SAF-T

SAF-T (Standard Audit File for Tax) er et standardformat for elektronisk utveksling av regnskapsdata. SAF-T ble innført som obligatorisk rapporteringsstandard i Norge fra 1. januar 2020. SAF-T er utviklet i fellesskap av bransjeorganisasjoner, systemleverandører og Skatteetaten, etter anbefaling fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I Norge administreres SAF-T av Skatteetaten, og formålet er å sikre at regnskaps- og skatteopplysninger blir rapportert på en strukturert og lett tilgjengelig måte.

SAF-T er en internasjonal digital standard definert av OECD. Standarden ble først vedtatt i 2008 av Portugal og har siden blitt tatt i bruk i andre europeiske land. Oversikt over når de ulike land innførte SAF-T vises i artikkel om SAF-T i den engelskspråklige utgaven av Wikipedia.

SAF-T er en XML-basert filstruktur som gir en standardisert metode for å eksportere regnskapsdata fra et økonomisystem. Dette inkluderer blant annet hovedbok, kunde- og leverandørreskontro, samt merverdiavgift-spesifikasjoner. Filformatet gjør det mulig for både skattemyndigheter og revisorer å kontrollere data raskt og effektivt, noe som reduserer både tidsbruk og risikoen for feil.

Implementering av SAF-T

For at norske virksomheter skal kunne levere SAF-T-filer, må deres regnskapssystemer støtte eksport til SAF-T-formatet. Skatteetaten har samarbeidet med næringslivet for å utvikle og teste implementeringen av SAF-T i norske bedrifter. Norske virksomheter må sikre at deres regnskapssystemer er kompatible med SAF-T-formatet, og leverandører av regnskapssystemer har tilpasset sine løsninger til dette. Det er etablert et diskusjonsforum for systemleverandører og utviklere for erfaringsutveksling på GitHub.[1]

Unntak og dispensasjoner

Selv om SAF-T er obligatorisk for mange virksomheter, finnes det visse unntak. Bedrifter som har en omsetning under 5 millioner kroner og som fører regnskap manuelt, kan søke om fritak. Likevel oppfordrer Skatteetaten til bruk av standarden for alle virksomheter for å lette fremtidig revisjon og kontroll.

Historikk

I forbindelse med lovarbeidet for ny bokføringslov, ble det uttalt at det ville ha store

• I 2010 tok Regnskap Norge gjennom sitt IT-forum, et initiativ for å gjøre det enklere å flytte bokføringsdata mellom regnskapssystem, som samtidig kunne dekke behovet for et arkivformat. Siden det er krav om at bokføringsdata skal være tilgjengelig i et visst antall år, betød det i praksis at regnskapsførere måtte betale lisens på systemer de hadde sluttet å bruke, for å kunne lese gamle regnskap. Et standard dataformat ville løse begge disse behovene. Inspirasjonen kom blant annet fra Sverige, der de i mange år hadde hatt et standardformat, SIE ("Standard Import Eksport") forvaltet av foreningen SIE-gruppen.

Omtrent på samme tid begynte Skattedirektoratet å vurdere innføringen av et standard dataformat, primært med tanke på å forbedre prosessen rundt virksomhetskontroll (bokettersyn). Dette var blant annet inspirert av anbefalinger fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Resultatet ble etterhvert et prosjekt ledet av Skattedirektoratet, med deltagelse fra Regnskap Norge, Revisorforeningen og NHO. Prosjektet vurderte blant annet ulike alternative format, inkludert XBRL GL, men konkluderte med å lage en norsk standard basert på OECDs SAF-T.

Prosjektet identifiserte følgende formål med innføring av standard dataformat for bokføringsdata i Norge:

• Støtte skatterevisjon og ekstern/intern- revisjon sine behov for regnskapsdata.
• Bokføringspliktige sitt behov for flytting av regnskapsdata, ved bytte av regnskapssystem.
• Filformat for sikkerhetskopi av regnskapsdata, som kan leses av flere regnskapssystem.

Disse formålene kjenner vi igjen i den gjeldende standarden:

The primary purpose of the SAF-T Financial data format is to:

• Serve as an export format for accounting data after request from the NorwegianTax Administration, public accountants and other parties.
• Serve as archiving format for the necessary accounting data for those who are obliged to keep accounts as stated in the Norwegian bookkeeping legislation.
• Serve as a format for moving data when changing accounting software.
• Serve as a format for moving data from accounting software to other financial systems such as year-end closing systems, tax computation systems, business intelligence software, advisory systems etc.

Etter at kravet om å kunne levere bokføringsdata på standardisert format kom inn i bokføringsloven med virkning fra 1. januar 2020, har det blitt foretatt flere revisjoner av standarden. I 2025 pågår et mer omfattende revisjonsarbeid med arbeidstittelen "SAF-T 2.0" i regi av Skatteetaten.

Selv om et av formålene med formatet fra begynnelsen av har vært knyttet til bytte av regnskapssystem, eksisterer det per 2025 ikke noen plikt for regnskapssystem til å kunne importere SAF-T-filer. Lovkravet er begrenset til å kunne levere regnskapsdata i tråd med formatet til Skatteetaten, på forespørsel. Det er den bokføringspliktige som er ansvarlig for å oppfylle kravet, ikke systemleverandøren.