Sølvbusk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sølvbusk
Nomenklatur
Elaeagnus commutata
Bernh. ex Rydb.
Populærnavn
sølvbusk[1]
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordenroseordenen
Familiesølvbuskfamilien
Slektsølvbuskslekta
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2023

Økologi
Habitat: boreal skog, prærie
Utbredelse: Nord-Amerika

Sølvbusk (Elaeagnus commutata) er en løvfellende busk i sølvbuskfamilien.

Den er 1–4 m høy med en opprett vekst og mange rotskudd. Bladene er eggformete til avlange, 2–10 cm lange med kileformet basis og kort stilk. Begge bladsidene er dekket av sølvfargete skjoldhår. Blomstene er firtallige, dufter og er 12–15 mm lange. Frukten er avlang, minner om en steinfrukt og er 8–10 mm lang. Busken lever i symbiose med aktinobakterier i slekta Frankia som fikserer nitrogen fra lufta.[3][4]

Utbredelsen strekker seg fra Alaska og Yukon østover til Store Slavesjø i Nordvestterritoriene og sørover gjennom Canada og nordlige USA fra Britisk Columbia og Québec til Minnesota, Sør-Dakota, Colorado og Utah.[3]

Den vokser i boreal skog sammen med banksfuru, balsamedelgran, svartgran, amerikalerk, amerikaosp, papirbjørk, kvitgran og balsampoppel. En finner den ofte langs elver sammen med pil og poppel. Sølvbusk er også en viktig art på prærien i sørlige Canada og nordlige USA. Her vokser den sammen med blant annet amerikaosp, fjærgras, snøbær, virginiapoppel, amerikanesletre, buskmure, Juniperus horizontalis, virginiahegg, hagtorn, taggblåhegg, engrapp, kvitmaure og kanadagullris.[3][5]

Fugler, snøskohare og andre dyr bruker buskene som skjulested. Spisshalejerpe og spurvefugler eter fruktene. Elg, wapiti, mulhjort, hvithalehjort, tykkhornsau og gaffelbukk beiter på sølvbusk.[3][4]

Sølvbusk dyrkes som hageplante på grunn av de vakre bladene. Den er hardfør, nøysom og kan plantes nesten overalt i Norge (herdighetssone 7). Arten er forvillet i mange europeiske land, og i Norge er forvillete planter funnet nordover til Nordland. I den norske fremmedartslista er sølvbusk vurdert til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[6][7][2]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023. 
  2. ^ a b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for sølvbusk Elaeagnus commutata som SE (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 14. september 2023. 
  3. ^ a b c d L.L. Esser (1994). «Elaeagnus commutata». Fire Effects Information System, [Online]. U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Rocky Mountain Research Station, Fire Sciences Laboratory. Besøkt 24. november 2023. 
  4. ^ a b «American silverberry» (PDF). USDA NRCS National Plant Data Center & the Biota of North America Program. Besøkt 20. mars 2018. 
  5. ^ «Great Plains Shrubland». Montana Field Guides. Besøkt 20. mars 2019. 
  6. ^ E. Hansen (2000). Prydbusker og trær for norske hager (3 utg.). Landbruksforlaget. s. 142–143. ISBN 82-529-2436-0. 
  7. ^ E. von Raab-Straube (2018). «Elaeagnus commutata». Elaeagnaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 20. mars 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]