Sankt Æthelwolds velsignelser
Sankt Æthelwolds velsignelser (engelsk St. Æthelwolds Benedictionale) er et engelsk illuminert (illustrert) religiøst manuskript fra 900-tallet som i dag oppbevares ved British Library i London (MS 49598). Det er det viktigste av de angelsaksisk illuminert verker fra Winchester-skolen. Det inneholder ulike pontifikale (pavelige) velsignelser som ble benyttet i løpet av messen på forskjellige dager hele året sammen med en form for å velsigne stearinlysene som ble brukt under kyndelsmesse. Manuskriptet ble skrevet av munken Godeman på anmodning av Æthelwold, biskop av Winchester.
Historie[rediger | rediger kilde]
Manuskriptet ble skrevet og satt sammen en gang mellom 963 og 984, antagelig i løpet av 970-tallet. Folioene 4r og 5v inneholdt en latinsk inskripsjon som beskrev hvordan og hvorfor manuskript ble gjort:
- «En biskop, den store Æthelwold, som Herren hadde gjort til beskytter av Winchester, beordret en bestemt munk som var underordnet ham til å skrive den herværende boken... Han beordret også at i denne boken skulle det bli gjort mange sider som var godt utsmykket og fylt med ulike figurer dekorert med mange vakre farger og med gull. Denne boken som Boanerges førnevnt bevirket til å bli forfattet for ham selv... La alle som ser på denne boken om alltid å be, for etter kjødets tid hvor jeg må forbli i himmelen. Godeman, skriveren, som en ydmyk, spør alvorlig om dette.»[1]
Æthelwold var biskop av Winchester fra 29. november 963 og fram til han døde den 1. august 984. Manuskriptet ble derfor skapt mellom disse to datoene. Velsignelsen for Festen for sankt Svithun nevner mirakler utført av Svithun av Winchester, noe som fikk forskeren H. A. Wilson til å konkludere at velsignelsen ikke kunne ha blitt komponert før overføringen av Svithuns relikvier skjedde den 15. juli 971. Sankt Ætheldreda eller Æthelthryth har fått en framtredende plass i manuskriptet, noe som kan indikere at det ikke ble gjort før etter 970 da Æthelwold hadde grunnlagt klosteret ved Ely på nytt, og som opprinnelige hadde blitt opprettet av Æthelthryth. Forskeren R. Deshman har argumentert at tegningene som ble lagt til manuskriptet Leofric Missal[2] en gang rundt 979 var påvirket av illuminasjonene til dette verket, noe som igjen kan være en indikasjon at verket antagelig var blitt gjort før 979.
Skriveren, Godeman, var en munk ved Old Minster i Winchester, den gamle angelsaksiske katedralen for bispedømme Wessex og deretter for Winchester. Han kan ha tilhørt en gruppe munker fra Abingdon som Æthelwold plasserte ved Winchesterkatedralen for å erstatte de geistlige som hadde vært der tidligere. I 973 ble Godeman overførte av Æthelwold til den nye etableringen ved Thorney, enten som Æthelwolds representant med Æthelwold som den nominelle abbed, eller som abbed i egen rett. Etter Æthelwolds død fortsatte Godeman som abbed ved klosteret Thorney. Manuskriptet Den røde bok fra Thorney hevdet at Godeman var Æthelwolds personlige prest.
Det er antatt at manuskriptet ble ved Winchester etter Æthelwolds død. Verket ble senere utvidet ved klosteret Hyde Abbey da det ble lagt til en liste med relikvier fra 1400-tallet. Det betyr at manuskriptet var ved Hyde Abbey i løpet av en tid i middelalderen. På 1600-tallet, etter oppløsningen av Englands klostre i løpet av første halvdel av 1600-tallet, var det havnet i eie hos Henry Compton, som var herre av hospitalet til St. Cross i Winchester, og som senere ble biskop av Oxford i 1674, og deretter biskop av London i 1675. Biskop Compton døde i 1713 og manuskriptet ble arvet av hans nevø general Hatton Compton, løytnant av the Tower, som ga det videre til William Cavendish, 2. hertug av Devonshire. Det ble til sist kjøpt av British Library fra hertugens slektninger, og hvor det fortsatt blir oppbevart.
Manuskriptets tekst[rediger | rediger kilde]
Den latinske teksten inneholder velsignelser som ble lest av en biskop i løpet av messen. Hver i det liturgiske året og hver helgens festdag hadde forskjellige velsignelser. Manuskriptet inneholdt velsignelser for festen til de tre helgenene sankt Vedast, sankt Æthelthryth og sankt Svithun som var lokale festdager og ville ikke bli funnet i en samlinger med velsignelser fra et annet område. Teksten synes å ha vært en sammensmelting av en «gregoriansk» velsignelse-tekst som ble avledet fra et bilag av sankt Benedikt av Aniane til en såkalt Hadrianum, en sakramental tekst fra Roma som vært i pavelig bruk, og en gallikansk (fransk) tekst fra 700-tallet. Manuskriptet inneholdt også en rekke velsignelser som var blitt komponert ved Winchester.
«Hybridteksten» som er funnet i Sankt Æthelwolds velsignelser er også funnet i Ramseys velsignelser i Paris.[3] Det er en mulighet for at begge var skrevet av Godeman. Det er ikke sikkert hvilket manuskript som var det første, skjønt forskeren A. J. Prescott har argumentert for at Ramseys ble skrevet av Godeman, på ordre gitt til ham av Æthelwold, for at dette verket skulle bli sendt et annet sted; og at Æthelwold var så fornøyd med resultatet at han fikk gjort ytterligere en kopi for seg selv. Dumville har argumentert for at hybridteksten faktisk har sin opprinnelse fra før både Ramseys og Æthelwolds velsignelser. Hybridteksten var meget innflytelsesrik i England og Frankrike på 900- og 1000-tallet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Engelsk tekst: A bishop, the great Æthelwold, whom the Lord had made patron of Winchester, ordered a certain monk subject to him to write the present book . . . He commanded also to be made in this book many frames well adorned and filled with various figures decorated with many beautiful colours and with gold. This book the Boanerges aforesaid caused to be indited for himself . . . Let all who look upon this book pray always that after the term of the flesh I may abide in heaven Û Godeman the scribe, as a suppliant, earnestly asks this
- ^ Oxford, Bodleian Library, MS Bodley 579
- ^ Ramsey Benedictional, Paris, Bibliothèque Nationale, MS lat. 987
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- British Library Catalogue, oppslagene Arkivert 14. februar 2012 hos Wayback Machine., meget komplette oppslag med bibliografi og kommentarer
- Turner, D.H. i: Backhouse, Janet, Turner, D. H., & Webster, Leslie (red.): The Golden Age of Anglo-Saxon Art, 966-1066, s. 59 og videre, 1984, British Museum Publications Ltd, ISBN 0714105325
- Deshman, R. (1995): The Benedictional of Æthelwold, Studies in Manuscript Illumination, 9, Princeton.
- Temple, E. (1976): Anglo-Saxon Manuscripts 900-1066, 1976, no. 23 and ills. 85, 86, 88, 90, 91
- Warner, G. F. & Wilson, H. A. (1910): The Benedictional of St Æthelwold, Roxburghe Club, Oxford, – faksimile