Samisk språkhistorie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Samisk språkhistorie, historien til samisk, går tilbake til det finsksamiske urspråket, i lag med de østersjøfinske språka.

Det finsksamiske urspråket[rediger | rediger kilde]

Det finsksamiske urspråket ble snakket i den vestlige delen av det uralske språkområdet før uralerne kom i kontakt med baltiske og germanske jordbrukere.

Lydendringar[rediger | rediger kilde]

Det rekonstruerte lydsystemet[rediger | rediger kilde]

Det er mulig å rekonstruere dette vokalsystemet for ur-finsk-samisk (her og i resten av artikkelen blir de rekonstruerte formene presentert med det finsk-ugriske lydalfabetet):

Korte vokaler Lange vokaler
Høy i ʉ u
Mid e o
Lav æ a

Vokalsystemet i finsk har endret seg relativt lite, sammenlignet med utgangspunktet:


Vokaler Diftongerte lange vok.
Høy i ü u ie uo
Mid e ö o
Lav ä a

Nordsamisk, på sin side, har fått et femvokalsystem (et seksvokalsystem, med fremre /á/ i noen dialekter), og flere diftonger:

Vokaler Diftongerte lange vok.
Høy i u ie uo
Mid e o ea oa
Lav a


For det finsk-samiske urspråket kan vi rekonstruere dette konsonantsystemet:

Lab Alv Pal Retr Vel
p t k
c
s ʃ ʂ
δ δ´
v j
m n ŋ
l
r


Moderne samisk har et konsonantsystem som skiller seg lite fra utgangspunktet:


Lab Alv Pal Retr Vel Far
p t k
c č
s š h
ϑ/δ
v j
m n ń ŋ
l
r


Moderne finsk, på sin side, har gått gjennom flere endringer, og har mistet både palatale og retroflekse konsonanter:


Lab Alv Pal Retr Vel Far
p t/d k
s h
v j
m n ŋ
l
r

Endringer i vokalsystemet[rediger | rediger kilde]

Ur-samisk-finske høye korte vokaler[rediger | rediger kilde]

Ur-finsk-samisk kort /u/ har blitt til /o/ i samisk:

finsk nordsamisk urfinsksamisk betydning
purra borrat *pure- ete, bite
tuli dolla *tule- eld
ulko- olgo- *ulko- ute-
purje borjjas *purješ segl
putki boska *puč̣ke røyr
puhua bossut *pušo- snakke
tuntea dovdat *tumte- kjenne
kutea gođđat *kuδe gyte
lukea lohkat *luke- lese, rekne
usko osku *usko- tru
kusi gožža *kunśe piss

I eldre finske lånord i samisk ser vi samme vokalendringa: kumma < gopmi «under, spøkjelse», kuitenkin < goitge «likevel», kuva < govva «bilete», mutka < mohkki «sving», murhe < moraš «sorg». I yngre lån er det ikkje ei slik vokalendring, her tilsvarer finsk /u/ samisk /u/: kunnia > gudni «ære», kuru > gurra «søle», muistaa > muitit «hugse», mutta > muhto «men», runko > ruŋku «stamme», surkea > surgat «ynkeleg», uhata > uhkidit «truge».

Ur-finsk-samisk kort /i/ har blitt til /a/ i samisk:

finsk nordsamisk urfinsksamisk betydning
nimi namma *nime namn
silmä čalbmi *śilmɑ̈ auge
ilma albmi *ilmɑ luft, himmel
pilvi balva *pilve sky
pistää bastit *pis-tɑ̈- stikke
kire- garas *kiri- stram, hard
ikä jahki *ikɑ̈ alder, år
kiro garru *kirɑ hard
liki lahka *liki nær
miniä mannji *mińɑ̈ svigerdotter
rinta raddi *rintɑ bryst
viti vahca *viče


I gamle lånord frå finsk til samisk har vi den samme lydovergangen: hinta > haddi «pris», silta > šaldi «bru», viha > vašši «hat».

I nyare lånord tilsvarer finsk /i/ samisk /i/: pila > billi «spøk», pistää > bistit «stikke», tila > dilli «tilstand», kirja > girji «bok», kirkko > girku «kyrkje», hirmu > hirbma «ofseleg», ilma > ilbmi «luft», ihme > imaš «under, rar», itää > ihtit «spire», niska > niski «nakke», risti > rista «kross», sitkeä > siŧkat «seig».


Ur-finsk-samisk kort /y/ har blitt urunda og gått gjennom samme utvikling som /i/:

finsk nordsamisk urfinsksamisk betydning
kynsi gazza *künče negl, klo
yskä aski *üskɑ hoste, bryst
ydin ađa *üδem kjerne
pyrkiä bargat streve etter
syksy čakča *śükśi haust
syli salla *süli fang

I gamle lånord har vi samme lydovergang syntyä > šaddat «bli». Samisk har ikke /y/, så i nyere finske lånord blir finsk /y/ til samisk /i/:

pysyä > bissut «forbli», kypsyä > giksat «bli mogen», hylätä > hilgut «forkaste», ymmärtää > ipmirdit "forstå.


Samanfatningsvis kan vi si at de høye vokalene har blitt lave vokaler, høy bakre rundet /u/ har blitt midtre rundet /o/, mens høy fremre urunda /i, (y)/ har blitt lav urunda /a/.

Ur-samisk-finn midtre korte vokaler[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av midtre ur-samisk-finske vokaler skiller seg fra den for de høye vokalene ved at den er avhengig av vokalkvaliteten i andre stavelsen.

finsk nordsamisk urfinsksamisk tyding
mennä mannat *mene-
lehti lasta *lešte blad
veri varra *vere blod
pelätä ballat *pele- frykte
pestä bassat *pese vaske
tehdä dahkat *teke- gjere
vene fanas *veneš båt
keski gaska *keske midt
elää eallit *elɑ̈- leve
mela mealli *melɑ åre, finne
keino geaidnu *kejno veg, måte
petäjä beahci *pečɑ̈ furu
kesä geassi *kesɑ̈ sommar
kertaa geardi *kertɑ gong
neljä njeallje *ńeljɑ̈ fire

Ur-finsk-samisk *e blir til a i ord som hadde fremre vokal *e i andre stavelsen, men til een i ord som hadde bakre vokal *a, *ᴖ i andre stavelsen.

I eldre lånord blir *e til ea, uavhengig av vokalen i andre stavinga: terve > dearvvas «sunn», meri > mearra «hav», kerjetä > geargat «rekke, nå», henki > heagga «ande», heittää > heaitit «kaste, slutte», leski > leaska «enkje», neuvo > neavvu «råd», selkä > sealgi «rygg».


finsk nordsamisk urfinsksamisk tyding
koski guoika *kośke stryk
lohi luossa *loše laks
onki vuogga *oŋke fiskekrok
soida čuodjat *śoje- ringe
solmu čuolbma *śolme knute
tohtia duostat *tošte- våge
tosi duohta *tote sann
koskea guoskat *koske røre
sormi suorbma *sorme finger
kota goahti *kota telt, hytte
oksa oaksi *oksa grein
torua doarrut *toro- slåss
kotka goaskin *kočka ørn
loma loapmi *loma opnimg
noita noaidi *nojta heks, trollmann
oiva oaivi *ojva hovud
olka oalgi *olka skulder
torjua doarjut *torjo- hindre

Ur-finsk-samisk *o blir til uo i ord som hadde fremre vokal *e i andre stavelsen, men til oa i ord som hadde bakre vokal *a, *ᴖ i andre stavelsen.

I eldre lånord blir *o til oa, uavhengig av vokalen i andre stavinga: pohja > boaššu «botn», toimi > doaibma «handling», hoppu > hoahppu «travelheit», loppu > loahppu «slutt», oppia > oappat «lære», osa > oassi «del», sopia > soahppat «høve».

Ur-samisk-finn korte lave vokakar[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av ur-finsk-samisk er også avhengig av vokalen i neste stavelse.

finsk nordsamisk urfinsksamisk tyding
käsi giehta *käte hand
käki giehka *käke gauk
jää jiekŋa *jɑ̈ŋe is
pälvi bievla *pɑ̈lve barmark
kärsiä gierdat *kɑ̈rte- å li
väki viehka *wɑ̈ke folk; ganske mykje
äimä áibmi *ɑ̈jmɑ̈ nål
järvi jávri *jɑ̈rvɑ̈ innsjø
väylä fávli *vɑ̈vlɑ̈ (skips)lei
lämsä lávži *lɑ̈mśɑ̈ lasso
häme sápmi *šɑ̈mɑ̈ Tavastland, Sameland
sappi sáhppi *sɑ̈ppɑ̈ galle
päivi beaivi *pɑ̈jvɑ̈ dag, sol
nälkä nealgi *nɑ̈lkɑ̈ svolt

Der vokalen i andre stavinga var *e ble til ie, mens foran i andre stavinga vart til á. Noen enkeltord (som beaivi, nealgi) fikk rotvokal ea trass i at vokalen i andre stavinga var .


Ur-finsk-samisk *a skiller seg fra ved at den alltid blir til uo, uavhengig av vokalen i andre stavelse.

finsk nordsamisk urfinsksamisk tyding
kala guolli *kɑlɑ fisk
pato buođđu *paδo dam
palaa buollit *pɑlɑ bit
para- buorre *pɑrɑ- god
seisoa čuožžut *śɑnśɑ- stå
sata čuohti *śɑtɑ hundre
tanner duottar *tɑnter fjell, vidde
kantaa guoddit *kɑntɑ- bere
kaimaa guoibmi *kɑjmɑ namnebror, kamerat
jalka juolgi *jɑlka fot
marja muorji *mɑrjɑ ber
rauta ruovdi *rɑvtɑ jarn
heinä suoidni *šɑjnɑ høy
halla suoldni *šɑlnɑ frost, tåke
ajaa vuodjit *ɑjɑ- køyre
valka- vuolgit *vɑlkɑ- dra


Ur-finsk-samiske lange høye vokaler[rediger | rediger kilde]

Ur-finsk-samisk lang *i og *u blir kort i og u i samisk.

finsk nordsamisk urfinsksamisk tyding
viisi vihtta *vīte fem
piiri birra *pīre ring, om
kiinteä gitta fast
(szén) čitna śīne kol
kuulla gullat *kūle- høyre
juoda juhkat *jūke- drikke
muu+mpi nubbi *mūmpa annan
kuunnella guldalit *kūle- høyre på
kuusi guhtta *kūte seks
soutaa suhkat *sūke ro

Ur-finsk-samiske lange midtre vokaler[rediger | rediger kilde]

Ur-finsk-samiske midtre vokaler diftongeres i både samisk og finsk, til ie, og til uo. Merk at f.eks. estisk ikke har gått gjennom den samme overgangen, her varmer det keel, leem, meel, noor, soon.

finsk nordsamisk urfinsksamisk tyding
kieli giella *kēle språk
liemi liepma *lēme (kjøtt)kraft
mieli miella *mēle sinn
nɛŕ (mdv) nierra *nēre kinn
niellä njiellat *nēle- svelgje
tuomi duopma *tōme hegg
suoltaa čuoldit *ćōlta- skilje
suomu čuopma *sōmu fiskeskinn
nuori nuorra *nōre ung
nuoli njuolla *nōle pil
suoni suotna *sōne (blod)åre
vuolla vuollat *vōle- høvle



Ur-finsk-samiske vokaler i andre stavelse[rediger | rediger kilde]

I andre stavelsen hadde den ur-finsk-samiske grunnspråket fire vokaler, e, o, ä, a.

finsk nordsamisk urfinsksamisk tyding
pilvi balva *pilve
tuntea dovdat *tumte-
käsi giehta *kēte
pato buođđu *pɑδo
toruma doarrun *toro+mɑ
ulompi olgut *olgᴖ̄mbᴖ̄
setäni čeahcán śeč̣ɑ̈me
kantanut guoddán kɑntɑ+me
päivänne beaivvádat pɑ̈jvɑ̇̃nde̮k̀e̮
parannus buorádus pōrɑ̇̄mdus


Endringer i konsonantsystemet[rediger | rediger kilde]

Den ur-finsk-samiske konsonantsystemet er repetert nedenfor.


Lab Alv Pal Retr Vel
p t k
ć č
s ś š
δ δ´
v j
m n ń ŋ
l
r


Ordinitiale konsonanter[rediger | rediger kilde]

Initialt i ordet er de fleste konsonantene de samme i moderne samisk (uaspirert /p, t, k/ skrives b, d, g i nord-, lule og sørsamisk):

finsk nordsamisk urfinsksamisk tyding
pilvi balva *pilve sky
tuntea dovdat *tumte- kjenne
käsi giehta *kēte hand
mieli miella *mēle sinn
nuori nuorra *nōre ung
niellä njiellat *ńēle- svelgje
liemi liebma *lēme (kjøtt)kraft
rinta raddi re̮ntē bryst
viisi vihtta *vīte fem
juoda juhkat *jūke- drikke


To grupper av konsonanter har hatt en helt annen utvikling, både i samisk og finsk, nemlig sibilantane og affrikatane.

finsk nordsamisk urfinsksamisk betydning
heinä suoidni šɑjnɑ høy (tørt gress)
syli salla süle fang
silmä čálbmi śilmɑ øye
solmu čuolbma knute
sontu cuožža

Utviklingen fra ur-finsk-samisk til moderne finsk og samisk kan bli satt opp på denne måten:

Utvikling av sibilantar og affrikater fra ur-finsk-samisk til samisk (venstre) og finsk (høyere)

Sibilantar og affrikater blir dermed viktige kriteriene for å avgjøre om ord er lånord eller ikke, og om de i-er tilfeller er gamle eller unge. Hvis et ord på h i finsk har h i samisk også, vet vi at det er lånt inn i samisk, jf. fi. ´´hinta´´ sm. ´´háddi´´"pris.

Utvikling av konsonantene i mellomposisjon[rediger | rediger kilde]

Mellom vokaler har konsonantsystemet gått gjennom store endringer i både finsk og samisk, på grunn av utviklingen av stadievekslingssystemet.

Kronologisk sammenfatning[rediger | rediger kilde]

Kvalitative endringer

1. V[høy, fremre] > V[midtre, fremre, urunda]

    • *i, *ü > *ḙ
    • *nime > *nḙmḙ, *püšɑ̈ > *pesɑ

2. V[midtre] > V[lå] / _ C V[lå]

    • *e > *ɛ, *o > *ᴖ
    • *pesɑ > *pɛsɑ̇, *kotɑ > kᴖtɑ

3. *e > *e̮ / _ C e̮

    • *være > *ve̮re̮,

4. V[åpen] > V[midtre] / _ C V[midtre]

    • *ɑ̈ > *e, *kɑ̈te > *kete̮, *a > *o, *lɑkte > *lokte̮

5. *ɑ̈ > *ɑ̇, *ɑ > *o / _ C[åpen]

    • *ɑ̈jmɑ̈ > *ɑ̇jmɑ̇, *kɑlɑ > *kolɑ

Ytre samisk språkhistorie[rediger | rediger kilde]

Samisk ble skriftfesta i 1619, som det fjerde av de uralske språkene, etter ungarsk, kommet, finsk og estisk. De første tekstene var religiøse tekster på pitesamisk.

Utviklingen av skriftspråk for de samiske språkene har vært separat i de fire ulike landene, først etter andre verdenskrigene fikk vi ortografier over riksgrensene, først nordsamisk (Norge-Sverige) i 1948, deretter sørsamisk og lulesamisk, og til slutt nordsamisk for Norge, Sverige og Finland i 1979.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Korhonen, Mikko 1988: The history of the Lapp language. Sinor, Denis: The Uralic languages. Description, history and foreign influences. Leiden: E.J. Brill. s. 264-278.
  • Korhonen, Mikko: Johdanto lapin kielen historiaan. Helsinki: SKS.
  • Sammallahti, Pekka 1989: A Linguist Looks at Saami Prehistory. Acta Borealia, vol 6, (s. 3-11).
  • Sammallahti, Pekka 1998: The Saami languages. An introduction. Karasjok: Davvi girji

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]