Runebommehammer
En runebommehammer (nordsamisk bállin, sørsamisk viehtjere) er et redskap utskåret i reinhorn eller tre som ble benyttet som ble benyttet som trommestikke mot den gamle samiske trommen runebomme. Det var noaidien som brukte runebommen som et religiøst redskap til å tromme seg selv i transe og spå om fremtiden.[1] Runebommehammeren var ofte prydet med utskjæringer i tradisjonell samisk stil.
I 1939 ble det funnet en runebommehammer laget av tre i Rendalen i Østerdalen som antas å være fra en samisk bosetning i området på 1400-tallet eller tidligere.[2][3] Denne befinner seg nå på Kulturhistorisk museum i Oslo.
På Sørøya ved Hammerfest ble det under utgravinger i 1950-årene funnet en rikt utskåret runebommehammer fra jernalderen. Dette var laget av reinhorn.[4]
Ved Samisk videregående skole i Karasjok har den samiske kunstneren Iver Jåks reist et syv meter høyt kunstverk som forestiller en runebommehammer.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sveen, Arvid (1997). En stein til gudenes ære : Áhkánjárstábba eller Stallo ved Stállogárggu. Kvalsund kommune. s. 8.
- ^ Leif Pareli. «Runebommehammeren fra Rendalen : et minne etter samer i Sør-Norge i middelalderen?». I: Åarjel-saemieh, nr 4 (1991)
- ^ Historisk tidsskrift. Universitetsforlaget. 1974. s. 19.
- ^ Simonsen, Povl (1962). Nord-Norges bosetningshistorie i oldtiden. Tromsø museum. s. 17–18.