Rosendo de Celanova
| Rosendo de Celanova | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. nov. 907 Santo Tirso | ||
| Død | 1. mars 977 (69 år) Celanova | ||
| Beskjeftigelse | Presbyter | ||
| Embete |
| ||
| Far | Gutier Menéndez | ||
| Mor | Aldara de Celanova | ||
| Søsken | Adosinda Guterrez de Celanova | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Galicia Kongedømmet Portugal | ||
.jpg)
Rudesind, eller Rosendo de Celanova (født 26. november 907, død 1. mars 977), var en galisisk adlig og kirkeleder. Han er helligkåret i den katolske kirke. Han er også kjent som Rosendo Gutérrez og Rudesindus Guterri. Han var biskop av Mondoñedo og Iria Flavia og en person med stor politisk innflytelse i Galicia på 900-tallet.
Religiøs og kulturell innflytelse[rediger | rediger kilde]
Rosendo grunnla i 934 klosteret Caaveiro og i 936 klosteret Celanova. Særlig Celanova gav viktige impulser for ordenslivet og drivkraft for den religiøse fornyelse.[1]
Hans innflytelse bidro bidro til at en preromansk byggestil slo igjennom i Galicia. Eksempler på dette er kapellet San Miguel de Celanova og ruinene etter San Martiño de Pazó. Grev Froila Gutiérrez, kjent som San Froilán, hadde latt denne kirke bygge i mozarabisk stil.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
På det tidlige 900-tallet var Galicia et kristent maktsentrum på den iberiske halvøy, som ellers for det meste var dominert av det muslimske al-Andalus. Alfons III av Asturia delte i pakt med germansk bruk i året 910 sitt kongerike mellom sine tre sønner García I av León, Ordoño II. av León og Fruela II auf. Etter sine brødres død gjenforente Fruela igjen områdene under sitt herrskap, og holdt hoff i León.
Med den kristne reconquista forflyttet det kristne maktsentrum seg vekk fra Galicia. Det oppstod interne maktkamper i hoffet i León, og dette styrtet Galicia ned i føydalt anarki og maktvakuum. Disse omstendigheter preget Rosendos tid. Den urolige og forvirrede tid begynte nemlig allerede ved Alfons IIIs død i 910 og vedvarte til Bermudo IIIs død i slaget ved Tamaron i 1037.
Som element av sin maktpolitikk innsatte monarkene medlemmer av ledende adelsfamiler som biskoper i de galiciske bispedømmer. Slik ville de sikre både adelens og den katolske kirkes lojalitet. Kirkelige embeder ble beholdt innen disse adelsfamilier. Også Rosendo fikk sitt embede slik; han overtok som biskop av Mondoñedo etter sin onkel Savarico. Selv skulle ham til slutt overlate embedet til sin nevø.
I 955 utnevnte kong Ordoño III ham til stattholder over Riocaldos land ved Galicias sørlige grenser og til Santa Maria Ortiguera ved den kantabriske kyst.
I 970 overtok Rosendo bispestolen Iria Flavia. Hans forgjenger Sisnando Menéndez var i 968 falt i slaget ved Fornelos mot vikingene. Rosendo var biskop av Iria Flavia frem til konsilet i León i 974. Siner siste leveår tilbragte han tilbaketrukket i klosteret Celanova.[1]
Relikvier[rediger | rediger kilde]
En mitra, en bispestav, noen kammer og en ring tilskrives ham. Ringen går egeltlig tilbake til romertiden; i steinen er det inngravert et bilde av guden Jupiter. Men det er mulig at Rosendo betraktet bildet som et kristent motiv.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
Manuel Carriedo Tejedo (2007). La familia de San Rosendo. Ferrol: Cabildo de la Catedral de Mondoñedo; Centro de Estudios de la Diócesis de Mondoñedo-Ferrol; Fundación Caixa Galicia. s. 103-123.
Francisco Carvalho Correia (2007). Algumas notas sobre S. Rosendo. Ferrol: Cabildo de la Catedral de Mondoñedo; Centro de Estudios de la Diócesis de Mondoñedo-Ferrol; Fundación Caixa Galicia. s. 13-47.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- SAN ROSENDO, OBISPO Y ABAD
- San Rosendo: Nuestro Patrono
- Parroquia de San Rosendo, A Coruña > San Rosendo