Det sørlige Tang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sørlige Tang, 939
Sørlige Tang, 951

Sørlige Tang (kinesisk: 南唐, pinyin: Nán Táng) var et av de ti kongedømmer i Kina i tiden for De fem dynastier og ti riker. Riket ble grunnlagt fra Wu i år 937 og gikk inn i Songdynastiet i 975.

Rikets territorium tilsvarer den sørlige del av dagens Anhui og sørlige Jiangsu, foruten store deler av Jiangxi, Hunan og østre Hubei.

Riket ble grunnlagt av Li Bian som var stesønn til Yang Xingmi (som grunnla staten Wu). Li Bian påstod seg å være i samme ætt som den familie Li som styrte det tidligere Tangdynastiet (618–907) og endret derfor navnet på riket fra Wu til Sørlige Tang.[1]

Rikets annen regent, Li Jing, ekspanderte riket på bekostning av de nærliggende statene Min og Chu og bygde en helt ny hovedstad ved dagens Nanjing. Fra år 958 ble Sørlige Tang en lydstat under Senere Zhou helt til Songdynastiet til slutt erobret riket i 975.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Imperial China 900-1800 (engelsk). Harvard University Press. 2003. s. 14-16. ISBN 0674012127. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]