Hopp til innhold

San Sebastiano al Palatino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
San Sebastiano al Palatino
OmrådeRoma[1]
BispedømmeRoma bispedømme
Byggeår10. århundre
Arkitektur
Periodebarokkarkitektur
Beliggenhet
Kart
San Sebastiano al Palatino
41°53′23″N 12°29′19″Ø

San Sebastiano al Palatino, også San Sebastiano alla Polveria, offisielt San Sebastiano e Zotico, er en liten kirke i Roma. Den er titteldiakoni og var åsted for en konklave.

Kirken ligger i den X. romerske rione, Campitelli, i umiddelbar nærhet av Forum Romanum, ca 250 meter sørvest for Colosseum.

Opprinnelig het kirken Santa Maria in Pallaria. Dette viser til det palladion i Troja som ifølge legenden Aeneas røvet og som han så skulle ha bragt til Roma - fra Vestatempelet til Elagabals tempel. Det forestilte gudinnen Minerva.

Dette tempelet ble bygget av keiser Elagabal på en stor terrasse på Clivus Palatinus som går tilbake til republikansk romertid. Den hellige Sebastian skal ifølge overleveringen ha lidd martyrdøden på Gradus Helagabali (Elagabals trapper). Derfor ble kirken bygget over deler av det gamle tempelet. Utgravninger i området rundt har avdekket deler av anlegget.[2]

Den første kirken på stedet er fra 900-tallet, eller tidligere.[3]

Den lille kirken var stedet der man den 24. januar 1118[4] hemmelig holdt konklave og valgte pave Gelasius II.[3] Det kirkerettslig gyldige skjønt hemmelige konklavet var her ettersom man fryktet at keiser Henrik V ville blande seg inn. Umiddelbart etter valget brøt keiserens håndtlanger Cencius Frangipani ned portene, mishandlet den nyvalgte pave og la ham dagen etter i lenker.[4]

Pave Urban VIII lot den da forfalne kirke restaurere eller snarere gjenoppbygge i 1624, barokk stil. En kunstner ble gitt fri hender i utformingen av altertavlen som skildrere den hellige Sebastians martyrium med åtte figurer.[5] Arkitekt for den nesten helt ut barokke nye kirke var Luigi Arrigucci.

Kirken har sitt andre tilnavn fra et kruttlager som de franske styrker hadde nær ved i napoleonsk tid.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ catalogo.beniculturali.it[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Coarelli, Rom – Ein archäologischer Führer, s. 178–180.
  3. ^ a b Rosendorfer: Kirchenführer Rom, s. 239.
  4. ^ a b Kühner: Lexikon der Päpste, a. 90.
  5. ^ Tomann (red.): Die Kunst des Barock, s. 374.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Filippo Coarelli: Rom – Ein archäologischer Führer. Neubearbeitung von Ada Gabucci. Zabern, Mainz 2000, ISBN 3-8053-2685-8, S. 178–180.
  • Hans Kühner: Lexikon der Päpste von Petrus bis Paul VI. Claasen Verlag, Stuttgart und Zürich (o. Jahrg.).
  • Herbert Rosendorfer: Kirchenführer Rom. 3., aktualisierte Auflage. Edition Leipzig, Leipzig 2005, ISBN 3-361-00485-3.
  • Rolf Tomann (red.): Die Kunst des Barock: Architektur, Skulptur, Malerei. Könemann, Köln 1997, ISBN 3-89508-991-5.
  • Johann M. Wiesel: Rom. Ein Kunst- und Reiseführer. 4. Aufl., Kohlhammer, Stuttgart 1966.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]