Samkjøring (elektrisk energiforsyning)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De forskjellige samkjøringsområdene i dagens Europa som har synkroniserte nett. Det vil si at frekvensen i kraftsystemet er den samme innenfor hvert område med lik farge.

Samkjøring i elektrisitetsforsyningen vil si at to eller flere kraftverker har forbindelse med hverandre og forbrukerne via kraftledninger.

Denne driftsformen gir optimal utnyttelse av kraftsystemet, blant annet ved at det fås redundans, eller gjensidig reserve ved for eksempel havarier, utnyttelse av ulik nedbørforhold for vannkraftverk med stor geografisk spredning,[1] samt en utnytte de kraftlinjene som allerede er bygget når det etableres et nytt kraftverk.[2]

Når to eller flere generatorer i et kraftsystem for vekselstrøm er sammenkoblet kalles dette for synkronisme, det vil si at frekvensen alle steder i nettet er lik. Dette utnyttes blant annet til å fordel produksjonen av effekt og energi i systemet. Vanligvis er skjer samkjøringen innenfor en region, et land (eks.: Foreningen Samkjøringen), eller mellom mange land (eks.: Nord Pool), der en stort antall kraftverker er sammenkoblet. Dette skjer gjerne via et sentralnett, som er betegnelsen på kraftlinjer med svært høy spenning. Kartet øverst til høyre viser hvordan de europeiske landene er koblet sammen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skarheim, Øystein (1988). Kraftuttrykk. Oslo: Statkraft. ISBN 8299168619. 
  2. ^ Hove, Arne (1963). Hva er samkjøring?. Universitetsforlaget. s. 55.