Røra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Røra
Hylla kalkverk
LandNorges flagg Norge
FylkeTrøndelag
KommuneInderøy
Postnummer7670 Inderøy
Areal0,51 km²
Befolkning475[a] (2023)
Bef.tetthet931,4 innb./km²
Høyde o.h.51 meter
Kart
Røra
63°51′27″N 11°24′00″Ø

Røra er et sogn og ei bygd i Inderøy kommune i Trøndelag. Røra var en selvstendig kommune fra 1907 til den igjen ble slått sammen med Inderøy i 1962. Røra er også det ene av to tettsteder i sognet Røra.

Røra utgjør sørøstlige del av Inderøy, og grenser i sør mot Verdal og i nord mot Sparbu i Steinkjer kommune. E6 sørfra passerer Koatunnelen med kommunegrensen. Nordlandsbanen stopper på Røra stasjon. Tettstedene Røra og Hylla har henholdsvis 475 og 358 innbyggere per 1. januar 2023[1].

Røra ble eget herred i 1907 da det daværende Inderøy herred ble delt i tre – Inderøy, Røra og Sandvollan. Og de tre herredene ble forent igjen i 1962.[2] Strandstedet Hylla som hadde dampskipsanløp var det gamle senteret i bygda, men etter at jernbanen kom i 1905 vokste det opp en liten stasjonsby omkring stasjonen som overtok sentrumsfunksjonene. I 1950 hadde Røra herred 947 innbyggere og et areal på 29 km².[3]

Tradisjonelt har landbruket vært den viktigste næringsveien i distriktet, men i Røra ligger også to viktige industrivirksomheter som har hatt stor betydning. «Hylla kalkverk» ligger rett vest for tettstedet Hylla og var lenge den viktigste arbeidsplassen i herredet. Senere ble «Trønderfrukt» startet for å foredle frukt og grønnsaker fra distriktet. Bedriften kalles i dag «Røra fabrikker» og eies av Coop Norge.

Salberg kirke ligger her.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^ Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå, 1999. (Rapport 99/13). ISBN 82-537-4684-9
  3. ^ John Følstad (1958). «Røra». Norges bebyggelse : Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord-Trøndelag Midtre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 171.