Russiske militærdoktriner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Russlands militære doktriner er strategiske planleggingsdokument og representerer et system av offisielt vedtatte utsikter hva gjelder forberedelse for væpnet beskyttelse av Russland. Siste utgave av den militære doktrinen ble godkjent i 2014.[1]

Mange etterfølgende revisjoner av militærdoktrinen har blitt kunngjort siden 1990. Disse har inkludert militæredoktrinen av mai 1992 (i utkasts form), november 1993 og januar 2000, samt to dokumenter av typen "Nasjonale Sikkerhetskonsepter" i desember 1997 og oktober 1999. Russiske militærdoktriner strekker seg utover diskusjon av potensielle trusler. Iølge Christopher Donnelly, er den "et sett av synspunkter, godkjent i et land på et gitt tidspunkt, som dekker mål og karakteren av mulig krig, forberedelsene av landet og landets væpnede styrker for en slik krig, og metoder for å føre den."[2]

1992 utkast[rediger | rediger kilde]

1992 utkast for militærdoktrinen dette året viste at første russiske tanker om eksterne trusler var litt mer enn en kopi av Sovjetisk tankegods. Dokumentet uttalte at mens trusselen om en verdenskrig hadde gått ned vesentlig, var 'kilder til militær fare" i internasjonale relasjoner den samme som under Sovjet-tiden.

Den første av de "kilder til militær fare" ble uttrykt som:

"iver for enkeltstater, eller koalisjoner av stater til å dominere i verden, samfunnet eller i de enkelte regioner, og deres forkjærlighet for å løse uenighet med militære midler".

Det kan være liten tvil om at generalstaben, som hadde skrevet doktrinen, hadde USA og NATO i tankene da de skrev dette. Så litt lenger ned, det ble opplyst at Russland ikke vurderte enhver stat eller koalisjon som en fiende, men en sammentrekning hadde blitt innført mellom de gamle og de nye utviklingstrekk innen sikkerhet og miljø.[3](p13) 'Mektige grupperinger av væpnede styrker i nærheten av Russlands grenser, den militære oppbygging av "visse stater', internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen ble også nevnt. Russland opphevet også sitt kjernefysiske "ikke første bruk-forpliktelse" til å indikere at konvensjonelle angrep mot kjernefysiske våpen, kraftverk, 'og andre potensielt farlige fasiliteter' (antagelig kjemiske eller biologiske områder) vil bli sett på som den første bruk av masseødeleggelsesvåpen.

1993 Militærdoktrinen[rediger | rediger kilde]

Det Øverste Sovjet i den russiske SFSR (som det var da) nektet å godkjenne 1992-utkastet. En ny militærdoktrine trådte først i kraft i november 1993, og den ble ikke gjort fullt ut. En offentlig oppsummering som ble utgitt dekket 21 av 23 sider av dokumentet.

Ingen grunn ble gitt for denne bare delvis utgivelse av teksten, og dette ga opphav til frykt for at den russiske regjeringen og/eller dets militære ønsket å skjule kontroversielle intensjoner.[3](pp1–2)

Oppsummeringen som ble utgitt viste store forskjeller fhva gjelder eksterne trusler fra 1992-utkastet. Den viste likevel to av de viktigste røde tråder gjennom listen.

For det første ble de gjenværende trusselen fra Vest, eksemplifisert ved bekymringer over utvidelsen av militære blokkene og brudd av nedrustningsavtalene, så vel som med forstyrrelser med russere i utlandet. Den ikke-første-bruk engasjementet av kjernefysiske våpen ble droppet.

For det andre, nyere farer ble anerkjent; nærliggende interne kriger, spredning av masseødeleggelsesvåpen, og terrorisme.

I tråd med sin vekt på trusselen om regionale konflikter, anbefalte doktrinen for de russiske væpnede styrker en reorganisering til styrker som var mindre, lettere, og mer mobile, med en høyere grad av profesjonalitet og med større og raskere deployeringsevne. Slike endringer viste seg å være svært vanskelig å oppnå.

2000 Militærdoktrinen[rediger | rediger kilde]

Både i 1992 utkastet og det offisielle dokument av 1993, ble det dratt et skille som hadde blitt trukket mellom kilder til ekstern militær fare og umiddelbare militære trusler. Dette skillet forsvant i de siste uttalelser om doktrinen som først ble offentliggjort - i utkast form i oktober 1999, og til slutt godkjent av et president-dekret i slutten av april 2000.[4]

Mens mange endringer ble gjort i dokumentet mellom utkastet og endelige form, forble den delen som omhandlet ytre militære trusler praktisk talt den samme.[5] Den første trusselen ble sett på som territorielle krav mot den russiske Føderasjon og uro innen russiske innenrikspolitiske anliggender - et språk trukket direkte fra 1993-dokumentets seksjon om eksterne farer. Det andre som ble nevnt nevnt var mangel på respekt for russiske bekymringer i internasjonal konfliktløsning, og motstanden mot å styrke Russland som et sentrum av en multipolar verden. Den multipolare referansen ble slettet fra 1999 utkastet, hvor to motstridende tendenser ble satt ut: På den ene siden - en trend mot en unipolar verden, basert på dominans av én supermakt - tydeligvis USA - og på dern andre siden - en tendens til dannelse av en multipolar verden, basert på prinsippet om internasjonal lov og like rettigheter for mennesker og nasjoner.[6]

2010 Militærdoktrinen[rediger | rediger kilde]

Russlands 2010 militærdoktrine definerer seg selv som strengt defensiv.[7][8][9]

Doktrinen påpeker 11 handlinger som blir sett på som utgjør "eksterne farer" til Russland, og som inkluderer:

  • streven etter å gi NATO-styrker globale funksjoner, - flytte NATO-infrastruktur nærmere Russlands grenser
  • forsøk på å destabilisere situasjonen i ulike land og områder, og undergrave strategisk stabilitet
  • deployering av utenlandske militære kontingenter på land og vann i tilknytning til Russland og dets allierte
  • deployering av strategiske anti-missile systemer som undergraver global stabilitet, og brudd på etablert kjernefysisk balanse, militarisering av verdensrommet, og distribusjon av ikke-kjernefysiske presisjonvåpen;
  • territorielle krav mot Russland og dets allierte - og innblanding i interne saker
  • spredning av masseødeleggelsesvåpen, rakett- og missilteknologi, økning i antall kjernefysiske stater
  • overtredelse av noen av delstatene av internasjonale avtaler og manglende samsvar med tidligere inngåtte nedrustningsavtaler
  • bruk av militær makt i tilgrensende stater i strid med FN-Charteret og andre internasjonale rettsnormer
  • tilstedeværelse av militær ressurser og opptrapping av militære konflikten i områder som grenser til Russland og dets allierte
  • spredning av internasjonal terrorisme
  • forekomsten av kilder til inter-etniske spenninger, aktivitet av internasjonale væpnede radikale grupper i områder som grenser til Russland og dets allierte, vekst av separatisme og kraftig ekstremisme i ulike regioner av verden

Den lister også opp fem handlinger sett på som utgjør militære trusler:

  • en skjerpelse av den militær-politiske situasjonen og etableringen av betingelser for bruk av militær makt
  • hindring av arbeidet til statlige og militære kommando-og kontrollsystem, forstyrrelser i funksjoneringen av de strategiske kjernefysiske styrker, varslingssystemer for rakettangrep ,overvåkingssystemer i verdenrommet, lagring av kjernefysiske stridshoder, kjemikalier, kjernekraft og andre potensielt farlige fasiliteter
  • etablering og opplæring av illegale væpnede grupperinger og deres aktivitet på russisk territorium, eller som av sine allierte
  • demonstrasjon av styrke ved å gjennomføre øvelser i stater som grenser til Russland eller dets allierte med provoserende hensikt
  • aktivering av militære styrker i ulike stater med gjennomføring av delvis eller full mobilisering og overgang til krigstid

Under den nye doktrinen, fortsetter Russland fortsetter å utvikle og modernisere sine kjernefysiske kapasitet. "Russland forbeholder seg retten til å bruke kjernefysiske våpen i respons til bruk av atomvåpen og andre typer masseødeleggelsesvåpen mot landet, eller dets allierte, og også i tilfelle aggresjon mot Russland med bruk av konvensjonelle våpen når selve eksistensen av staten er truet."[9] De fleste militære analytikere tror at i et slikt tilfelle, ville Russland ølge en "eskalere til de-eskalere' strategi, initiere begrenset kjernefysisk utveksling for å bringe motstandere til forhandlingsbordet. Russland vil også true kjernefysisk konflikt for å motvirke den første opptrapping til en stor konvensjonell konflikt.[10]

2014 militær doktrine[rediger | rediger kilde]

En nyere revisjon av militær doktrine var kunngjort 26. desember 2014.[a]

Notater[rediger | rediger kilde]

  1. ^ It was approved by President Dmitry Medvedev on 25 December 2014.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b (Press release) http://rusemb.org.uk/press/2029. 
  2. ^ Donnelly, Christopher N. Red banner: the Soviet military system in peace and war. Coulsdon, UK: Jane's Information Group. s. 106. ISBN 9780710604880. 
  3. ^ a b Dick, Charles J. (November 1993). The military doctrine of the Russian Federation. Occasional Brief. 25. Camberley, UK: Conflict Studies Research Centre. OCLC 45957118. 
  4. ^ Text of Military Doctrine of the Russian Federation, approved by a presidential decree dated 21 April 2000, via BBC Monitoring Service, Caversham Park, Reading.
  5. ^ Main, S (April 2000). Russia's Military Doctrine. Occasional Brief. 77. Camberley, UK: Conflict Studies Research Centre. s. 1. OCLC 45957118. 
  6. ^ «Draft Military Doctrine of the Russian Federation». Krasnaya Zvezda. 9. oktober 1999. §1.1, pp.3–4. 
  7. ^ «Russian president approves new military doctrine». RIA Novosti. 5. februar 2010. Besøkt 6. februar 2010. «new military doctrine which allows preventive nuclear strikes against potential aggressors.» 
  8. ^ «Russia's new military doctrine approved». Russia Today TV. 5. mars 2010. Besøkt 6. februar 2010. «we are not going to attack anyone, but we are not going to wait until we are attacked either.» 
  9. ^ a b «Voyennaya doktrina Rossiyskoy Federatsii». Security Council of the Russian Federation. Arkivert fra originalen 4. mai 2011.  Note: the same URL is used for various revisions with different presidential decree dates.
  10. ^ Blank, Stephen (25 February 2018). «Getting Russia’s nuclear strategy mostly right». The Hill. Besøkt 26 October 2018.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)

Eksterne linker[rediger | rediger kilde]