Samuel Johnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Samuel Johnson
Født18. sep. 1709[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lichfield (Staffordshire)[5][6][7]
Død13. des. 1784[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
London[8][6]
BeskjeftigelseLeksikograf, lingvist, lyriker,[9] litteraturhistoriker, skribent,[10] lærer, litteraturkritiker, biograf, essayist, politiker, oversetter, bokhandler
Akademisk gradMaster of Arts (1755) (utdannet ved: University of Oxford)[7]
Legum Doctor (1765) (utdannet ved: Trinity College)
Legum Doctor (1775) (utdannet ved: University of Oxford)
Utdannet vedPembroke College (1728–1731)[7]
King Edward VI College Stourbridge
King Edward VI School
EktefelleElizabeth Porter (1736–)
FarMichael Johnson[7]
MorSarah Ford[7]
PartiTory (tema for: Samuel Johnson's political views)
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
GravlagtWestminster Abbey[7]
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[11][12]
Notable verkA Dictionary of the English Language
Signatur
Samuel Johnsons signatur
Samuel Johnson på Commons

Samuel Johnson, som regel referert til som dr. Johnson, (født 7. septemberjul./ 18. september 1709greg., død 13. desember 1784) var en av Englands fremste og mest innflytelsesrike forfattere, diktere, essayister, biografer, leksikografer og litteraturkritikere på 1700-tallet.

I årene som fulgte hans død begynte Johnson å bli anerkjent som å ha hatt en varig påvirkning på litteraturkritikken, og selv som den eneste store kjenner og kritiker av engelsk litteratur.[13] Etter ni år med arbeid ble hans A Dictionary of the English Language («Ordliste over det engelske språk») utgitt i 1755. Det hadde langtrekkende effekt på moderne engelsk og har blitt beskrevet som «et av de største enkeltmannsprestasjoner» innenfor forskningen.[14] Verket brakte Johnson popularitet og suksess og ble stående enerådende helt til Oxford English Dictionary kom ut først 150 år senere.[15]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Lichfield i Staffordshire, og flyttet i 1737 til London sammen med vennen og skuespilleren David Garrick. Fra 1750 til 1752 utgav Johnson det ukentlige magasinet The Rambler, som primært bestod av hans egne essays, særlig om religiøse og moralske emner. I 1755 utkom hans største verk, og det som han er best husket for, A Dictionary of the English Language, den første, og meget innflytelsesrike, ordboken over det engelske språk. I 1758 påbegynte han utgivelsen av en ny essay-serie, kalt The Idler, som utkom ukentlig inntil 1760.

I 1763 møtte Johnson den unge James Boswell, som på kort tid ble en av hans nærmeste venner og senere hans biograf. Boswells The Life Of Samuel Johnson bidro både til å sikre kjennskapen til Johnson for ettertiden, men står også som et stort litterært verk i seg selv, som stadig regnes som en av de fineste biografier på det engelske språk.

I 1773 reiste Johnson og Boswell rundt på øyene vest for Skottlands kyst. Om denne reisen utgav han A Journey to the Western Islands of Scotland.

Johnson var en av sin tids mest kjente melankolikere. «Den som forvandler seg til et dyr, slipper plagen ved å være menneske,» uttalte han. Ettertiden har tilskrevet ham ulike diagnoser, som schizofreni, Tourettes syndrom og depresjon. Selv oppfattet han seg som en melankoliker av den hypokondriske typen, med angsten borende inn i kroppen. Han beskrev selv melankolien sin som «morbid», og ble da også oppfattet som ytterst bisarr av omgivelsene. Han skar uavlatelig grimaser, hadde spasmer og tics, mumlet, tygget, gav fra seg smaske-, grynte- og klukkelyder, og på vei nedover gaten foretok han plutselige piruetter og plukket manisk på alt han passerte. Lord Chesterfield beskrev ham som «en respektabel hottentott». Johnson kunne bare gå over en dørstokk i en bestemt skritt-rekkefølge, og humøret hans svinget mellom det maniske og det letargiske, hvor han lå livløs i sengen sin til langt ut på ettermiddagen. Han var besatt av døden, men ikke nedtrykt, og som skribent var han ytterst produktiv.[16]

Johnson døde i 1784 og ligger begravet i Westminster Abbey.

I boken According to Queeney forteller Beryl Bainbridge om det siste året av Johnsons liv, sett gjennom øynene til Queeney. Boken er blitt karakterisert som fiksjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Samuel-Johnson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 29195[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Джонсон Сэмюэл, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f The Life of Samuel Johnson (Penguin Classics 1979 edition)[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118558161, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ http://www.bbc.co.uk/news/magazine-18296086.
  10. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12035041v; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12035041v.
  12. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 34734179, Wikidata Q16744133 
  13. ^ Winters, Yvor (1943): The Anatomy of Nonsense, Norfolk, Conn.: New Directions, OCLC 191540, s. 240
  14. ^ Bate, Walter Jackson (1977): Samuel Johnson, New York: Harcourt Brace Jovanovich, ISBN 0-15-179260-7, s. 240
  15. ^ Lynch, Jack (2003): «Introduction to this Edition» i: Lynch, Jack: Samuel Johnson's Dictionary, New York: Walker & Co, ISBN 0-8027-1421-8: s. 1–21 (side 1)
  16. ^ Johannisson, Karin (2010): Melankolske rom, forlaget Cappelen Damm, Oslo, ISBN 978-82-02-32188-8; s. 45

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Samuel_Johnson&oldid=20717133»