Rudolføya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rudolføya
Остров Рудольфа
Rudolf Island.PNG
Geografi
PlasseringNordishavet
ØygruppeFrans Josefs land
Areal297 km² 
Administrasjon
Russland
Russland
OblastArkhangelsk oblast
Demografi
Befolkning0 (2010)
Beliggenhet

Rudolføya er den nordligste av øyene i Frans Josefs land. Administrativt er øya en del av Primorskij-distriktet i Arkhangelsk oblast. Arealet er 297 km², hovedsakelig dekket av isbreer. Nordspissen, Kapp Fligely, er Russlands nordligste punkt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Øya fikk navn i 1873 av Julius von Payer som ledet en østerriksk-ungarsk ekspedisjon. Den ble oppkalt etter kronprins Rudolf av Østerrike.[1]

Umberto Cagni etablert base på øya 1899-1900 i et forsøk på å nå Nordpolen, og slo fast at det ikke var land lenger nord.[2]

Zieglerekspedisjonen 1903-05 satt opp den første bygningen, nord for Teplitsbukta.[3]

Georgij Sedov nådde Nordpolen, men omkom på tilbakeveien. Han ble begravet på øya i 1914.[4]

En meteorologisk stasjon ble åpnet sommeren 1932 som en del av programmet for det andre internasjonale polaråret. Fire menn overvintret første året. Senere ble stasjonen utbedret, og i 1936 ble en base for den første sovjetiske Nordpolbasen, Nordpol-1 (Северный полюс-1), etablert på øya. En flystripe ble tilrettelagt på isen, og i mai 1937 fløy fire tunge firemotors ANT-6 med forsyninger til Nordpolbasen. Stedet var forlatt i perioden april 1942 til 1947, og var igjen bemannet i perioden 1947-1995.[5]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Øya ligger ved Nordishavet. I sør skiller Neumaierstredet fra Oktoberøyene og Hohenloheøya. Det høyeste punktet, 461 moh., ligger midt på øya, i sørenden av Middendorfbreen. I vest, nær Teplitsbukta, ligger polarstasjonen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andreas Pöschek (2000). «Die Sucht nach dem Nordpol – Österreichisch-ungarische Nordpolexpedition 1872-1874» (PDF) (tysk). Arkivert fra originalen (PDF) 21. juli 2006. 
  2. ^ «Polar regions» (engelsk). Arkivert fra originalen 13. oktober 2008. Besøkt 21. februar 2018. 
  3. ^ «Rescued explorers tell of privations» (engelsk). New York Times. 12. august 1905. 
  4. ^ «Georgij Sedov» (russisk). peoples.ru. Besøkt 21. februar 2018. 
  5. ^ «Undersøkelsen av øyene i Frans Josefs land er fullført» (russisk). sevmeteo.ru. 2004. Arkivert fra originalen 11. mars 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]