Ruggiero Bonghi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ruggiero Bonghi
RuggeroBonghi.jpg
FødtRuggiero Bonghi
21. mars 1826[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Napoli[5]Rediger på Wikidata
Død22. okt. 1895[1][2][3]Rediger på Wikidata (69 år)
Torre del Greco[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, universitetslærer, journalist, skribent[6], historikerRediger på Wikidata
Embete
  • Undervisningsminister i Kongedømmet Italia (1874–1876)
  • member of the Chamber of Deputies of the Kingdom of Sardinia (1860–1860)
  • medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (1861–1865)
  • medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (1867–1870)
  • medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (1870–1874)
  • medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (1874–1876)
  • medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (1876–1880)
  • medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (1880–1882)
  • medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (1882–1886)
  • medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (1886–1890)
  • medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (1890–1892)
  • medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (1892–1895)
  • medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (1895–1897) Rediger på Wikidata
Akademisk grad LaureaRediger på Wikidata
Parti Destra storicaRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongedømmet Italia (18611895)Rediger på Wikidata
Medlem av Accademia della Crusca, Accademia delle Scienze di Torino (1886–)Rediger på Wikidata
ArbeidsstedUniversitetet i PaviaRediger på Wikidata

Ruggiero Bonghi (født 21. mars 1826 i Napoli, død 22. oktober 1895 i Torre del Greco) var en italiensk filolog.

Liv[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av en advokat. Etter farens død i 1836 giftet moren seg på nytt med dikteren Saverio Baldacchini. Bongi deltok i det liberale, neoguelfiske miljøet i Napoli. I revolusjonsåret 1848 oppholdt han seg i Roma og Firenze, men i 1850 ble han utvist fra Toscana etter oppfordring av regjeringen i Napoli. I de neste årene oppholdt han seg som landflyktig i Torino, Stresa, Paris og London. I 1859 ble han utevnt til professor i logikk ved Universitetet i Pavia. Etter Frans IIs amnesti i 1860 vendte han tilbake til Napoli, hvor han ble redaktør for avisen Il Nazionale.

Etter Garibaldis inntog i Napoli ble Bonghi utnevnt til professor i filsofi ved Universitetet i Napoli. Samtidig ble han valgt til representant i det nye deputertkammeret i det samlede kongeriket Italia. I 1865 ble han utnevnt til professor i latinsk litteratur ved Istituto di Studi Superiori Pratici e di Perfezionamento i Firenze, den nye hovedstaden. Men alt i 1866 flyttet han til Milano, hvor han var redaktør for avisen La Perseveranza til 1874. I årene 1874–1876 var han italiensk undervisningsminister. I 1881 grunnla han tidsskriftet La Cultura.

Verk[rediger | rediger kilde]

Bonghi utga flere lærebøker i historie. Han skrev lenge på en stor Storia di Roma («Romas historie»), men rakk bare å utga de to første bindene. Fragmenter av det tredje bindet utkom posthumt i 1896.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.accademiadellescienze.it, oppført som Ruggero Bonchi, Accademia delle Scienze di Torino ID ruggero-bonchi, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Ruggero Bonghi, SNAC Ark-ID w6zs2xh3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Dizionario Biografico degli Italiani[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID ruggero-bonchi, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]