SARS-CoV-2 Eta-varianten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

SARS-CoV-2 Eta-varianten, også kalt Lineage B.1.525, også kalt VUI-202102/03 av Public Health England (PHE) og tidligere kjent som UK1188,[1] er en variant av SARS-CoV-2, viruset som forårsaker covid-19.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

B.1.525 har ikke den samme N501Y-mutasjonen som er å finne i B.1.1.7, 501.V2 og P.1, men har den samme E484K-mutasjonen som er i P.1, P.2 og i 501.V2-variantene, og har dessuten den samme ΔH69/ΔV70 deletion (av aminosyrene histidin og valin i posisjonene 69 og 70) som funnet i B.1.1.7, N439K-mutasjonen (B.1.141 og B.1.258) og Y453F-mutasjonen (Cluster 5).[2] B.1.525 er forskjellig fra alle andre kjente (februar 2021) varianter ved at den har både E484K-mutasjonen og en ny F888L-mutasjon (en substitusjon av fenylalanin (F) med leucin (L) i S2-domenet på piggproteinet).

Per 5. mars 2021 var Lineage B.1.525 blitt detektert i 23 land: Foruten i Storbritannia i Danmark, Finland, Norge, Nederland, Belgia, Frankrike, Spania, Nigeria, Ghana, Jordan, Japan, Singapore, Australia, Canada, Tyskland, Italia, Slovenia, Østerrike, Malaysia, Sveits, Irland og USS.[3][4][5][6][7][8][9] Det er også blitt meldt funnet i Mayotte, et fransk departement.[3]

De første tilfellene ble oppdaget i desember 2020 i Storbritannia og i Nigeria, og pr 15. februar 2021, var det den variant som var hyppigst detektert i førstnevnte land.[6] Per 24. februar var det detektert 56 tilfeller i Storbritannia.[1] Danmark, som på denne tid hadde begynt å sekvensere alle sine oppdagede civid-19-tilfeller, fant 113 tilfeller av denne varianten mellom 14. januar og 21. februar, hvorav syv kunne knyttes direkte til utenlandsreiser til Nigeria.[4]

Britiske eksperter undersøker (mars 2021) hva slags risiko denne varianten kan representere. Den er (5. mars) ansett som en variant under investigation ((VUI), men kan muligens ble funnet å være en variant of concern. Professor Ravi Gupta fra University of Cambridge sa til BBC at B.1.525 syntes å ha «significant mutations» allerede sett i andre nyere varianter, noe som til dels var trøsterikt idet man dermed bedre skulle kunne forutsi deres effekt.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Public Health England (18. februar 2021). «Variants: distribution of cases data». GOV.UK (engelsk). Besøkt 18. februar 2021. 
  2. ^ «Delta-PCR-testen». Statens Serum Institut. 25. februar 2021. Besøkt 27. februar 2021. 
  3. ^ a b «GISAID hCOV19 Variants (see menu option 'G/484K.V3 (B.1.525)')». www.gisaid.org. Besøkt 4. mars 2021. 
  4. ^ a b «Status for udvikling af SARS-CoV-2 Variants of Concern (VOC) i Danmark». Statens Serum Institut. 27. februar 2021. Besøkt 27. februar 2021. 
  5. ^ «Varianten van het coronavirus SARS-CoV-2». Rijksinstituut voor Volksgezondheid en Milieu, RIVM. 16. februar 2021. Besøkt 16. februar 2021. 
  6. ^ a b «B.1.525». Rambaut Group, University of Edinburgh. PANGO Lineages. 15. februar 2021. Besøkt 16. februar 2021. 
  7. ^ «A coronavirus variant with a mutation that 'likely helps it escape' antibodies is already in at least 11 countries, including the US». Business Insider. 16. februar 2021. 
  8. ^ «En ny variant av koronaviruset er oppdaget i Norge. Hva vet vi om den?». 18. februar 2021. 
  9. ^ Cullen, Paul (25. februar 2021). «Coronavirus: Variant discovered in UK and Nigeria found in State for first time». The Irish Times. Besøkt 25. februar 2021.  Gataveckaite, Gabija (25. februar 2021). «First Irish case of B1525 strain of Covid-19 confirmed as R number increases». Irish Independent. Besøkt 25. februar 2021.  McGlynn, Michelle (25. februar 2021). «Nphet confirm new variant B1525 detected in Ireland as 35 deaths and 613 cases confirmed». Irish Examiner. Besøkt 25. februar 2021. 
  10. ^ Roberts, Michelle (16. februar 2021). «Another new coronavirus variant seen in the UK». Health editor. BBC NEWS. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=SARS-CoV-2_Eta-varianten&oldid=21820944»