Sandnessjøen kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sandnessjøen kirke
Sandnessjøen kirke
Foto: Knut Skorpen
OmrådeAlstahaug kommune
BispedømmeSør-Hålogaland bispedømme
Byggeår1882
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
Kirkerommet
Plasser380, eventuelt 600[trenger referanse]
Beliggenhet
Kart
Sandnessjøen kirke
66°01′09″N 12°37′05″Ø
Sandnessjøen kirke på Commons

Sandnessjøen kirke eller Stamnes kirke i Sandnessjøen er en korskirke i tre fra 1882 i Sandnessjøen i Alstahaug kommune, Nordland fylke. Den ligger godt synlig på en knaus og kalles også for «Helgelandsbruden».[1][2]

Kirkebyggdatabasen opplyser at den har 380 sitteplasser, Norsk kirkeleksikon oppgir 600.[1][3] Rødøy kirke ble et par år senere oppført med utgangspunkt i samme tegninger.[4][3] Grunnplanet er korsformet med «brutte hjørner» slik at dannes en åttekant. Koret fyller den ene korsarmen og det er gallerier i det øvrige tre armer.[1] Herredsstyret vedtok oppføring av ny kirke i 1879 og arbeidet ble utført etter tegninger av «byggmester Grinstad fra Vefsn». Grunnsteinen ble nedlagt i mai 1881 og kirken innviet i 31. juli 1882. Kirken ble da utstyrt med nytt orgel. Vinduene har spisse «buer», prekestol og døpefont er i samme stil som bygget. Antall sitteplasser ble i utgangspunktet oppgitt til 600.[5] Den er preget av nygotikk og sveitserstil. Den ble oppført etter tegninger av byggmester Markus Grenstad.[1]

Kirken har vernestatus som automatisk listeført kirke.[6] I 1861 vedtok regjeringen å gjør Stamnes kirke til sognets hovedkirke i stedet for Alstahaug.[5] I 2022-2023 skal bygget pusses opp for 10 millioner kroner.[7]

Tidligere kirker[rediger | rediger kilde]

Før 1768[rediger | rediger kilde]

Kirken på Sandnes er omtalt i Håkon Håkonsons saga der fortelles det at Jon Silke og Guttorm i Bjarkøy høsten 1239 hadde søkt tilflukt i kirken og ble drept da de kom ut. Denne kirken var trolig av det tre fordi sagaen forteller at den kunne brennes, og trolig en stavkirke i likhet med andre trekirker på den tiden. Kirken ble ikke brent i 1239 fordi Jon og Guttorm kom ut frivillig. Av sagaen fremgår også at kirken hadde to dører, en hoveddør i skipet og en sidedør i «sanghuset» (koret). I Trondhjems Reformats 1589 nevnes Sandnes som kapellsogn til Alstahaug med gudstjeneste hver syvende søndag. I 1644 ble det reiste en ny kirke eller den eksisterende ble omfattende reparert (kildene er ikke entydige). Trolig var det en korskirke i laftet tømmer med våpenhus i vestenden og sponkledd tak. I 1719 gikk Sandnes kapell sammen med andre kirker på Helgeland over til «missionskollegiet» og innredningen ble forbedret i løpet av århundret. I 1767 ble innbyggerne i Leirfjorden knyttet til Sandnes kapell. I 1768 ble det bygget ny kirke og tømmeret ble solgt til en privatperson, mens altertavle og ornamenter ble flyttet til den nye kirken.[5]

1768–1882[rediger | rediger kilde]

Stamnes fotografert av Axel Lindahl før 1890 da nåværende kirke var ny.

I 1768 ble kirkestedet flyttet til Stamnes gård som skal ha vært mer beleilig for menigheten. Det kan også ha vært en handelsmann som påvirket biskopen til å flytte kirken til sted som var mer beleilig for handelsvirksomheten. Presten klaget over at kirken var for stor og lå for langt fra folk. Det nye kirkestedet skal også ha vært mer utsatt for vær og vind. Nytt navn ble da Stamnes kirke. Fra mai 1767 arbeidet 16 mann med å reise kirken på Stamnes. Almuen bidro med litt pliktarbeid. I 1768 arbeidet 12 mann, og i 1769 arbeidet 5 mann med ferdigstilling av bygget. Biskop Gunerus innviet kirken våren 1770. Det var en korskirke i treverk, vel 30 alen i begge retninger (fra kordøren til våpenhuset, og mellom korsarmenes ender). Mellom østre og vestre kors var det 13 alen og mellom sørlige og nordlige 10 alen. Sakristiet var et tilbygg til koret og 5 ganger 6 alen. Våpenhuset var et tilbygg på 4 ganger 5 alen. Koret var adskilt fra skipet med et «piller-verk». Kirken hvilte på en grunnmur av stein og var bordkledd utvendig. Midt på hadde den et tårn med spir og vindpil av jern. Takket var dekket av rød pannestein og veggene var rødmalt (malingen var laget av brunrød farge tilsatt tran). Altertavlen var fra 1707 og hadde blitt forært av Peter Angell (onkel av Thomas Angell og svoger av Petter Dass). Kirken ble 8. januar 1775 truffet av lynet og brant ned til grunnen, og gjenoppbygget i 1778. Den ble senere beskrevet som en lys og romslig korskirke oppført i laftet tømmer.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d (no) «Sandnessjøen kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
  2. ^ Lillegaard, Leif B. (1982). Stamnes kirke : "Helgelandsbruden" : 1882-1982. Bergen: Beyer. ISBN 8299090806. 
  3. ^ a b Rasmussen, Alf Henry, red. (1993). Våre kirker: norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo. s. 177. ISBN 82-75-27022-7. 
  4. ^ Lillegaard, Leif B. (1984). Kirken vår ved havet: en reise gjennom Rødøy-kjerkas 100 år. Rødøy: Rødøy kirke. ISBN 8299123305. 
  5. ^ a b c d Brodahl, Joh.E.. (1916). Sandnes - Stamnes kirke. Bodø: Bodø bogtrykkeri. 
  6. ^ (no) «Stamnes kirkested / Sandnessjøen kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ Guttormsen, Marius Eriksen (20. juli 2022). «Bjørg gir 10 millioner kroner til oppussing av den lokale kirken: – Aldri følt meg fattigere av å gi». NRK. Besøkt 1. august 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sandnessjøen_kirke&oldid=24110152»