Sabarmati ashram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Sabarmati ashram (også kjent som Gandhi ashram, Harijan ashram, eller Satyagraha ashram) er et ashram som ligger i Sabarmati, en forstad til Ahmadabad i Gujarat, ved bredden av Sabarmati-elven, seks km fra rådhuset som var en av de boliger som Mohandas Karamchand Gandhi, vanligvis kalt Mahatma Gandhi brukte som sin bolig i omtrent tolv år sammen med sin kone, Kasturba Gandhi.

Det var fra sin base her at Gandhi ledet Dandi-marsjen også kjent som Saltmarsjen Den og 2.mars 1930 etablerte den Indiske regjeringen et ashram her som et nasjonalt monument i anerkjennelse av den betydning at denne marsjen hadde for den indiske selvstyrebevegelsem et ashram som et nasjonalt monument.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mahatma Gandhi Besøksrommet på Hridaya Kunj
Plakett på Sabarmati Ashram

Gandhis ashram i India ble opprinnelig etablert i Kocharab Bungalow den 25. mai 1925, en bungalow som tilhørte Jivanlal Desai, en advokat og en av Gandhis venner. På den tiden ble dette ashram kalt Satyagraha Ashram. Men Gandhi ønsket å gjennomføre ulike aktiviteter som jordbruk og husdyrhold, i tillegg til andre sysler og trengte et mye større område med dyrkbart land. Derfor flyttet han to år senere, den 17. juni 1917 til et område på tretti-seks dekar ved bredden Sabarmati-elven, og dette ble kjent som Sabarmati Ashram.

Det antas at dette er et av de gamle ashramområdene som hadde tilhørt Dadhichi Rishi som hadde «donert sine bein for en rettferdig krig». Hans viktigste ashram lå i Naimisharanya i nærheten av Lucknow, Uttar Pradesh. Dette Sabarmati-ashram lå mellom et fengsel krematoriet og Gandhi mente at en satyagrahi har alltid hadde behov for å gå til begge steder. Mahatma Gandhi sa: «Dette er det rette sted for våre aktiviteter, å søke etter sannheten og utvikle fryktløshet, for på den ene side ligger et fengsel og på,den andre side Moder Jord.


På dette ashram startet Gandhi en høyere skole som fokuserete på manuell arbeidskraft, landbruk og lese-og skriveferdigheter, og å utvikle innsatsen for landets selvforsyning. Det var også herfra at han den 12. mars 1930 startet saltmarsjen til Dandi, 241 km fra dette ashram. Han gikk sammen med 78 følgesvenner i protest mot den britiske salt-loven, noe som førte til økte avgifter på indisk salt i den hensikt å fremme salg av britisk salt i India. Dette hendte i mars i år og det påfølgende år startet Gandhi ulovlig produksjon av salt (Gandhi kokte inn sjøvann) noe som ansporet tusenvis over hele India til å delta enten i den illegale produksjonen eller kjøpe og selge salt. Denne massen av sivil ulydighet førte i sin tur til fengsling av om lag 60 000 frihetskjempere mot det Britiske Raj i de følgende tre uker. Senere beslagla regjeringen hans ashram. Gandhi anmodet regjeringen om å få det tilbake, men regjeringen var ikke villig til å gjøre det. Han hadde da allerede bestemt seg den 22. juli 1933 for å oppløse dette ashram som dermed ble et øde sted etter at så mange hadde forlatt det. Deretter bestemte lokale innbyggere seg for å bevare det. I mars 1930 hadde Gandhi hadde lovet seg selv at han ikke ville komme tilbake til dette ashram før India hadde fått uavhengighet. Selv om India ble erklært som en fri nasjon den 15. august 1947 fikk ikke Gandhi se stedet igjen. Han ble myrdet 30. januar 1948.[1]

Stedet i dag[rediger | rediger kilde]

Dette Ashram er nå museum, Gandhi Smarak Sangrahalaya. Det hadde opprinnelig ligget i Hridaya Kunj, Gandhi's egen hytte i Ahramet og ble flyttet i 1963 til museet. Dette museet er tegnet av arkitekten Charles Correa. Gandhjs hytte ble deretter plassert inn i den godt utformede og den godt møblerte museumsbygning som ble innviet av Indias statsminister Jawaharlal Nehru den 10. mai 1963. Andre bygninger og områder innenfor ashram er:

  • Nandini: Dette er et gammelt ashram, nå et gjestehus hvor besøkende fra India og utlandet blir innkvartert. Det ligger på høyre side av 'Hridaya Kunj'.
  • Vinoba Kutir: Denne hytta er oppkalt etter Acharya Vinoba Bhave som bodde her. I dag er er det også kjent som Mira Kutir etter Gandhis disippel Mirabehn som senere bodde der og levde etter Gandhis prinsipper. Hun var datter av en britisk Kontreadmiral.
  • Upasana Mandir: Dette er et åpent område for bønn og meditasjon der Gandhi ville at besøkene skulle kunne stille enkle spørsmål, prøve å analysere og løse selv disse problemstillingene. Det ligger mellom Hridaya Kunj og Magan Nivas.
  • Magan Niwas: Denne hytta brukes som bolig for ashram-bestyreren, Maganlal Gandhi. Maganlal var en fetter av Gandhi.
A
Vinobha Kutir

Museumsgjenstander[rediger | rediger kilde]

  • My life is my message er et galleri som består av åtte menneske-store malerier og mer enn 250 forstørrede fotografier noen av de mest livlige og historiske hendelser i Gandhis liv[2]
  • Gandhi in Ahmedabad Gallery, dette viser Gandhis liv i Ahmadabad fra 1915 til1930
  • Life-size oil painting gallery. Galleri med malerier i menneskestørrelse
  • En utstilling som viser sitater, bøker og andre relikvier fra Gandhi
  • Et biblioteket som består av nær 35 000 bøker, arbeider som omhandler Gandhis liv, hans arbeid, undervisning, Indisk frihetsbevegelse og lignenden fag, og et leserom med mer enn 80 tidsskrifterengelsk, gujarati og hindi
  • Arkiv'4' bestående av nesten 34 117 brev til og fra Gandhi både i original og i fotokopier, om lag 8mbsp;781 sider med manuskripter av Gandhis artikler vises i Harijan, Harijansevak, og Harijanbandhu og omtrent 6 000 bilder av Gandhi og hans medarbeidere
  • Et viktig landemerke i ashram er Gandhi's hytte «Hridaya», hvor noen av de personlige relikvier av Gandhi kan sees
  • Ashram bokhandel, en non-profit bokhandel som selger litteratur og minner knyttet til Gandhi og hans livsverk, som i sin tur støtter lokale håndverkere.

Ashram Aktiviteter[rediger | rediger kilde]

  • Sabarmati ashram får ca 700 000 besøkende i året som har behov for informasjon. Det er åpent for besøkende hver dag hele året fra 8:00 morgen til 7:00. på kvelden
  • Innsamling, behandling, bevare og vise arkivering materialer, for eksempel skrifter, bilder, malerier, plakater, filmer og personlige effekter..
  • Den rokken som Gandhi brukte til å spinne. Det skrivebordet som han brukte til å og skrive brev er også et par andre av de uvurderlige gjenstander er bevart og utstilt her.
  • Microfilming, laminering og bevaring av negativer
  • Arrangere utstillinger på ulike aspekter av Gandhis liv, litteratur og aktiviteter
  • Utgivelsen av "Mahadevbhani Diary", som skildrer den hele historien om den Indiske frihetskampen
  • Ashram Trust Fund (generet fra billettsalget) støtter utdanning for de besøkende og samfunnet og rutinemessig vedlikehold av museet og dens omkringliggende områder og bygninger
  • Hjelpe og gjennomføre studier og forskning i Gandhis tanker og aktiviteter. Holde kontakt med de som blir hjulpet. Publisering av disse resultatene
  • Opprettholde kontakt med ungdom og studenter og gi dem muligheter for å studere Gandhis tanker

Referanser[rediger | rediger kilde]