Rotoruasjøen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rotoruasjøen
Lake Rotorua
LandNew Zealand
RegionBay of Plenty
Areal 80 km²[1]
Høyde 280 moh.
Lengde 12,1 km
Bredde 9,7 km
Dybde25 m (maks)[2]
TilløpNgongotaha Stream, Hamurana Stream, Utuhina Stream, Waiteti Stream
UtløpOhau Channel
Posisjon
Kart
Rotoruasjøen
38°05′00″S 176°16′00″Ø

Satellittbilde av Rotoruasjøen og nærliggende sjøer.
Rotoruasjøen sett fra Ngongotaha-fjellet.

Rotoruasjøen (Lake Rotorua) er, etter Tauposjøen, den nest største innsjøen på Nordøya, New Zealand. Sjøen ligger i en kaldera, restene av en vulkan som ikke har vært aktiv på 240 000 år. Sjøen er del av en større gruppe av innsjøer med vulkansk opprinnelse i distriktet Rotorua. Men en gjennomsnittlig dybde på bare 10 meter, er den totale mengde vann betydelig mindre enn Tarawerasjøen, som ligger litt lenger øst ved Tarawera-vulkanen.

Ved sørsiden av sjøen ligger byen Rotorua, som har betydelig geotermisk aktivitet. Sjøen har en uvanlig mørk, grønn-gul farge, som kommer av det høye innholdet av svovel og andre vulkanske mineraler.

To kilometer fra østbredden ligger Mokoia Island, som ble et naturreservat i 1921. Denne lille øya er et fristed for truede fuglearter, og er fri for rovdyr.

Innsjøen har et alvorlig problem med forurensing; mer enn noen annen sjø på New Zealand. Nærliggende Rotorua, med over 50 000 innbyggere, lot kloakken gå rett i sjøen i en årrekke. I 1969 ble sjøen beskrevet som et «uskyllet toalett». Dette har det imidlertid blitt orden på. Dagens forurensning kommer stort sett av avrenning fra landbruket, men også her er det lagt ned en innsats for å bedre vannkvaliteten.[3]

Rotoruasjøen har en god bestand av ørret og regnbueørret, og det blir drevet sportsfiske hele året.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica
  2. ^ Te Ara - The Encyclopedia of NZ
  3. ^ «Rotorua lakes clean-up paying off». Radio New Zealand. Besøkt 13. mars 2016. 
  4. ^ «Lake Rotorua fishing-Lake Rotorua trout fishing-nzfishing». www.nzfishing.com. Arkivert fra originalen 14. mars 2016. Besøkt 13. mars 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]