enn uvitenheten selv, som fortettet seg til materie. Når Faderen blir kjent, oppløses verden i intet. Da vender Altet – som er navnet på de barn som er utgått fra Faderen – tilbake til sitt opphav».[1] Skriftet har «en egenartet poetisk styrke».

Skriftet tilhører den valentianistiske retningen innen gnostisismen, og er muligens forfattet av Valentinus selv. Det inneholder sitater fra, eller henvisninger til, flere av bøkene i Det nye testamente: Matteus, Johannes, Galaterbrevet, Efeserbrevet, Kolosserbrevet, Korinterbrevene, Åpenbaringen og Hebreerbrevet.

Det er nevnt av Irenaeus i Adversus Haereses – «Mot kjetterne» – fra 185. Skriftet, som er en koptisk oversettelse av en gresk original, ble oppdaget i Codex I blant Nag Hammadi-skriftene i 1945. Teksten er gjengitt på norsk i samlingen Gnostiske skrifter, 2002.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fremstillingen og sitat er hentet fra Gilhus' og Thomassens innledning til Gnostiske skrifter.