Roverud
| Roverud | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Kongsvinger | ||
| Postnummer | 2216 Roverud | ||
| Areal | 0,98 km² | ||
| Befolkning | 779[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 794,9 innb./km² | ||
 Roverud 60°15′N 12°03′Ø | |||
Roverud (skogfinsk: Ruuvero)[1] er et tettsted i Kongsvinger kommune i Innlandet. Tettstedet har 779[2] innbyggere per 1. januar 2023, og ligger cirka sju kilometer nord for kommunesenteret Kongsvinger, der fylkesvei 205 møter 
. Her finnes Roverud kirke, dagligvarebutikk, sportsbutikk, grunnskole, barnehage og sykehjem. Postkontoret ble nedlagt i 2000.
Historie[rediger | rediger kilde]
Området ved Roverud har gjennom historien vært av liten betydning, bortsett fra Berger kirke som i middelalderen ble bygget ved gården med samme navn. I 1651 tok Brandval lenger nord over som kirkested for området.
Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]
Veien mellom Kongsvinger og Elverum gikk opprinnelig på vestsiden av Glåma frem til Brandval, men da det ble bygget en bro ved Kongsvinger i 1855 begynte trafikken å gå på østsiden. Først da skogeierne ønsket veiforbindelse til Finnskogen for å enklere kunne frakte ut tømmer ble Roverud et knutepunkt. Veien til Svullrya over Berg ved Lundersæter ble bygget i 1866–1870, og omtrent tjue år senere stod veien mellom Lundersæter og Øyermoen klar.
Det var jernbanen som ga liv til tettbebyggelsen på Roverud. Roverud stasjon på Solørbanen, i virksomhet fra 1893, ble takket være veiene inn til Finnskogen en av Norges travleste stasjoner for lasting av tømmer. Anleggsarbeidet på jernbanen hadde i forveien gjort Roverud til et mylder av liv med mange kafeer og hoteller, og slik holdt det seg et stykke ut i det 20. århundre.
Johannes Een[rediger | rediger kilde]
I 1936 kom vossingen Johannes Een til Roverud. Han fikk leiet, og senere kjøpt, et stykke land tilhørende Roverud gård som lå langs jernbanen sør for stasjonen. Her begynte firmaet hans, Brødrene Een A/S, å produsere en spesiell type forskalingslemmer patentert av Een selv. Produktet ble en suksess og lemmer ble sendt med lastebil eller tog til hele landet.
Brødrene Een A/S begynte etterhvert å produsere lemmebrakker og ble dermed en av landets første produsenter av ferdighus. Dette ble det stor etterspørsel av under krigen og fabrikken begynte også å produsere bolighus. Det ble også sendt store leveranser til Nord-Norge etter krigen.
Krigen og etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]
Da Tyskland invaderte Norge under andre verdenskrig oppstod det kamper mellom norske og tyske styrker ved Rustad like sør for Roverud. En tysk kolonne kjørt rett inn i de norske troppene og samtlige tyskere på den første lastebilen skal visstnok ha blitt drept. Sivile ble også involvert i kampene, både frivillig og ufrivillig, og tyskerne satte fyr på noen gårder.
I siste halvdel av det 20. århundre gikk Roveruds glansdager mot slutten. Etter Johannes Eens død klarte ikke lenger Een-fabrikken å hevde seg blant konkurrentene og i 1977 var det slutt. Tømmerlastingen ved Roverud stasjon ble etterhvert overført til Kongsvinger stasjon og fra 1986 var ikke stasjonen lenger betjent. Tidlig i 1990-årene opphørte passasjertrafikken langs Solørbanen helt. Roverud ville ikke svinne hen og ble en slags drabantby til Kongsvinger. Bebyggelsen ble kraftig utvidet med boligfeltet Roverud Sør. I 1987 etablerte Rotheim A/S en stålkonstruksjonsfabrikk på Roverud som i dag er en del av Contiga AS.
Flommen i 1995[rediger | rediger kilde]
I juni 1995 var Roverud truet av en flom i Glåma senere kjent som Vesleofsen. Riksvei 2 (dengang riksvei 20), bygd på en voll langs elvebredden, var eneste beskyttelse Roverud hadde mot vannmassene, men vannstanden var i ferd med å stige over veien. Uten vegvesenets samtykke til å bygge demning på riksveien brøt noen innbyggerne seg inn på et sandtak og tjuvlånte en anleggsmaskin. Jungeltelegrafen og nærradioen sørget for å skaffe ytterligere traktorer, lastebiler og gravemaskiner.
Resultatet ble en 3,2 kilometer lang demning langs veien, men om den ville holde var usikkert og for sikkerhets skyld ble flere hus evakuert. Skolen var for lengst stengt. Roverud ble reddet takket være denne innsatsen og det lokale næringslivet ga store pengegaver til lokalsamfunnet som takk. Blant bedriftene som ble reddet var Rotheim A/S, som på den tiden produserte bærekonstruksjoner til den nye hovedflyplassen på Gardermoen.
Kjente personer fra Roverud[rediger | rediger kilde]
- Bjørge Stensbøl, tidligere toppidrettssjef i Olympiatoppen
- Even Pellerud, fotballspiller og -trener
- Marius Våreid, musikkprodusent og DJ.
- Victoria Dalsberget, forfatter
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Iversen, Ragnvald (1959). Finsk på norsk grunn.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Brandval Historielag (2004). Gamle Roverud – en stasjonsby vokser opp. Kongsvinger: eget forlag.