Runebomma fra Bjørsvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Runebomma fra Bjørsvik
Treet i ramma har en form og struktur som tilsier at det er hentet fra et trestykke i omtrent denne formen.

Runebomma fra Bjørsvik ble funnet i Bjørsvika, Nordfold i Steigen på 1950-tallet. Da den ble funnet var ramma og et stykke av trommeskinnet intakt; da den i 1976 ble levert til Nordland fylkesmuseum i Bodø, var skinnet kommet bort, og tromma delt i åtte biter.[1] Dette er en av tolv kjente runebommer fra Norge; tre er bevart intakt og ni er bevart i fragment som denne.[2] Runebomma kan sees i sammenheng med en sjøsamisk bosetting rundt Mørsvikfjorden som er dokumentert tilbake til 1600-tallet.[3]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Den bevarte delen består av et trehåndtak og sju deler som tilsammen utgjør en oval ramme.

Runebommer er kjent i fire ulike typer: sveipede spontrommer eller rammetrommer, skåltrommer laget av rirkuler, ringtrommer skåret ut av et helt stykke ved, og vinkelrammetrommer. Spontrommer og skåltrommer er mest utbredt i det materialet som er kjent og dokumentert.[4] Runebomma fra Bjørsvik er en vinkelrammetromme, det vil si at ramma er laget av ett trestykke som er skåret ut fra treet med et vinkelformet snitt. For å kunne bøye trestykket til en oval er det skåret ut kileformede innsnitt både i «bunnen» og «veggen» av trestykket. De sju segmentene av veggen er ulike lange, noe som gir tromma et kantete utseende. En vinkelrammetromme som beskrives hos Manker er mer symmetrisk og harmonisk i utførelsen.[1] Ovalen er 43 cm lang og 40 cm bred. Treslaget er furu; veggene er mellom 1 og 1,3 cm tykke og 9-10 cm høye.[1] Tromma er med dette mindre enn de to finske vinkelrammetrommene som Manker beskriver; størrelsen er derimot mer i samsvar med det som er vanlig for skåltrommer og spontrommer.[1] Håndtaket, som var festet oppå rammebunnen, har et markert gripestykke. Treringen har vært sammenføyd med tæger eller sener. Nederst på sideveggene er det gjennomgående hull som ble brukt til å feste trommeskinnet.[1] I bunnen og på håndtaket er det små hull som man antar at har vært brukt til å feste vedheng og magisk tilbehør.[1]

Treverket ble datert C14-datert i 1977 til 1505 (+/- 85 år).[1]

Dekoren på ramma består av to parallelle spor på utsiden. Også håndtaket har to parallelle spor i veden, langs kanten. Lignende dekor er kjent fra to skåltrommer som Manker beskriver fra Ranadistriktet eller tilstøtende svenske trakter innenfor de umesamiske områdene.[1]

Funnstedet[rediger | rediger kilde]

Funnstedet ligger på nordsiden av Mørsvikfjorden (lulesamisk Murgosvuodna), en del av Nordfolda. Finneren Per Bjørsvik skal ha opplyst at han fant tromma ved Thomashelleren; andre mener at den ble funnet ved Kirksteinen - et område med steinblokker, ur og hellere.[1] I nærheten er det funnet et beingjømme – et tradisjonelt samisk kulturminne. I området finnes også Lapplægret – som skal ha blitt brukt som overnattingsplass, og Avguden – en markert steinblokk. Tomashelleren skal ha navn etter reindriftssamen Tomas Petersen som eide rein her i området sist på 1800-tallet.[1] I steinlandskapet Kirksteinen er det særlig en stor stein som peker seg ut. Den kalles Altersteinen; det knyttes tradisjoner om samiske offerritualer til den, og det er også er funnet beinrester der.[1]

Området er har flere ulike samiske kulturspor, kjent og dokumentert tilbake til 1600-tallet: reindriftsnomadisme med trekkruter fra Jokkmokk i Sverige, fastboende sjøsamer og noenlunde fastboende bygdesamer.[1] I matrikkelen for 1724 er det oppført 13 «finnejorder» rundt Mørsvikfjorden; boplasser som tidligere ikke var matrikulert.[1] Ola Sæther ved Nordlandsmuseet velger å se en sammenheng mellom runebomma, offersteinen Kirksteinen/Altersteinen og den sjøsamiske befolkningen.[1]

På museet[rediger | rediger kilde]

Finneren Per Bjørsvik (1924–71) hadde hytte og slektstilknytning til Bjørsvika. Da han fant tromma var ramma hel, og et stykke skinn var festet til den. Da tromma ble levert til Nordland fylkesmuseum i juni 1976 var ramma falt fra hverandre, og skinnet var kommet bort.

Høsten 1976 ble gjenstanden undersøkt i samarbeid med Ørnulv Vorren fra Tromsø Museum. Ramma ble forsøkt montert sammen ved restaureringsverkstedet på Tromsø Museum, uten at dette lyktes.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n Ola Sæther. «Runebomma fra Bjørsvik, Nordfold i Steigen». I: Nordland fylkesmuseums årbok 1982–83
  2. ^ Runebomme; lokalhistoriewiki.no. De tre er Anders Paulsens tromme fra 1691 og to i tyske museer. Av fragmentene er Bindalstromma i Norsk folkemuseum best bevart.
  3. ^ Just Qvigstad. Sjøfinnene i Nordland. Tromsø, 1929. Her sitert etter Sæther 1982
  4. ^ Ernst Manker nevner 41 spontrommer, 31 skåltrommer og to vinkelrammetrommer i sin Die lappische Zaubertrommel (1938–50), i tillegg er én ringtromme kjent fra museer; dette iflg Sæther 1982