Sangen til henne

Sangen til henne
orig. Sången till henne
	Martin Öhman
	Generell informasjon
Sjanger	Komedie
Utgivelsesår	1934
Prod.land	Svensk
Lengde	83 min.
Språk	Svensk
	Bak kamera
Regi	Ivar Johansson
Produsent	Stellan Claësson; (produksjonsleder)
Manusforfatter	Ivar Johansson
Musikk	Jules Sylvain
Sjeffotograf	Martin Bodin
Klipp	Edvin Hammarberg; Rolf Husberg
	Foran kamera
Medvirkende	Martin Öhman; Sickan Carlsson; Åke Jensen; Greta Woxholt
	Annen informasjon
Filmformat	Sort-hvitt
Prod.selskap	AB Svensk Filmindustri
Premiere	8. oktober 1934; (Royal, Stockholm, Sverige)
	Eksterne lenker
	IMDb

Sangen til henne (svensk: Sången till henne) er en svensk filmkomedie fra 1934 regissert av Ivar Johansson.^[1] Han skrev også manuset.^[1]

Norskfødte Greta Woxholt gjorde sin filmdebut i Sangen til henne. Senere i samme tiår spilte hun i britiske filmer under navnet Greta Gynt.

Sangen til henne ble spilt inn i Filmstaden i Råsunda. Noen scener ble filmet i Kungliga Teatern, Djurgården og Gamla Stan i Stockholm.^[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Märta Holm og Arne Wingård er forlovet med hverandre. Hun er ballettdanser på Kungliga Operan og han er en ung kjempende skuespiller som får småroller på et teater. Märta leser i ei avis om et sjalusidrama i Stockholm, hvor en ung mann drepte både sin forlovede og sin rival. Hun spør sin forlovede om han kunne bli sjalu på henne. Det fører til en livlig krangel og så forsoning. Under kveldens forberedelser på teatret flørter primadonnaen Liva Lundberg med Arne, men han besvarer det med kulde. På operaen forteller Märta for de andre kvinnelige danserne om hvor meget hun stoler på sin forlovede. Det går rykter blant jentene om at den stilige og syngende ungkaren Carlo Martin skal gjestespille der.^[1]

På operaen passerer Martin de kvinnelige ballettdanserne som står i en klump og som - på ert - dytter til Märta slik at hun havner rett i hans favn. Det gjør ham interessert i henne. På hotellet kan ikke Martin glemme Märta. Hans venn, Harry Händel fra Stockholm, forteller at man denne dagen slipper å repetere på operaen. Herrene går ut og får se Märta, mens hun står og kikker på et butikkvindu i Gamla Stan. De tar en spasertur i bakgatene. Når de støter på en ensom fiolinspillende gatemusikant, synger Martin for henførte lyttere i vinduene. Märta forteller at hun om noen minutter skal treffe noen utenfor operaen, og herrene kjører henne dit i en drosje. Det tas ikke nådig opp av den ventende Arne.^[1]

På teatret erter Liva ham for sangeren Martins popularitet, underforstått at Märta skulle kunne la seg bli påvirket. På operaen mottar hun en stor konfekteske fra Martin, og den deler hun med de andre jentene. Hjemme på hotellet er Martin så oppstemt at han bestiller 20 røde roser til Märta. Neste dag blir repetisjonen innstilt og det er strålende snøvær ute. Martin og Händel inviterer Märta og ei venninne på sledetur til Djurgårdsbrunns vertshus. Uheldigvis har Arne fri fra teatret. Han sitter allerede i vertshuset, går derfra og er senere uhøflig mot Märta når hun slår på tråden.^[1]

Liva lykkes i lokke med seg den sjalu Arne til danserestauranten Rondo etter at teaterforestillinn er slutt. Märta får vite dette og ber Martin om å invitere henne med seg dit. Märta og Arne stirrer kjølig på hverandre og fraterniserer ikke. Liva har det veldig trist med sin arge kavalér. Sammen med Martin reiser Märta i drosje etter Arne og Liva. Hun ber Martin om å synge for henne i drosjen, men av edelmot nekter han det. «Jag vill inte erövra en kvinna på det futtiga sättet,» svarer han. Han inviterer i stedet Märta, hennes mor og Arne til samme losje på operaen og håper å kunne synge seg til Märtas'kjærlighet . Det får motsatt virkning: Märta og Arne forsones.^[1]