Ryman Auditorium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ryman Auditorium i Nashville

Ryman Auditorium er en konsertscene og et museum med adresse 116 Fifth Avenue North i Nashville, Tennessee. Den har en publikumskapasitet på 2 362 seter og er mest kjent for å ha vært tilholdsstedet til Grand Ole Opry i årene 1943 til 1974. Stedet het tidligere Grand Old Opry House og enda tidligere Union Gospel Tabernacle.

Bygningen ble reist av Thomas Ryman (1843–1904), en elvebåtkaptein og forretningsmann i Nashville som eide flere serveringssteder. Bygningen åpnet i 1892 som Union Gospel Tabernacle og skulle være et møtelokale for vekkelsespredikanten Samuel Porter Jones. Etter Rymans død, ble det gitt dagens navn som en oppkalling etter ham.

Etter at Grand Ole Opry flyttet fra bygningen i 1974, sto den en periode til forfall, fram til Emmylou Harris tok initiativ til å få satt den i stand. Hennes arbeid her endte blant annet med albumet At the Ryman fra 1992. I 1994 ble bygget offisielt gjenåpnet, som konsertlokale og museum.

Scenen og konsertlokalet er kjent for å ha en meget god akustikk, og er i dag fortsatt i bruk som en scene for countrymusikk, men også alternativ rock, bluegrass, blues, klassisk musikk, gospelmusikk, jazz, pop, folkemusikk og rock and roll, samt musikaler og Stand up.

Ryman Auditorium regner seg som fødested for bluegrass[1]. Det var her Bill Monroe (1911–1996) i 1945 for første gang spilte med det som senere ble regnet for å være den klassiske bluegrassgruppen, med medspillerne Earl Scruggs (banjo), Lester Flatt (gitar), Chubby Wise (fele) og Alan Watts (kontrabass). Som vanlig spilte Monroe selv mandolin. Han var medlem av Opry fra 1939 til kort før sin død. I 1994 arrangerte Ryman for første gang Bluegrass Nights, med Monroe og den 60 år yngre Alison Krauss. [2]. Ricky Skaggs er en annen stjerne innen bluegrass som (ofte med sin gruppe Kentucky Thunder) spiller i Ryman Auditorium etter at han ble medlem av Opry i 1982.

Bygningen er registret i National Register of Historic Places fra 1971 og National Historic Landmark fra 2001

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]