Ronald Bye
| Ronald Bye | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. nov. 1937[1] Oslo | ||
| Død | 24. sep. 2018[2][1] (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, forfatter | ||
| Ektefelle | Tove Heggen Larsen (1984–)[3] | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Norges samferdselsminister | |||
| 8. oktober 1979–14. oktober 1981 | |||
| Forgjenger | Asbjørn Jordahl | ||
| Etterfølger | Inger Koppernæs | ||
| Arbeiderpartiets partisekretær | |||
| 1969–1975 | |||
| Forgjenger | Haakon Lie | ||
| Etterfølger | Ivar Leveraas | ||
Ronald Joseph Bye (1937–2018)[4][5] var en norsk forfatter og politiker (Ap).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Bye ble født den 23. november 1937, og vokste opp på Høyenhall og Manglerud i Oslo.[6] Hans far var brannformann, og hans mor var renholder.[7] Som maskinreparatørlærling ble Bye engasjert i faglig-politisk arbeid, før han i 1960 ble faglig sekretær i Arbeidernes ungdomsfylking.
Fagforeningsmann, politiker[rediger | rediger kilde]
Tre år senere ble han ble distriktssekretær for Landsorganisasjonen i Norge (LO) i Finnmark, og i 1967 distriktssekretær i Oppland og deretter ved LOs hovedkontor i Oslo. I 1969 ble han enstemmig valgt til partisekretær i Arbeiderpartiet etter Haakon Lie, en stilling han hadde til 1975.[8]
I 1976-1978 var han formann i Forsvarskommisjonen og var i perioden 1979-1981 samferdselsminister i Odvar Nordlis og Gro Harlem Brundtlands regjeringer.[6] Han hadde også andre sentrale verv som styreleder i Svalbard samfunnsdrift og styreleder i NSB og var også direktør i Norsk Folkeferie, i Norges Reiselivsråd og direktør i Statskog Miljø og Anlegg A/S.[7] Mellom 1988 og 2001 hadde han et eget konsulentfirma.[7]
I 1987 ga han ut selvbiografien Sersjanten der han kom med avsløringer om ulovlig overvåkning av kommunister og andre venstreorienterte innen arbeiderbevegelsen. Han skrev også noen skjønnlitterære verk.
Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
Bye var æresmedlem av Arbeiderpartiet og fikk Heimevernets fortjenstmedalje.[6] I 1959 fikk han UNEF-medaljen.[7]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Synspunkter og vurderinger (Tiden Norsk Forlag 1975)
- Sersjanten (Gyldendal forlag 1987)
- Oppgjør (Tiden Norsk Forlag 1992)
- Niende etasje (Tiden Norsk Forlag 1993)
- De visste alt (sammen med Finn Sjue og Alf R. Jacobsen) (Tiden Norsk Forlag 1993)
- Spillet (Tiden Norsk Forlag 1995)
- Norges hemmelige hær (sammen med Finn Sjue) (Tiden Norsk Forlag 1995)
- Lojalitetens pris (Tiden Norsk Forlag 1997)
- Post festum Gardermoen (sammen med Finn Sjue) (Høyskoleforlaget 2001)
- Khanovej: vindenes vind (Aschehoug forlag 2002)
- Overvåket (sammen med Finn Sjue) (Gyldendal forlag 2008)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ronald_Bye[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.abcnyheter.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ronald Bye er død». Dagbladet.no (norsk). 24. september 2018. Besøkt 24. september 2018.
- ^ «Ronald Bye er død» (norsk). 24. september 2018. Besøkt 24. september 2018.
- ^ a b c «Jubilanter». Aftenposten. 23. november 2017. s. 43.
- ^ a b c d «Bye, Ronald (1937-)». Stortinget. 9. mars 2008. Besøkt 23. november 2017.
- ^ Jonas Gahr Støre: Minneord over Ronald Bye i Aftenposten 27. september 2018
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ronald Bye på Internet Movie Database
- (no) Ronald Bye hos Stortinget
- Fødsler i 1937
- Dødsfall i 2018
- Personer fra Oslo
- Norske samferdselsministre
- Ap-statsråder
- Statsråder i Regjeringen Nordli
- Statsråder i Regjeringen Brundtland I
- Norske statsråder etter 1945
- Sekretærer i Arbeiderpartiet
- Tillitsvalgte i AUF
- Norske fagforeningspersoner
- Norske bedriftsledere
- Norske krimforfattere
- Norske sakprosaforfattere
- Norske forfattere av erindringsbøker