SMS «Schleswig-Holstein»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
SMS «Schleswig-Holstein»
Schlesien and Schleswig-Holstein.jpg
Karriere
TypeSlagskip
Nummer
KlasseDeutschland
VerftGermaniawerft i Kiel
Kjølstrekking18. august 1905
Sjøsatt7. desember 1906
Operativ6. juli 1908
SkjebneBrukt som treningsmål for den sovjetiske flåte
SøsterskipSMS «Deutschland», SMS «Pommern», SMS «Schlesien» og SMS «Hannover»
Tekniske data
Deplasement14 218 tonn (fullastet)
Lengde127,6 m
Bredde22,2 m
Dypgang7,7 m
Framdrift19 330 hk og en hastighet på 18,2 knop
Rekkevidde4800 nautiske mil ved 10 knop
Pansring?
Bestykning4 x 280mm, 2 x 88mm, 2 x 37mm, 22 x 22mm
Mannskap35 offiserer og 708 mann
Flyingen

SMS «Schleswig-Holstein» var et tysk slagskip. Det deltok både i første og andre verdenskrig. «Schleswig-Holstein» krediteres ofte for å ha avfyrt andre verdenskrigs første skudd utenfor Danzig i 1939 som innledet slaget om Westerplatte, det første slaget i Europa under andre verdenskrig.

«Schleswig-Holstein» ble bygget i 1905-06, og ble satt i tjeneste sommeren 1908. Skipet var med en gang utdatert, da det britiske HMS «Dreadnought» gjorde alle tidligere skip umoderne. «Schleswig-Holstein» og de andre skipene i Deutschland-klassen ble derfor de siste skipene i Den tyske keiserlige flåte som ikke var basert på prinsippene fra «Dreadnought».

Under første verdenskrig deltok «Schleswig-Holstein» i Jyllandsslaget i 1916, der det ble truffet. Etter krigen kunne Tyskland kun beholde seks utdaterte slagskip, og «Schleswig-Holstein» ble ett av dem. I perioden 1926 til 1935 var «Schleswig-Holstein» den tyske flåtens flaggskip.

Om morgenen den 1. august 1939 startet «Schleswig-Holstein» bombarderingen av den polske enklaven Westerplatte innenfor Fristaden Danzig. Etter at dette slaget var ferdig deltok «Schleswig-Holstein» også i andre operasjoner i Østersjøen.

19. desember 1944 ble «Schleswig-Holstein» truffet av britiske bomber ved Gdynia, og gikk ned på 12 meters dyp. Dette ble slutten på «Schleswig-Holstein»s krigsdeltagelse, men etter krigen ble skipet hevet av Sovjetunionen. Sovjeterne brukte så skipet som treningsmål frem til sekstitallet.