Rudolf Diels
Rudolf Diels (født 16. desember 1900 i Berghaus i Taunus i Hessen i Tyskland, død 18. november 1957 i Katzenelnbogen) var en tysk politiker. Han var sjef for Gestapo, det hemmelige statspolitiet i det nazistiske Tyskland, 1933-34.
Innhold
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Rudolf Diels var bondesønn. Han tok abitur i Wiesbaden i 1917 og meldte seg så som frivillig til krigstjeneste i den tyske armé i slutten av første verdenskrig. Ved krigens slutt hadde tjeneste i en fjernmeldeenhet i Hagenau i Alsace.
Deretter studerte han jus ved universitetet i Marburg.
Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]
Etter bestått første juridiske statseksamen i 1920 var Diels regjeringsreferendar i Kassel. Han avla annen statseksamen i 1924, og så fulgte stillinger som regjeringsassessor i Neuruppin, Teltow og Peine.
Han ble ansatt i det prøyssiske innenriksministeriet i 1930 og ble raskt forfremmet til rådgiver med ansvar for undertrykkelsen av de politisk radikale gruppene (Dezernent zur Bekämpfung der kommunistischen Bewegung) i politiets politiske avdeling Ia. Samme år gidtet han seg med sin (første) hustru Hildegard Mannesmann.
Kand karriere fikk fart på seg ved hans egen kløktige manøvrering. Diels tilspilte gruppen rundt Franz von Papen og Kurt von Schleicher informasjoner om en samtale mellom statssekretær Wilhelm Abegg (Diels’ foresatte) og KPD-politikerene Wilhelm Kasper og Ernst Torgler. Disse informasjoner – som gjengav samtalene i forvrengt form og som også ble tilspilt pressen – skulle legge grunnlaget for den åpstand at den prøyssiske regjering konspirerre med kommunistene, og ble et velkomment påskudd for innsettelsen av en rikskommisar i Preussen.
Hor sin hjelp ble Diels i august 1932 belønnet med forfremmelse til Oberregierungsrat – en slik post til en såpass ung mann var uvanlig, og ved utnevnelsen ble flere eldre og mer erfarne forbigått. Samme år overtok Diels ledelsen av det prøyssiske politis politiske avdeling. Fra 19030 stod Diels allerede i kontakt med von Papen og dessuten med nasjonalsosialistene, i slutten av 1932 knyttet han direkte kontakt til Hermann Göring, som han gav informasjobner om kommunister og sosialdemokrater.
Under nazitiden[rediger | rediger kilde]
Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i januar 1933 ble Diels sjef for det prøyssiske politiet i Berlin.
Da Hermann Göring ble statsminister i Prøyssen utnevnte han Diels til sjef for det nye Prøyssiske statspolitiet først kalt departement 1A, som senere ble til Geheime Staatspolizei (Gestapo). Gestapo hadde ansvaret for de politiske fangene og etter riksdagsbrannen hadde han en sentral rolle som hovedutspørrer av den senere dødsdømte Marinus van der Lubbe som fikk skylden for ildspåsettelsen.
Da Heinrich Himmler overtok ansvaret for Gestapo, ble Diels fratatt stillingen og ble i stedet Regjeringspresident i Köln frem til 1936 hvor han kom i konflikt med Gauleiter Josef Terboven og ble overført til tilsvarende posisjon i Hannover fra 1936 til 1944. Diels var en kontroversiell person under det nasjonalsosialistiske og ble flere ganger reddet av Hermann Göring. I 1940 nektet han å arrestere jøder og i 1943 fikk han problemer med Gestapo og ble arrestert to ganger i 1944 (våren og i november).
Etter annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Diels ble arrestert og internert 3. mai 1945. Fra høsten 1945 til sommeren 1947 fungerte han som vitne under Nürnbergprosessen. I 1949 publiserte han selvbiografien Lucifer ante Portas: Es spricht der erste Chef der Gestapo.
Diels arbeidet senere for myndighetene i Niedersachsen og døde i en jaktulykke i 1957.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Diels' memoarer, Lucifer Ante Portas: Von Severing bis Heydrich, ble utgitt i 1950
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Rudolf Diels – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
