Hopp til innhold

S-Bahn Berlin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart S-Bahn Berlin
Jernbanenettet i Berlin 1897.
Underjordisk S-banestasjon Potsdamer Platz
Overjordisk S-banestasjon Wittenau
Tog mellom Yorckstraße og Berlin Südkreuz
Stasjonen Wuhlheide.
S-Bahn-stasjonen Westkreuz

S-Bahn Berlin er Tysklands eldste forstadsbane. Sammen med Berlins undergrunnsbane (U-Bahn), Berlins sporvei og busser utgjør de Berlins offentlige transportsystem. Den består av 168 stasjoner på 16 linjer, og har et totalt nett på 340 km. Rundt 83 km med 36 stasjoner ligger i delstaten Brandenburg.[1]

Berlin hadde siden 1882 dampdrevne forstadstog som kjørte på Berliner Stadt- og Ringbahn, samt egne skinner, adskilt fra fjerntogene. Etter mange års forarbeider ble den første elektriske strekningen, Stettiner BahnhofBernau, åpnet 8. august 1924. Den 1. desember 1930 ble Berlins Stadtbahn, Ringbahn og forstadstog forent under betegnelsen S-Bahn.

Berlins forstadsbaner ble drevet av Deutsche Reichsbahn (DR). Etter andre verdenskrig ble hele S-banenettet drevet av DDRs Deutsche Reichsbahn, befolkningen i Vest-Berlin boikottet S-banen etter at Berlinmuren ble reist i 1961.

I Øst-Berlin ble derimot banen det viktigste fremkomstmiddelet. Den ble utbygget med flere strekninger:

I september 1980 planla Deutsche Reichsbahn å legge ned mye av sin virksomhet på Vest-Berlins nett, ettersom boikotten hadde ført til sterkt redusert trafikk. Dette førte til en streik blant de ansatte, men den ble resultatløs, og de fleste strekningene ble innstilt. Den 9. januar 1984 overtok Berliner Verkehrsgesellschaft (BVG) på oppdrag fra (Vest-)Berlins senat å drive forstadsnettet i Vest-Berlin. Til å begynne med ble bare strekningene Anhalter BahnhofLichtenrade og FriedrichstraßeCharlottenburg drevet (tilsammen 21 km). Etter gjenåpningen av strekningen Frohnau og Wannsee økte trafikktallene igjen sterkt i Vest-Berlin. På oppdrag fra BVG ble det bygget nye tog, som idag brukes på Berlins forstadsbanenett.

Etter murens fall ble det gjort store anstrengelser for å få hele det gamle rutenettet i Vest-Berlin igang igjen. Siden 1995 har hele nettet vært drevet av Deutsche Bahns datterselskap S-Bahn Berlin GmbH. Idag[når?] består det av 16 linjer, og det kjøres moderne strømskinne-likestrømsvogner, som nylig helt erstattet enkelte vogner fra 1920- og 1930-tallet som fremdeles var i drift.

Linjenett per 14. november 2024.

Linje Strekning Stasjoner km Beferdede strekninger
S1OranienburgWannsee3551,7Nordbanen, Stettiner Bahn, Nord-syd-tunnelen, Wannseebanen
S2BernauBlankenfelde2846,370Stettiner Bahn, Nord-syd-tunnelen, Dresdner Bahn
S25HennigsdorfTeltow Stadt2740,073Kremmenbanen, Nord-syd-tunnelen, Anhalt forstadsbane
S26BlankenburgTeltow Stadt2127,7Stettiner Bahn, Nord-syd-tunnelen, Anhalt forstadsbane
S3SpandauErkner30344,6Spandau forstadsbane, Wetzlarer Bahn, Stadtbahn, Schlesienbanen
S41Gesundbrunnen - Südkreuz - Gesundbrunnen2837,107Ringbanen (med klokka)
S42Gesundbrunnen - Südkreuz - Gesundbrunnen2837,107Ringbanen (mot klokka)
S45SüdkreuzFlughafen Berlin Brandenburg1429,7Ringbanen, Baumschulenweg–Neukölln, Görlitzer Bahn, Ytre godsring
S46WestendKönigs Wusterhausen2340,835Ringbanen, Baumschulenweg–Neukölln, Görlitzer Bahn
S47HermannstraßeSpindlersfeld715,093Ringbanen, Baumschulenweg–Neukölln, Görlitzer Bahn, Grenbane Schöneweide–Spindlersfeld
S5WestkreuzStrausberg Nord3048,8Wetzlarer Bahn, Stadtbahn, Østbanen, Strausberg–Strausberg Nord
S7PotsdamAhrensfelde2947,4Wannseebanen, Wetzlarer Bahn, Stadtbahn, Østbanen, Ytre ringbane, Wriezenbanen
S75Warschauer StraßeWartenberg10Stadtbahn, Østbanen, Ytre ringbane
S8BirkenwerderGrünau ↔ (Wildau)2556,4Nordbanen, Ytre ringbane, Stettiner Bahn, Ringbanen, Görlitzer Bahn
S85FrohnauSchöneweideGrünau2233,8Nordbanen, Ringbanen, Görlitzer Bahn
S9SpandauFlughafen Berlin Brandenburg3040,7Spandau forstadsbane, Wetzlarer Bahn, Stadtbahn, Ringbanen, Görlitzer Bahn, Ytre godsring

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. «Auf einen Blick – Zahlen und Fakten». S-Bahn Berlin. 31. desember 2022. Besøkt 8. september 2024.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]