Råolje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En flaske råolje.
Råoljepriser fra 1861-2008. Nominelle priser, og justert for prisindeks (rød). - Dollar pr. fat.

Råolje (engelsk: crude oil) er flytende petroleum og er et etterspurt salgsprodukt i hele verden med stor betydning for økonomien i kjøperland og selgerland. Begrepet råolje benyttes om olje før den er raffinert, men etter at oppløst vann og naturgass er fjernet.

Råolje blir transportert fra produksjonsstedet til markeder gjennom rørledning eller med tankskip.

I nyere tid har man funnet ut at råolje er svært kreftfremkallende dersom man lukter på den. Derfor anbefales det at man holder seg unna, og bruker gassmaske om man oppholder seg i nærheten.[trenger referanse]

Klassifikasjon[rediger | rediger kilde]

Råolje (crude) klassifiseres etter sin opprinnelse (e.g., West Texas Intermediate, WTI eller Brent) og ofte etter tetthet eller viskositet (lettolje, intermediate eller tungolje); raffinerier kan også bruke uttrykk som søt, om lite innhold av svovel, eller sur, om mye svovel og krever mer raffinering. Hver råolje har unik molekyl-sammensetning som betegnes ved crude oil assay analysis i petroleumlaboratorier.

Crude oil benchmarks:

Beskatning av oljeproduksjon[rediger | rediger kilde]

I 2007 var beskatningen av selskapers oljeinntekter svært ulike i de ulike oljeproduserende land, og skattenivået er viktig for investeringsbeslutningene. ved høye oljepriser er overskuddene også høye, og det lønner seg ekstra godt å produsere i lav-skatteland. Under slike prisforhold ønsker oljeselskapene ofte å produsere og investere mest mulig i land med lav oljebeskatning. Ved lave oljepriser er overskuddet derimot ganske lavt og det betyr mindre nominelt for selskapene om beskatningen er 10 %p høyere eller lavere.

I 2007 var statens totale produksjonsavgifter, royalties og beskatning av oljeselskapenes overskudd etter investering (EBIT) på 92 % i Libya, 85 % i Indonesia, 78 % i Russland, 76 % i Norge, 61 % i Alaska, 58 % i Venezuela, 55 % i Canada, og 50 % i Storbritannia. (Kilde: Economist, 3.november 2007, side 58)

Se også[rediger | rediger kilde]