Rudolf Diels

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rudolf Diels
Bundesarchiv Bild 183-K0108-0501-003, Rudolf Diels.jpg
Født16. desember 1900[1][2][3]Rediger på Wikidata
BerghausenRediger på Wikidata
Død18. november 1957[1][2][3]Rediger på Wikidata (56 år)
Katzenelnbogen[4]Rediger på Wikidata
Barn Corinna GenestRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, GestapoRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche ArbeiterparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av SchutzstaffelRediger på Wikidata

Gestapo-inspektøren Rudolf Diels taler til en gruppe politiske fanger i konsentrasjonsleiren Esterwegen idet de får amnesti til jul 1933.

Rudolf Diels (født 16. desember 1900 i Berghaus i Taunus i Hessen i Tyskland, død 18. november 1957 i Katzenelnbogen) var en tysk politiker. Han var sjef for Gestapo, det hemmelige statspolitiet i det nazistiske Tyskland, 1933-1934. Han var en kontrovesiell person innad i det tredje rike og ble arrestert flere ganger.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Diels var bondesønn. Han tok abitur i Wiesbaden i 1917 og meldte seg så som frivillig til krigstjeneste i den tyske armé i slutten av første verdenskrig. Ved krigens slutt hadde tjeneste i en fjernmeldeenhet i Hagenau i Alsace.

Deretter studerte han jus ved universitetet i Marburg.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Etter bestått første juridiske statseksamen i 1920 var Diels regjeringsreferendar i Kassel. Han avla annen statseksamen i 1924, og så fulgte stillinger som regjeringsassessor i Neuruppin, Teltow og Peine.

Han ble ansatt i det prøyssiske innenriksministeriet i 1930 og ble raskt forfremmet til rådgiver med ansvar for undertrykkelsen av de politisk radikale gruppene (Dezernent zur Bekämpfung der kommunistischen Bewegung) i politiets politiske avdeling Ia. Samme år giftet han seg med sin første hustru Hildegard Mannesmann.

Kand karriere fikk fart på seg ved hans egen kløktige manøvrering.[trenger referanse] Diels tilspilte gruppen rundt Franz von Papen og Kurt von Schleicher informasjon om en samtale mellom statssekretær Wilhelm Abegg (Diels’ foresatte) og KPD-politikerne Wilhelm Kasper og Ernst Torgler.[trenger referanse] Disse opplysninger – som gjengav samtalene i forvrengt form og som også ble tilspilt pressen – skulle legge grunnlaget for den åpstand at den prøyssiske regjering konspirerre med kommunistene, og ble et velkomment påskudd for innsettelsen av en rikskommissær i Preussen.[trenger referanse]

Hor sin hjelp ble Diels i august 1932 belønnet med forfremmelse til Oberregierungsrat – en slik post til en såpass ung mann var uvanlig, og ved utnevnelsen ble flere eldre og mer erfarne forbigått.[trenger referanse] Samme år overtok Diels ledelsen av det prøyssiske politis politiske avdeling. Fra 19030 stod Diels allerede i kontakt med von Papen og dessuten med nasjonalsosialistene, i slutten av 1932 knyttet han direkte kontakt til Hermann Göring, som han gav opplysninger om kommunister og sosialdemokrater.

I nazitiden[rediger | rediger kilde]

Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i januar 1933 ble Diels sjef for det prøyssiske politiet i Berlin.

Da Hermann Göring ble statsminister i Preussen utnevnte han Diels til sjef for det nye prøyssiske statspolitiet først kalt departement 1A, som senere ble til Geheime Staatspolizei (Gestapo). Gestapo hadde ansvaret for de politiske fangene og etter riksdagsbrannen hadde han en sentral rolle som hovedutspørrer av den senere dødsdømte Marinus van der Lubbe som fikk skylden for ildspåsettelsen.

Da Heinrich Himmler overtok ansvaret for Gestapo, ble Diels fratatt stillingen og ble i stedet Regjeringspresident i Köln. Her kom han i konflikt med gauleiter Josef Terboven og ble overført til en tilsvarende posisjon i Hannover hvor han var fra 1936 til 1944. Diels var en kontroversiell person og ble flere ganger reddet av Hermann Göring. I 1940 nektet han å arrestere jøder og i 1943 fikk han problemer med Gestapo og ble arrestert to ganger i 1944 (våren og i november).

Etter annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Diels ble arrestert og internert 3. mai 1945. Fra høsten 1945 til sommeren 1947 fungerte han som vitne under Nürnbergprosessen. I 1949 publiserte han selvbiografien Lucifer ante Portas: Es spricht der erste Chef der Gestapo.

Diels arbeidet senere for myndighetene i Niedersachsen og døde i en jaktulykke i 1957.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Munzinger-Archiv, Munzinger IBA 00000001689, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6kn5n63, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Diels' memoarer, Lucifer Ante Portas: Von Severing bis Heydrich, ble utgitt i 1950

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]