Rémi Brague

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rémi Brague
Født8. sep. 1947[1]Rediger på Wikidata (76 år)
Paris
BeskjeftigelseFilosof Rediger på Wikidata
Embete
  • President (Académie des sciences morales et politiques, 2022–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad (1986) (utdannet ved: Université Paris-Sorbonne, doktorgradsveileder: Pierre Aubenque, studieretning: filosofi)[2]
Utdannet vedÉcole normale supérieure
Université Paris-Sorbonne (–1986) (akademisk grad: Doktorgrad)[2]
Doktorgrads-
veileder
Pierre Aubenque[3][2]
NasjonalitetFrankrike
Medlem avDet europeiske akademi for vitenskap og kunst
Académie des sciences morales et politiques
Académie catholique de France[4]
Utmerkelser
10 oppføringer
Offiser av Æreslegionen (2013)
Grand prix de philosophie (2009)
CNRS' bronsemedalje (1988)
Ratzinger Prize (2012)[5]
Basilicata Prize (2008)
Lucien Dupont Prize (2005)
Aquinas Medal (2015)
Æresdoktor ved Universidad CEU San Pablo
Kommandør av Ordre des Palmes académiques
Offiser av Den nasjonale fortjenstorden (2022)[6]
RegionVestlig filosofi
Hovedinteresser
Ideer
Påvirket av

Rémi Brague (født 8. september 1947 i Paris) er en fransk filosofihistoriker som spesialiserer seg i arabisk, jødisk og kristen tenkning fra middelalderen. Han er professor emeritus i arabisk og religiøs filosofi ved Sorbonne, og emeritus fra Romano Guardinis stilling i filosofi og ved Ludwig-Maximilian Universität i München. Han er medlem av l’Academie française.

Han ble kjent med sitt verk Europe, la voie romaine, og sine essays om den kristne religion. Hans nåværende forskningsarbeide behandler idéhistorie over et større tidsspenn, og sammenlikner jødedom, kristendom og islam.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Rémi Brague mistet faren sin da han var ett år gammel.[7]

Han forsvarte doktoravhandlingen sin i 1976 under ledelse av Pierre Aubenque. Som professor emeritus fra Sorbonne i Paris, der han leder forskningssenteret «Tradisjonen innen klassisk tenkning», underviser Rémi Brague også i kristendommens historie i Europa ved Ludwig-Maximilian-Universität, München i Tyskland, der han innehar Romano Guardini-stillingen. Han har også vært John Findlay Visiting Professor ved Boston University i USA.

I 2009 ble Brague tildelt medlemskap i l’Acdémie catholique de France sammen med Pierre Manent, Philippe Capelle, Thierry Escaich og Nathalie Naber[8].

Rémi Brague snakker fransk, tysk, engelsk og spansk, og hans kompetansefelt omfatter gammelgresk, latin, middelalderarabisk og oldtidshebraisk.

I april 2011 debatterte han kristendommen og islams dialogtradisjon med filosofen og religionsantropologen Malek Chebel under en konferanse ved SciencePo, Paris av le Centre Saint Guillaume[9].

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Bragues forskningsfelt omfatter middelalderens jødiske og arabiske filosofi samt gresk filosofi. Hans avhandling etter tre år på universitetet handlet om Platons Menon (publisert under tittelen Le Restant). Doktoravhandlingen er en studie av begrepet «verden» hos Aristoteles (Aristote et la question du monde). Etter dette har hans forskning handlet om den arabiske, jødiske og latinske middelalderen. Han har utgitt skrifter om Sankt Bernard, Razi og Maimonides. Rémi Brague er også en kommentator av Heidegger, og foreleser om Leo Strauss.

I verket Europe, la voie romaine, som er en reaksjon på Lisboa-traktaten, forsøkte han å redegjøre for hva Europa er i all sin «europeiskhet». Verket er oversatt til en rekke språk.

Hans nyere arbeide er utgitt som to parallelle trilogier. Første bind i den ene handler om forestillingen av begrepet «verden» (La sagesse du monde) fra antikken, gjennom middelalderen og opp til moderniteten. La loi de Dieu undersøker på hvilken måte tenkning, historisk sett, har fremstilt Guds pakt med menneskene. Det tredje bindet, Le Règne de l’homme fra 2015, handler om måter mennesket historisk har søkt å fristille seg fra naturen og Gud, og hvordan moderniteten nødvendigvis må strande på skjær som den selv skaper underveis.

Den andre trilogien av langt kortere bøker utgitt på forlaget Flammarion, begynner med Les Ancres dans le Ciel, hvor Brague argumenterer for å opprettholde begrepet om metafysikken i bestemt entall, i stedet for å dele opp og relativisere metafysikkens begreper, eller rett og slett p avskaffe dem. Andre bind, Le Propre de l’homme: Sur une légitimité menacée (Det som hører mennesket til: Om en truet legitimitet), tar for seg utviklingen av nihilismen overfor menneskets verdighet gjennom europeisk filosofihistorie. Den siste, Modérément moderne (Moderat moderne), argumenterer så på bakgrunn av de to foregående bøkene for at moderniteten synes å være en parasittisk størrelse. Det er en tett og dyp sammenheng mellom modernitetens avvisning av ontologiske størrelser som godt, skjønt og sant, og at denne avvisningens fremste filosofer verken kan eller ønsker å begrunne «hvorfor det skulle være godt at mennesker skulle eksistere». I totalt fravær av grunner til å mene eller tro at menneskenes væren er et gode, kan ikke moderniteten lenger romme noen form for humanisme, og tar derfor snarere tilflukt i det Brague kaller en «anti-antihumanisme».

Priser[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Hovedverker[rediger | rediger kilde]

  • Le restant. Supplément aux commentaires du Ménon de Platon, Vrin / Les Belles Lettres, Paris, 1978, 247 p. - 2e éd. inchangée, Vrin, 1999
  • Du temps chez Platon et Aristote. Quatre Études, P.U.F., Paris, 1982, 181 p. - 2e éd. inchangée, 1995
  • Aristote et la question du monde. Essai sur le contexte cosmologique et anthropologique de l'ontologie, P.U.F., Paris, 1988, 560 p.
  • Europe, la voie romaine, Criterion, Paris, 1992, 189 p. - 2e éd. revue et augmentée, ib., 1993, 206 p. - 3e éd. revue et augmentée, Folio-essais, NRF, Paris, 1999, 260 p. ISBN 978-2070408771)
    • 'Eccentric Culture: A Theory of Western Civilization] Notre Dame: St. Augustine's P, 2009. ISBN 978-1587312151
    • Европа, римский путь/ Пер. А. М. Руткевича. Москва: Аллегро-Пресс, 1995.
    • Europa, droga rzymska, oversatt til polsk av Wiktor Dłuski, Teologia Polityczna[14], Warszawa, Wyd. Funadcja Św. Mikołaja, 2012.
  • La Sagesse du monde : Histoire de l'expérience humaine de l'univers, Le Livre de Poche, coll. " Biblio Essais ", 2002 ISBN 978-2253943228)
    • The Wisdom of the World: The Human Experience of the Universe in Western Thought. Oversatt av Theresa Fagan. Chicago: University of Chicago Press, 2004 ISBN 978-0-226-07077-3
  • El passat per endavant [finnes ikke på fransk], oversatt til katalansk av J. Galí y Herrera, Barcelone, Barcelonesa d’edicions, 2001.
  • Introduction au monde grec : études d'histoire de la philosophie, Éditions de la Transparence, 2005.
  • La Loi de Dieu: Histoire philosophique d’une alliance, Folio, i serien «Folio essais», 2008 (ISBN 978-2070357901)
  • Au moyen du Moyen Âge : Philosophies médiévales en chrétienté, judaïsme et islam, Paris, Flammarion, serie «Champs essais», 2006 (gjenopptr. 2008), 433 s. (ISBN 2081217856).
  • Du Dieu des chrétiens et d’un ou deux autres, Flammarion, 2008 (ISBN 2081213192).
  • Image vagabonde. Essai sur l'imaginaire baudelairien, Éditions de La Transparence, 2008
  • Les Ancres dans le Ciel, Seuil, 2011
  • Qui est le Dieu des chrétiens ? med Jean-Pierre Batut, Salvator, mars 2011 (ISBN 978-2706708077)
  • Le Propre de l'homme : Sur une légitimité menacée, Flammarion, 2013, 257 s. (ISBN 978-2081298576)
  • L’éducation à l’âge du « gender» , 2013, 144 s. (ISBN 9782706709814) med Michel Boyancé og Jean-Noël Dumont
  • Modérément moderne, Flammarion, 2014, 383 s. (ISBN 978-2081331112)
  • Le Règne de l’homme : Genèse et échec du projet moderne, Gallimard, i serien «L’Esprit de la cité», 2015. (ISBN 978-2-07-077588-0)
  • Contro il cristianismo e l'umanismo. Il perdono dell’Occidente, E. Grimi (red.), Siena, Cantagalli, 2015.
  • Où va l'histoire ? Entretiens avec Giulio Brotti, Salvator, mai 2016 (ISBN 978-2-7067-1363-7)
  • Sur la religion, Flammarion, 17. januar 2017, 256 s., ISBN 978-2081416864.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 7440[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 043765823[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ FCT, numéro national de thèse 1986PA040002[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ academiecatholiquedefrance.fr, besøkt 14. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.fondazioneratzinger.va[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ NOR PRER2221960D[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ sfenx, München (11. februar 2014). «Rémi Brague en KTO après la «Manif pour tous», août 2013». Besøkt 13. juli 2017. 
  8. ^ La-Croix.com. «La Croix - Actualité à la Une en France, en Europe et dans le Monde». www.la-croix.com (fransk). Arkivert fra originalen 25. desember 2009. Besøkt 13. juli 2017. 
  9. ^ «Wikiwix's cache». archive.wikiwix.com. Arkivert fra originalen 24. juni 2014. Besøkt 13. juli 2017. 
  10. ^ «Rémi Brague : « L’Europe est le continent malade du monde »». Le Rouge & le Noir (fransk). Besøkt 13. juli 2017. 
  11. ^ «Rémi Brague reçoit le prix Ratzinger». www.news.va (engelsk). Arkivert fra originalen 1. februar 2016. Besøkt 13. juli 2017. 
  12. ^ «Rémi Brague». Académie des Sciences Morales et Politiques (fransk). 2. oktober 2019. Besøkt 28. mars 2023. 
  13. ^ «Décret du 31 décembre 2012 portant promotion et nomination». Besøkt 13. juli 2017. 
  14. ^ «Teologia Polityczna - Strona startowa - Portal». www.teologiapolityczna.pl (polsk). Besøkt 13. juli 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]