Salvatore Baccaloni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Salvatore Baccaloni
Født14. apr. 1900[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
RomaRediger på Wikidata
Død31. des. 1969[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
New YorkRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger, operasangerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Italia (19461969), Kongedømmet Italia (19001946)Rediger på Wikidata

Salvatore Baccaloni (født 14. april 1900 i Roma, død 31. desember 1969 i New York City) var en italiensk operasanger, bass, ofte betraktet som den største buffoartist på 1900-tallet.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Baccaloni ble født i Roma. Etter skolegang ved det Sixtinske kapells sangskole fra syv-års alder,[5] studerte han stemmebruk hos den anerkjente barytonsanger Giuseppe Kaschmann (Josip Kašman, 1847–1925) og kastet tilside alle sine ambisjoner om å bli arkitekt. Han hadde sin profesjonelle debut som "Bartolo" i Barbereren i Sevilla ved Romas Teatro Adriano i 1922.

Han sang for første gang i La Scala i Milano in 1926, i Ildebrando Pizzettis Debora e Jaele. Opprinnelig sang de vanlige bass partier, slik som Raimondo i Lucia di Lammermoor og Sparafucile in Rigoletto. Likevel, etter råd fra La Scalas dirrigent, Arturo Toscanini, bestemte han seg til å spesialisere seg i de komiske rollene. Han gjorde et uutslettelig inntrykk som "Leporello" i Don Giovanni, Dulcamara i L'elisir d'amore, den lille skikkelsen,i Don Pasquale, Varlaam i Boris Godunov, den lille skikkelsen iFalstaff og den lille karakteren i Gianni Schicchi. Baccaloni sang også andre roller, som Benoit i La bohème og kirketjeneren i Tosca, fylte dem med masse humor på scenen. Han skapete flere operatroller i tillegg, også den som L'uomo di legge (dommeren) in Umberto Giordanoss Il re (i La Scala i 1929) og deler av Riccardo Zandonais La Farsa amorosa (Rome, 1933) og Vigna av Guerrini (Roma 1935).

Internasjonal karriere[rediger | rediger kilde]

Baccaloni kunne notere seg en suksessfull internasjonal karriere, så vel som han fikk debutere i Londons Kongelige opera, Covent GardeninTurandot Turandot i 1928; ved Chicagos Lyric Opera som Melitone i La forza del destino i 1930; ved Glyndebourne Festival som Alfonso i Così fan tutte i 1936; ved San Franciscos Opera som Leporello i 1938; og ved Metropolitan Opera den on 7. desember 1940, a Bartolo i The Marriage of Figaro. Han ble ved "Met" frem til 1962.

Baccaloni hadde også sitt eget his operaselskap, Baccalino Co., som han turnerte med USA på 1940-tallet.

Baccaloni sang også ofte i Philadelphia ved flere opera selskaper fra 1951 frem til 1966. Han hadde sin debut med Philadelphia Civic Grand Opera Company i 1951 i tittelrollen i Don Pasquale, hans debut med Philadelphia Grand Opera Company i 1956, a Benoît/Alcindoro La Bohème, og hans debut med Philadelphia Lyric Opera Company i 1959, som Benoît/Alcindoro.

Salvatore Baccaloni er sett på som en som har hatt den fineste bassrollen i sin tid. Tett bygget (til tider veide han mer enn 300 pund),[6] var han i besittelelse av en rik og reasoant stemme, forbundet med en impeccable diksjon, og i sine beste år, 1925–50 en a commendable grad av musikalit. Likevel, han kunne også vise mangel på å vise kunstnerisk selvkontroll fra tid til annen da han "bodde"' på scenen, på grunn av overflod av sitt talent. Baccaloni døde i New York City, nyttårsaften 1969 i en alder av 69 år. Hans stemme er bevart på utallige plater, mange er blitt utgitt på nytt som CD-plater. Han deltok også i flere filmer på 1950- '60-tallet. Den 27. april 1959, spilte han seg selv i Make Room for Daddy med Danny Thomas

Sources[rediger | rediger kilde]

  • Alain Pâris, Dictionnaire des interprètes et de l'interpretation musicale au XX siècle (2 vols), Ed. Robert Laffont (Bouquins, Paris 1982, 4th Edn. 1995, 5th Edn 2004). ISBN 2-221-06660-X
  • D. Hamilton (ed.),The Metropolitan Opera Encyclopedia: A Complete Guide to the World of Opera (Simon and Schuster, New York 1987). ISBN 0-671-61732-X
  • Roland Mancini and Jean-Jacques Rouveroux, (orig. H. Rosenthal and J. Warrack, French edition), Guide de l’opéra, Les indispensables de la musique (Fayard, 1995). ISBN 2-213-59567-4

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 1545414, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave 7086540, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6wx220s, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Columbia Record Catalog 1943. Bridgeport, Connecticut: Columbia Records. 1943. s. 406. 
  6. ^ Columbia Record Catalog 1943. Bridgeport, Connecticut: Columbia Records. 1943. s. 405. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]