Salvator mundi (Leonardo)

Salvator mundi (Leonardo)
Kunstner		Leonardo da Vinci, Leonardeschi
Sjanger		religiøs kunst
År		ca. 1500 (Julian)
Dimensjoner		657 × 454
Plassering		Plassering er ukjent
Material(er)		oljemaling, valnøttspanel, Valnøttslekta
Betydningsfull hendelse		auksjon (15. november 2017), auksjon (1958), restaurering (2007)

Kristi hender, hårets krøller og draperiene hans er godt bevart, nær sin opprinnelige tilstand

Tegn på at Leonardo har forandret hånden er synlige i venstre håndflate vist gjennom den gjennomsiktige kulen

Salvator Mundi, fotografi fra 2006–07, etter rengjøring

Salvator Mundi (latin for verdens frelser) er betegnelsen på et maleri som av noen eksperter helt eller delvis er tilskrevet Leonardo da Vinci. Andre eksperter har stilt spørsmål ved om dette er Leonardo da Vincis verk.

Maleriet viser Jesus Kristus i anakronistisk blå renessanseantrekk, som gjør en velsignende gest med høyre hånd, mens han holder en gjennomsiktig, ikke-brytende krystallkule i venstre, som signaliserer hans rolle som Salvator Mundi.

Maleriet ble solgt på auksjon for 450,3 millioner amerikanske dollar den 15. november 2017 av Christie's i New York til prins Badr bin Abdullah bin Mohammed bin Farhan Al Saud, og satte dermed en ny rekord for det dyreste maleriet som noen gang er solgt på offentlig auksjon.

Motivet

Maleriet viser en mann med høyre hånd hevet i en velsignelse. På mannens venstre håndflate hviler en kule som skal forestille jordkloden Mannen sees rett forfra, og verket fremstår som et portrett i halvfigur, der den portretterte ser ut til å møte betrakterens blikk. Motivet er velkjent fra europeisk kristen ikonografi, som en fremstilling av Jesus Kristus i . Dette er et motiv som ble brukt av en rekke kunstnere i renessansen; det kalles «salvator mundi», som er latin for «verdens frelser». Blant andre kjente verker med samme motiv er malerier av Jan van Eyck, Hans Memling, Albrecht Dürer og Tizian.

Maleriet

Maleriet kombinerer renessansens naturalisme (det levende ansiktet, den realistiske hånden) med middelalderens ikoniske frontale Kristus-bilder. Resultatet er en Kristus som både er menneskelig og kosmisk, en frelser som ser rett på betrakteren og samtidig holder hele universet i sin hånd.

Øynene som er rettet fremover har et mildt, nesten fjernt uttrykk som gir en følelse av en blanding av menneskelig nærhet og guddommelig distanse eller transe. Figuren er plassert sentralt, nesten ikonaktig, med en streng balanse mellom høyre og venstre side.

Høyre hånd er løftet i en tradisjonell velsignelsesgest med to fingre opp, to bøyd. Venstre hånd holder en krystallkule som symboliserer kosmos, universet som Kristus hersker over. Leonardo malte den som en klar, men ikke optisk korrekt sfære for den viser ingen forvrengning av Kristi hånd bak kulen. Dette er merkelig etter som Leonardo var en meget lærd mann og burde være kompetent til å male den korrekt. Men eksperter har tolket dette som et bevisst valg, en påminnelse om at dette ikke er en naturvitenskapelig fremstilling, men et teologisk symbol. Vanligvis holder figuren i kristne religiøse malerier en klode i hånden, ikke en krystallkule. Derimot er det i malerier fra asiatiske religionene ofte malt en cintāmaṇi som figuren holder i venstre hånd. I kulen er det tre lyse punkter som enkelte som tror på antikke astronauter ser på som en henvisning til de tre stjernene Alnitak, Alnilam og Mintaka i stjernebildet Orion.

Kristus er kledd i en mørk, nesten svart tunika, med et dypblått, ultramarint kappeplagg. Ultramarin var på Leonardos tid det dyreste pigmentet, laget av lasurstein, og ble ofte brukt for å signalisere det hellige. Over kappen er det gyldne broderier i korsformede mønstre, malt med subtile høylys. Bakgrunnen er mørk, nesten helt svart, uten landskap eller arkitektur. Dette isolerer figuren og gir en ikonisk, tidløs virkning.

Det er malt med oljemaling, med bindemiddel valnøttolje (ikke linolje, som var mer vanlig i Nord-Europa), på valnøttpanel og er ca. 65 × 45 cm.

Omtrent tretti kopier og varianter av verkene til elever og tilhengere av Leonardo er identifisert. To antas å ha blitt laget i løpet av Leonardos levetid. To forberedende skisser, kritt- og blekktegninger, av draperiet av Leonardo finnes i den britiske kongelige samlingen.

Historikk

Kunsthistorikere har foreslått flere muligheter for når verket ble utført og hvem kunstneren kan ha vært. Christie's uttalte at maleriet sannsynligvis ble bestilt rundt 1500 av kong Ludvig XII av Frankrike. Det kom sannsynligvis til England med Henrietta Maria av Frankrike i 1625 da hun giftet seg med Karl I av England. Maleriet ble oppført i 1649 som en del av Karl Is samling, og ble senere solgt på auksjon av sønnen til hertugen av Buckingham og Normanby i 1763, hvoretter det forsvant.

Det ble sporet tilbake til et kjøp i 1900 av den britiske samleren Francis Cook. Maleriet ble skadet av et restaureringsforsøk og var da antatt å ha blitt malt av da Vincis etterfølger Bernardino Luini. Francis Cooks etterkommere solgte det på auksjon i 1958 for £45. I 2005 ble maleriet kjøpt opp for 1175 dollar av et konsortium som inkluderte Robert Simon, en spesialist på gamle mestere. Det ble lenge antatt å være en kopi av den tapte original tilslørt med overmaling. Det hadde blitt kraftig overmalt, noe som fikk det til å se ut som en kopi, og ble beskrevet som et «vrak, mørkt og dystert».

Maleriet var festet på et marouflage-panel; marouflage er en teknikk der et maleri limes fast til en stiv plate for å stabilisere det. Treplaten var sterkt angrepet av vedborende insekter, og da konservator Monica Griesbach fjernet maleriet fra panelet brakk det i syv deler. Griesbach satte maleriet sammen igjen med lim og trebiter. Sent i 2006 startet Dianne Modestini den meget omfattende restaureringen for alvor. Maleriet ble nå av enkelte eksperter antatt å være av Leonardo da Vinci, og utstilt fra november 2011 til februar 2012 på National Gallery i London i utstillingen Leonardo da Vinci: Painter at the Court of Milan.

I 2013 ble maleriet solgt til den russiske samleren Dmitrij Rybolovlev for 127,5 millioner dollar gjennom den sveitsiske kunsthandleren Yves Bouvier. Bouvier kjøpte maleriet for 80 millioner dollar, men løy til Rybolovlev om at forhandlinger pågikk. Rybolovlev innså Bouviers svindel og saksøkte han. Maleriet ble auksjonert bort i november 2017 av Christie's og solgt for 450,3 millioner dollar, en ny rekord for prisen på et solgt maleri. Det ble kjøpt av den saudiarabiske prinsen Badr bin Abdullah bin Mohammed bin Farhan Al Saud, men det gikk rykter om han bare var en mellommann, og at den saudiarabiske kronprinsen Mohammed bin Salman Al Saud var den egentlige kjøperen. Kort tid etter salget ble det annonsert at maleriet skulle stilles ut i Louvre i 2019, på en utstilling som skulle markere at det var gått 500 år siden Leonardo døde. Utstillingen ble imidlertid avlyst i 2018 uten forklaring. Maleriet ble deretter transportert til Storbritannia, men etter dét forsvinner alle spor. Rykter sier at det skal stilles ut i det nye museet som bygges i Riyadh, andre sier i Al-‘Ula. Noen eksperter har i ettertid påstått at maleriet ikke er av Leonardo da Vinci. Andre – deriblant kunsteksperter ved Louvre, slo i 2018 fast at maleriet etter all sannsynlighet ble malt av Leonardo.