Salvator mundi (Leonardo)
| Salvator mundi (Leonardo) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Kunstner | Leonardo da Vinci | ||
| Sjanger | religiøs kunst | ||
| År | ca. 1500 (Julian) | ||
| Dimensjoner | 657 × 454 | ||
| Plassering | Plassering er ukjent | ||
| Material(er) | oljemaling, valnøttspanel | ||
| Betydningsfull hendelse | auksjon (15. november 2017),[1] auksjon (1958),[2] restaurering (2007)[2] | ||
Salvator Mundi er et maleri av Jesus som Salvator Mundi (latin for verdens frelser), som av noen eksperter helt eller delvis er tilskrevet Leonardo da Vinci. Andre eksperter har stilt spørsmål ved om dette er Leonardo da Vincis verk.
Maleriet viser Jesus Kristus i anakronistisk blå renessanseantrekk, som gjør en velsignende gest med høyre hånd, mens han holder en gjennomsiktig, ikke-brytende krystallkule i venstre, som signaliserer hans rolle som Salvator Mundi.[3]
Maleriet ble solgt på auksjon for 450,3 millioner amerikanske dollar den 15. november 2017 av Christie's i New York til prins Badr bin Abdullah bin Mohammed bin Farhan Al Saud, og satte dermed en ny rekord for det dyreste maleriet som noen gang er solgt på offentlig auksjon.[4]
Maleriet
[rediger | rediger kilde]Maleriet kombinerer renessansens naturalisme (det levende ansiktet, den realistiske hånden) med middelalderens ikoniske frontale Kristus-bilder. Resultatet er en Kristus som både er menneskelig og kosmisk, en frelser som ser rett på betrakteren og samtidig holder hele universet i sin hånd.[5][6]
Øynene som er rettet fremover har et mildt, nesten fjernt uttrykk som gir en følelse av en blanding av menneskelig nærhet og guddommelig distanse eller transe. Figuren er plassert sentralt, nesten ikonaktig, med en streng balanse mellom høyre og venstre side.[5][6]
Høyre hånd er løftet i en tradisjonell velsignelsesgest med to fingre opp, to bøyd. Venstre hånd holder en krystallkule som symboliserer kosmos, universet som Kristus hersker over. Leonardo malte den som en klar, men ikke optisk korrekt sfære for den viser ingen forvrengning av Kristi hånd bak kulen. Dette er merkelig etter som Leonardo var en meget lærd mann og burde være kompetent til å male den korrekt. Men eksperter har tolket dette som et bevisst valg, en påminnelse om at dette ikke er en naturvitenskapelig fremstilling, men et teologisk symbol. Vanligvis holder figuren i kristne religiøse malerier en klode i hånden, ikke en krystallkule. Derimot er det i malerier fra asiatiske religionene ofte malt en cintāmaṇi som figuren holder i venstre hånd. I kulen er det tre lyse punkter som enkelte som tror på antikke astronauter ser på som en henvisning til de tre stjernene Alnitak, Alnilam og Mintaka i stjernebildet Orion.[5][6]
Kristus er kledd i en mørk, nesten svart tunika, med et dypblått, ultramarint kappeplagg. Ultramarin var på Leonardos tid det dyreste pigmentet, laget av lasurstein, og ble ofte brukt for å signalisere det hellige. Over kappen er det gyldne broderier i korsformede mønstre, malt med subtile høylys. Bakgrunnen er mørk, nesten helt svart, uten landskap eller arkitektur. Dette isolerer figuren og gir en ikonisk, tidløs virkning.[5][6]
Det er malt med oljemaling, med bindemiddel valnøttolje (ikke linolje, som var mer vanlig i Nord-Europa), på valnøttpanel og er ca. 65 × 45 cm.[5][6]
Omtrent tretti kopier og varianter av verkene til elever og tilhengere av Leonardo er identifisert. To antas å ha blitt laget i løpet av Leonardos levetid. To forberedende skisser, kritt- og blekktegninger, av draperiet av Leonardo finnes i den britiske kongelige samlingen.[7][8][9]
Historie
[rediger | rediger kilde]Kunsthistorikere har foreslått flere muligheter for når verket ble utført og hvem kunstneren kan ha vært. Christie's uttalte at maleriet sannsynligvis ble bestilt rundt 1500 av kong Ludvig XII av Frankrike. Det kom sannsynligvis til England med Henrietta Maria av Frankrike i 1625 da hun giftet seg med Karl I av England. Maleriet ble oppført i 1649 som en del av Karl Is samling, og ble senere solgt på auksjon av sønnen til hertugen av Buckingham og Normanby i 1763, hvoretter det forsvant.[10]
Det ble sporet tilbake til et kjøp i 1900 av den britiske samleren Francis Cook. Maleriet ble skadet av et restaureringsforsøk og var da antatt å ha blitt malt av da Vincis etterfølger Bernardino Luini. Francis Cooks etterkommere solgte det på auksjon i 1958 for £45. I 2005 ble maleriet kjøpt opp for 1175 dollar av et konsortium som inkluderte Robert Simon, en spesialist på gamle mestere. Det ble lenge antatt å være en kopi av den tapte original tilslørt med overmaling. Det hadde blitt kraftig overmalt, noe som fikk det til å se ut som en kopi, og ble beskrevet som et «vrak, mørkt og dystert».[3][11]
Maleriet var festet på et marouflage-panel som var sterkt angrepet av vedborende insekter, marouflage er en teknikk der et maleri limes fast til en stiv plate for å stabilisere det. Da spesialisten Monica Griesbach fjernet maleriet fra panelet brakk det i syv deler. Griesbach satte maleriet sammen igjen med lim og trebiter. Sent i 2006 startet Dianne Modestini den meget omfattende restaureringen for alvor. Maleriet ble nå av enkelte eksperter antatt å være av Leonardo da Vinci, og utstilt fra november 2011 til februar 2012 på National Gallery i London i utstillingen Leonardo da Vinci: Painter at the Court of Milan.[3][4][12]
I 2013 ble maleriet solgt til den russiske samleren Dmitrij Rybolovlev for 127,5 millioner dollar gjennom den sveitsiske kunsthandleren Yves Bouvier. Bouvier kjøpte maleriet for 80 millioner dollar, men løy til Rybolovlev om at forhandlinger pågikk. Rybolovlev innså Bouviers svindel og saksøkte han. Maleriet ble auksjonert bort i november 2017 av Christie's og solgt for 450,3 millioner dollar, en ny rekord for prisen på et solgt maleri. Det ble kjøpt av den Saudi-Arabiske prinsen Badr bin Abdullah bin Mohammed bin Farhan Al Saud, men om han bare var en mellommann er uvisst, rykter antyder at den Saudi-Arabiske kronprinsen Mohammed bin Salman Al Saud kan være kjøperen. Kort tid etter salget ble det annonsert at maleriet skulle stilles ut i Louvre Abu Dhabi. Utstillingen ble imidlertid avlyst i 2018 uten forklaring, noe som skapte stor mystikk. Maleriet ble transportert til Storbritannia, men etter det forsvinner alle spor. Rykter sier at det skal stilles ut i det nye museet som bygges i Riyadh, andre sier i Al-‘Ula. Noen eksperter har i ettertid påstått at maleriet ikke er av Leonardo da Vinci.[13][14][15][16][17]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://www.christies.com/lotfinder/paintings/leonardo-da-vinci-salvator-mundi-6110563-details.aspx.
- ^ a b http://www.christies.com/features/Salvator-Mundi-timeline-8644-3.aspx; besøksdato: 17. november 2017.
- ^ a b c Syson, Luke; Keith, Larry (2012). Leonardo da Vinci: painter at the Court of Milan [exhibition, London, the National gallery, 9 November 2011-5 February 2012]. London: National gallery cie. ISBN 978-1-85709-491-6.
- ^ a b «A $450 Million Da Vinci Is Aboard MBS's Yacht, Artnet Says». Bloomberg.com (på engelsk). Besøkt 24. september 2025.
- ^ a b c d e mundi, ars. «Da Vinci's "Salvator Mundi": The Journey to a Record Price». ars mundi (på engelsk). Besøkt 25. september 2025.
- ^ a b c d e mundi, ars. «Da Vinci's "Salvator Mundi": The Journey to a Record Price». ars mundi (på engelsk). Besøkt 25. september 2025.
- ^ Kemp, Martin (2020). Leonardo's Salvator Mundi and the Collecting of Leonardo in the Stuart Courts. Oxford: Oxford University Press USA - OSO. ISBN 978-0-19-881383-5.
- ^ Zöllner, Frank (3. mai 2022). «Leonardo da Vinci’s Salvator Mundi as a Touchstone of Art-Historical Methodology». kunsttexte.de - Journal für Kunst- und Bildgeschichte. 1 (på tysk): 1–7. ISSN 1618-8101. doi:10.48633/ksttx.2022.1.88237. Besøkt 25. september 2025.
- ^ «Leonardo da Vinci (1452-1519) - The drapery of a chest and sleeve». www.rct.uk (på engelsk). Besøkt 25. september 2025.
- ^ Alberge, Dalya (18. oktober 2017). «Mystery over Christ’s orb in $100m Leonardo da Vinci painting». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 24. september 2025.
- ^ Esterow, Milton (15. august 2011). «UPDATED: A Long Lost Leonardo». ARTnews.com (på engelsk). Besøkt 24. september 2025.
- ^ Shaer, Matthew (14. april 2019). «How a $1,000 Art-Auction Bet Turned Into a $450 Million ‘Da Vinci’». Vulture (på engelsk). Besøkt 24. september 2025.
- ^ Brown, Mark; correspondent, Mark Brown Arts (10. oktober 2017). «Only Leonardo da Vinci in private hands set to fetch £75m at auction». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 24. september 2025.
- ^ Christensen, Benjamin (23. november 2021). «Oljesjeik kjøpte falsk mesterverk for 4 milliarder kr». historienet.no. Besøkt 24. september 2025.
- ^ Jor, Brage Lie (18. november 2021). «Sår tvil om milliard-maleri». Dagbladet. Besøkt 24. september 2025.
- ^ Correspondent, David Sanderson, Arts (13. oktober 2022). «Inspector Brushstroke heads for Saudi Arabia in mystery of the $450m Leonardo». www.thetimes.com (på engelsk). Besøkt 24. september 2025.
- ^ Seymour, Tom (14. oktober 2022). «Saudi Arabia reportedly building gallery to house Leonardo's Salvator Mundi». The Art Newspaper - International art news and events (på engelsk). Besøkt 24. september 2025.