Sømstikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sømstikk er det at en hesteskosøm rammer de bløte indre deler av hoven på en hest når den skos. Sømstikk brukes også om sår som oppstår på denne måten.[1]

Sømtrykk er når sømmen kommer for nær lærhuden og trykker på den.[2]

Årsak[rediger | rediger kilde]

Sømstikk eller sømtrykk rammer ofte hester med tynne hovvegger og utflytende høver. Årsaken er en hesteskosøm som er slått i for nær lamellærhuden eller ved overgangen mellom lamell- eller sålelærhud. Spesielt er det en stor risiko ved trange hestesko eller hvis sko med sømhullsplassering langt inn i skoen benyttes. Smeden kan også slå feil hvis hesten er urolig når han setter i sømmen.[2][3]

Når hesteskosømmen tar feil retning og går så langt inn at den kommer på innsiden av hovveggen fører det til bøldninger med trykkdannelse innenfor sålen i lærhuden. Lærhuden er rik på blodkar og nerver, og en skade her er svært smertefull for hesten.[2]

Det er særlig den midre tredjedelen av sålen (kalt den farlige tredjedelen) hvor den dype bøyesene, hovsenbenets bursa, hovsenebenet og hovleddet ligger, hvor sømstikk eller sømtrykk kan gi årsak til en meget alvorlig lidelse.[2]

På den siden av hoven hvor drakten er særlig steil er hovveggen ekstra tynn og skoen må ikke ha sømhull lenger bak enn til hovens bredeste punkt. Her er faren for sømstikk og sømtrykk særlig stor.[4]

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Sømstikk eller sømtrykk har de samme symptomene som andre årsaker til lærhudsbetennelse, varierend grad av halthet hos hesten. Ved sømstikk blir hesten halt med en gang. ved sømtrykk blir hesten halt etter noen dager. Plasseres visitertanga på sømhodet (niten) kan man vanligvis finne hvilket søm som er slått i feil. Fjernes en søm som er slått feil med en gang vil hesten ha små smertesymptomer (enten det kommer blod eller ikke). Hoven blir varm og ved å kjenne på arteriene ned til hoven vil man kjenne en økt pulsasjon. Når hoven inspiseres vil hesten merke smerte når det trykkes over området hvor skaden sitter. Hesten kan også få hevelse fra hoven og oppover benet. Hevelsen kan gå helt opp til framkne eller has.[2][3][5][6]

Behandling[rediger | rediger kilde]

Det er først og fremst hovslageren som tar seg av sømtrykk og sømstikk.[5][7]

Oppdages sømstikken med en gang og sømmen fjernes er oftest ikke videre behandling nødvendig. Noen ganger fjernes hele skoen. Dersom det er mistanke om at smuss eller bakterier kan ha blitt med sømmen inn skal man verke opp en kanal i sømhullet helt inntil lærhuden og jodtamponere denne. Veterinær kontaktes ved feber eller andre tegn på betennelse.[2][3][6]

Ved veterinærbehandling fjernes skoen, hoven skjæres ren og sømkanalen åpnes inntil ev. puss får godt avløp. Urolige hester eller hester som får betydelig smerte med behandlingen får ledninganestesi av kodenerven. Sårhulen skylles med 3 % H2O2 og tamponeres antiseptisk. Er betennelsen overflatisk er én behandling som regl nok. Hesten står med antiseptisk hovomslag i 3-4 dager og skos så hvis haltheten er borte. Dype betennelser kan kreve gjentatte behandlinger og regulering av granulasjoner og nydannet horn. Trykkbandasjer er da ofte nødvendig. Prognosen er som regel god og avhenger av skadens omfang. Er ikke hesten vaksinert mot stivkrampe gis stivkrampeserum eller hesten blir vaksinert.[2][8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trygve Knudsen, Alf Sommerfelt og Harald Noreng (1957). Norsk riksmålsordbok. 2:2 : skjønn-åvokster. Oslo: Aschehoug. s. spalte 2513. 
  2. ^ a b c d e f g Buer, John Kristiansen, Arne Stang, Sverre og Hansen, Arild (1990). Kaldblodshesten : fra døl til traver. Oslo: Gyldendal. s. 135-136. ISBN 8205183597. 
  3. ^ a b c Magnusson, Lars-Erik (1981). Hovpleie og hovbeslag. Oslo: Friundervisningens forl. s. 57. ISBN 8270201472. 
  4. ^ Røinaas, Audun (1990). På go'fot med hesten. Oslo: Yrkesopplæring. s. 55 og 15. ISBN 8258507192. 
  5. ^ a b Røinaas, Audun (1991). Med hammer og tang. Oslo: Yrkesopplæring. s. 48. ISBN 8258508431. 
  6. ^ a b Knævelsrud, Torunn og Norges rytterforbund (1990). Hestens vanligste sykdommer og skader. Rud: Norges rytterforbund/Rytterkontakt. s. 68. ISBN 8275060001. 
  7. ^ Fredheim, Gunvald A. (1990). Den militære veterinærtjeneste 1780-1990 : Den norske Armés Veterinærtjeneste 1780-1865 Den norske Armés Dyrlægekorps 1865-1893 Den norske Armés Veterinærkorps 1893-1929 Hærens Veterinærkorps 1930-1946 Veterinærkorpset 1946-1990. Hamar: Hærstaben/Sjefsveterinæren. s. 109. 
  8. ^ Den norske veterinærforenings håndbok. 1 : Faglig del. Oslo: Cappelen. 1952. s. spalte 372-373.