Rustvingespinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rustvingespinner
Rustvingespinner
Nomenklatur
Phragmatobia fuliginosa
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
Rustvingespinner
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamiliePraktfly
SlektPhragmatobia
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: i Europa, Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika.
Vanlig over hele Norge.
Inndelt i

Rustvingespinner (Phragmatobia fuliginosa (Linnaeus, 1758)) er en bjørnespinner (Arctiidae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Rustvingespinner har en tykk og korthåret kropp. Bakkroppen er karmin rød, med et svart bånd bakover ryggen og ofte svarte sideflekker. Brystet har brun behåring. Framvingene er brunlige. På hver vinge er det noen mørkere, ganske små flekker. Vingespennet er mellom 26 og  38 millimeter. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile.

Enkelte arter bjørnespinnere i delgruppen Arctiinae kan kanskje forveksles med andre sommerfugler, kanskje særlig andre arter i gruppen Noctuoidea. Men de kan skilles fra disse ved de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Samt at mange av artene har en bakkropp i rødt eller orange med mørke flekker. Mens høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax) er felles for gruppen Noctuoidea.

Den nordeuropeiske underarten f. borealis skiller seg ut ved at det gråfargede området på bakvingene er større og dekker nesten hele vingen. Bakkroppen er også mer rød med bare en smal svart ryggstripe. Fremvingene har to prikker, og ikke en. Denne fargevarianten eller underarten er ganske vanlig utbredt i Norge. Hvorvidt dette er en underart, eller bare en geografisk betinget variant, av normalformen, er uavklart.

I Norden ses ofte larvene krypende på snøen om våren.

Larvene er ganske behåret. Unge larver er mørkere, blåsvarte, med orange punktbånd langs sidene og på ryggen. Eldre larver (om høsten og om våren) er mye mer brune eller brunsvarte. Utvokst blir den ca. 3-4 centimeter lang.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Rustvingespinner finnes i mange naturtyper, vanligst på myr og fuktige marker i skog, skogslysninger og hogstfelt. Den finnes i lavlandet og opp i fjellet. Den foretrekker ofte litt bergknauser og åpent busksatt terreng. Flygetiden er i mai og juni, men kan finnes senere. I varmere strøk har den to generasjoner i året.

Den er nattaktiv og hviler i gresset om dagen. Den er noen ganger også på vingene om dagen, særlig i nord der det er midnattssol. Men den flyr aldri i solskinn.

Hunnen legger mellom 300 og 400 egg rett på næringsplanten, eggene legges i små grupper.

Larvene vokser ganske seint. De lever på ulike planter og trær og er vanligvis aktive om natten og gjemmer seg om dagen. De lever av å gnage blad og blir utvokst om høsten, i september, men overvintringer som larve. Rustvingespinnerens larver er nok mer kjent enn de voksne sommerfuglene. Larven kryper tidlig om våren, i solskinn, på snøen. De finner vei opp fra vinterhvilen langs trestammer som stikker gjennom snølaget.

Rustvingespinner tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Den er utbredt i Europa, Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika. Vanlig over hele Norge.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Det latinske navnet Phragmatobia betyr med skjult liv (levesett). Navnet fuliginosa betyr sotfarget, sotet. På svensk heter den Rostvinge, på engelsk Ruby tiger.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]