Severin Frederich Holmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «S. F. Holmer»)
Severin Frederich Holmer
Født1795
Skeen
BeskjeftigelseToller, politiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Ordfører i Bodø
1839–1841
ForgjengerFørste ordfører
EtterfølgerMelchior Koch
Ordfører i Bodø
1850–1850
ForgjengerJakob Lorentz Bar Tohrsen
EtterfølgerMelchior Koch

Severin Frederich Holmer (noen ganger skrevet Severin Fredrik Holmer) (født i 1795 i Skien) var en norsk toller og politiker, som var Bodøs første ordfører. Han var tollbestyrer i Bodø fra 1837 til 1852.[1]

Familieliv[rediger | rediger kilde]

Severin Frederich Holmer ble født i Skien i 1795, som sønn av Peder Humble Holmer og Karen Christine Møller. Han var gift med Anne Cathinca Berg og sammen hadde de to døtre.[2]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter at byformannskapsloven ble vedtatt skulle det første valget til bystyre og formannskap være gjennomført innen mars 1837. I Bodø kunne valget derimot ikke gjennomføres, ettersom bare 15 av byens 250 innbyggere hadde stemmerett, og loven krevde at kommunestyret skulle bestå av 16 representanter.[3] Det ble derfor vedtatt i kongelig resulusjon 9. januar 1838 at Bodø bare trengte å velge et bystyre på 9 representanter og et formannskap på tre. Holmer ble valgt inn i formannskapet med 10 stemmer[4]

Melchior Koch møtte som en av tre medlemmer til Bodøs første formannskapsmøte i 29. oktober 1839, sammen med toller Melchior Koch og kjøpmann Wollf. Holmer ble da valg til ordfører, mens Koch ble viseordfører.[5] Holmer overtok i 1840 som toller i Bodø, etter Johan Berg.[6]

Holmer ble på nytt valgt som ordfører i 1850.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bodø bys historie, s. 413
  2. ^ http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01038027001349 Severin Fredrik Holmer hos Digitalarkivet
  3. ^ Bodø bys historie, s. 125
  4. ^ Bodø bys historie, s. 130
  5. ^ Bodø bys historie, s. 127
  6. ^ Langs vei og lei i Nordland: samferdsel i Nordland gjennom 3000 år, s. 54
  7. ^ Bodø bys historie, s. 410

Litteratur[rediger | rediger kilde]