Sølvgrå lavspinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sølvgrå lavspinner
Nomenklatur
Eilema complana
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
Sølvgrå lavspinner
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamiliePraktfly
SlektEilema
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa og Asia
I sørøstlige Norge til Rogaland.

Sølvgrå lavspinner (Eilema complana) er en av lavspinnerne i familiegruppen bjørnespinnere (Arctiidae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Sølvgrå lavspinner ligner mye på de andre lavspinnerne i slekten Eilema. Framvingene hos hannen er ensfarget lyst skittengule, med et gulere parti i framkanten. Blygrå lavspinner har også et gult, smalt parti lengst fremme på framvingene, men hos den arten smalner dette av og blir nesten usynlig før vingespissen, mens barlavspinner har mer skitten brun-gule vinger. Hos sølvgrå lavspinner er dette gule feltet, jevnt helt ut til vingespissen. Bakvingene er ensfarget skittengul. Bakkroppen er også gulaktig grå, men mer gul bakerst. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 30 og  35 millimeter.

De tre artene Eilema palliatellum, sølvgrå lavspinner og Eilema psaudocomplanum ligner mye på hverandre. Men det er bare sølvgrå lavspinner som med sikkerhet finnes i Norden. For sikker artsbestemmelsen må artens genitalier undersøkes.

Lavspinnere kan forveksles med flere andre småsommerfugler, kanskje særlig en vikler eller en liten måler. Men de kan skilles fra disse på de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Lavspinnere har også et høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax).

Larvene er behåret med mørke hår. Hårene er arrangert i dusker på hvert ledd. Disse danner rekker av hårdusker bakover kroppen. Larvens kropp har gule og orange flekker på hvert ledd, og disse danner en dobbelt linje på larvens ryggside. Utvokst blir den ca. 2-3 centimeter lang.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Sølvgrå lavspinner finnes på soleksponerte, tørre steder, gjerne der det er noe sandholdig jord. Den foretrekker litt bergknauser og åpent busksatt terreng. Flygetiden er i juli og august.

Hunnen legger mellom 150 og 200 egg rett på næringsplanten, eggene i små grupper.

Larvene lever på ulike lav, på stammer og greiner på trær, eller på steiner. De kan også spise visne blad. De vokser seint og overvintrer halvt utvokst. Neste vår fortsetter den å vokse, og er utvokst i juni. Eldre larver er vanligvis aktive om natten og gjemmer seg om dagen.

Sølvgrå lavspinner tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Puppestadiet tilbringes ofte i en barksprekk eller lignende. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning. Puppen klekkes etter noen uker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Sølvgrå lavspinner er utbredt i Europa og Asia helt til Kina.

I sørøstlige Norge langs kysten til Rogaland.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Det latinske navnet Eilema betyr omsluttet, spole, og slekten har trolig fått navnet fordi noen arter bretter eller «ruller» vingene rundt kroppen som en spole når den hviler. Navnet complanum betyr jevn, plan, slett. På svensk heter den Mörk lavspinnare, på engelsk Scarce Footman.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]