Ryan O’Neal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ryan O’Neal
FødtCharles Patrick Ryan O'Neal, Jr.
20. apr. 1941[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Los Angeles[5][6]
Beskjeftigelse
Utdannet vedUniversity High School
Phillips Academy
Hollywood Professional School
Munich American High School
EktefelleLeigh Taylor-Young (1967–1973)[7][8]
Joanna Moore (1963–1967)
Partner(e)Farrah Fawcett
FarCharles O'Neal[9]
MorPatricia O'Callaghan[9]
BarnTatum O'Neal[9]
Griffin O'Neal[9]
Patrick O'Neal[7][9]
Redmond O'Neal[9]
NasjonalitetUSA
UtmerkelserDavid di Donatello-prisen for beste utenlandske mannlige skuespiller (1971) (for: Love Story)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år1960–
IMDbIMDb
Ryan O’Neal på Commons

Charles Patrick Ryan O'Neal, Jr. (født 20. april 1941 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller.

Biografi[rediger | rediger kilde]

O'Neals far var irsk-amerikanske Charles O'Neal, kjent som manusforfatter i Hollywood. Hans første forsøk på å bli filmstjerne var i såpeoperaen Peyton Place. Hans senere rolle i filmen Love Story ga ham en Oscar-nominasjon for beste skuespiller. I den senere tid er O'Neal kanskje mest kjent for rollen som «Rodney Scavo» i Frustrerte fruer.

O'Neal sammen med Leigh Taylor-Young (ektefellen) i Peyton Place (1967).

O'Neal hadde et langsiktig av og på-forholdet til den nå avdøde skuespillerinnen Farrah Fawcett frem til hennes død i juni 2009. Han har også hatt et forhold med skuespillerinner som Diana Ross og Bianca Jagger. Han var tidligere gift med skuespillerne Joanna Cook Moore og Leigh Taylor-Young, og begge ekteskap endte i skilsmisse.[trenger referanse] O`Neil har fire barn, Tatum O'Neal[10] og Griffin O'Neal sammen med Joanna Moore og Patrick O'Neal sammen med Leigh Taylor-Young. I tillegg har han sønnen Redmond med Farrah Fawcett.[11][12][13]

Stanley Kubrick foretrakk O'Neal til Barry Lyndon. Kubrick mente at O'Neal passet godt i rollen som begynte som gutt eller ung mann og tydelig eldre på slutten. Al Pacino eller Jack Nicholson ville ikke passet mente Kubrick. Robert Redford, som i likhet med O'Neal har irske røtter, var aktuell til hovedrollen. Kubricks datter Vivian anbefalte O'Neal.[14][15][16][17] O'Neals skuespill blir beskrevet som minimalistisk og nesten uttrykksløst.[18] Roger Ebert mener at Barry Lyndon er O'Neals beste prestasjon.[19]

Store roller[rediger | rediger kilde]

Ryan O'Neal i 1962, fra TV-serien Empire.
År Film Rolle
1969 The Big Bounce «Jack Ryan»
1970 Love Story «Oliver Barrett IV»
1971 Wild Rovers «Frank Post»
1972 What's Up, Doc? «Dr. Howard Bannister»
1973 The Thief Who Came to Dinner «Webster»
1973 Paper Moon «Moses Pray»
1975 Barry Lyndon «Barry Lyndon»
1976 Nickelodeon «Leo Harrigan»
1977 Kampene ved Arnheim «James Gavin»
1978 The Driver «The driver»
1978 Oliver's Story «Oliver Barrett IV»
1979 En midt i trynet «Eddie 'Kid Natural' Scanlon»
1981 En gjennomsiktig historie «Bobby Fine»
1982 Partners «Sgt. Benson»
1984 Smil når det gjelder «Albert Brodsky»
1985 Fever Pitch «Steve Taggart»
1987 Tøffe karer danser ikke «Tim Madden»
1989 Chances Are «Philip Train»
1996 Faithful «Jack Connor»
1997 An Alan Smithee Film: Burn Hollywood Burn «James Edmunds»
1998 Zero Effect «Gregory Stark»
2003 Malibu's Most Wanted «Bill Gluckman»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013810, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Roglo, Roglo person ID p=ryan;n=o+neal[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, oppført som Ryan O'neal, GeneaStar person-ID onealc[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.aveleyman.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage person ID p32062.htm#i320617, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «The Oscar’s win that was clouded in family drama». The Independent (engelsk). 24. januar 2019. Besøkt 7. desember 2019. «Director Peter Bogdanovich had cast the girl, an acting novice, opposite her father, Ryan O’Neal, with whom he worked on 1972 farce What’s Up, Doc? At the time, O’Neal said he hoped the new movie would bring him closer to his restless daughter, who was estranged from her mother, actress Joanna Moore.» 
  11. ^ https://www.vg.no/rampelys/tv/i/lAJjy9/ny-dokumentar-om-farrah-fawcett-ville-filmes-til-det-siste
  12. ^ «In one corner, Ryan O’Neal. In another, his sportscaster son. The outcome may surprise you». Los Angeles Times (engelsk). 14. juni 2019. Besøkt 7. desember 2019. 
  13. ^ Alexander, Bryan (9. juni 2018). «Redmond O’Neal, son of Ryan O’Neal and Farrah Fawcett, charged with attempted murder in crime spree». USA TODAY (engelsk). Besøkt 7. desember 2019. «The Los Angeles Police Department are charging Redmond O'Neal, the son of the late Farrah Fawcett and actor Ryan O'Neal, as the man behind a violent crime spree in Southern California.» 
  14. ^ Pramaggiore, M. (2014). Making Time in Stanley Kubrick's Barry Lyndon: Art, History, and Empire. Bloomsbury Publishing USA.
  15. ^ «Kubrick in Ireland: the making of Barry Lyndon». Independent.ie (engelsk). Besøkt 16. november 2019. «In the spring of 1973, a movie circus arrived in Ireland - the like of which had surely never been seen before. The great Stanley Kubrick, maker of such instant 1960s classics as Dr. Strangelove and 2001: A Space Odyssey, had come here to shoot a typically ambitious period drama based on a story by William Makepeace Thackeray. He would spend almost a year touring the great houses and castles of south-east.» 
  16. ^ Ciment, Michel: 'Samtale med Stanley Kubrick om Barry Lyndon.' I Arnstein Bjørkly (red.) Kubrick - overblikk og labyring, s.117. Oslo: Aschehoug.
  17. ^ Gilbey, Ryan (14. juli 2016). «Stanley Kubrick’s Barry Lyndon: ‘It puts a spell on people’». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 16. november 2019. 
  18. ^ Løchen, Kalle: 'I sympatiens grenseland.' I Arnstein Bjørkly (red.) Kubrick - overblikk og labyrint, s.107. Oslo: Aschehoug.
  19. ^ Ebert, Roger (2009). «Barry Lyndon movie review & film summary (1975) | Roger Ebert». www.rogerebert.com (engelsk). Besøkt 16. november 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ryan_O’Neal&oldid=21945498»