Rolf Günther (SS-offiser)
| Rolf Günther | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. jan. 1913[1] Erfurt[2] | ||
| Død | august 1945 Ebensee am Traunsee[2] Cyanid-forgiftning | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, funksjonær | ||
| Søsken | Hans Günther | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1931–1945) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel (1937–1945) Sturmabteilung (1929–1937) | ||
| Militær grad | Sturmbannführer | ||
Rolf Günther (født 8. januar 1913 i Erfurt; død august 1945 i Ebensee) var en tysk SS-Sturmbannführer og fra 1941 stedfortreder til Adolf Eichmann i avdeling IV B4 (Auswanderung und Judenangelegenheiten) i Reichssicherheitshauptamt (RSHA). Avdelingen inngikk Amt IV også kjent som Gestapo.[3][4][5] Günther var samtidig leder for seksjon A innenfor IV B4.[6]
Han ble som 16-åring medlem av SA i 1929 og meldte seg inn i NSDAP i 1931. I 1937 gikk han fra SA til SS.
Rolf Günther var Eichmanns og Wislicenys assistent ved deportasjon av jødene fra Salonika i 1943. I 1942 arbeidet han med å skaffe blåsyre (Zyklon B) til gasskamrene i Polen, slik det ble dokumentert av Kurt Gerstein.[7] Zyklon B skulle erstatte eksos i gasskamrene i drapsanleggene under Aksjon Reinhardt. Gerstein saboterte den konkrete bestillingen fra Günther. Våren 1943 bestilte Günhter en stor mengde Zyklon B til reservelager i Auschwitz og Oranienburg der kjemikaliet skulle brukes til å drepe de internerte. Hannah Arendt, som var til stede under rettssaken mot Eichmann, antok at Günther ble involvert i utryddelsesleirene på eget initiativ og ikke via Eichmann. Günther og en håndfall andre av Eichmanns langvarige medarbeidere ble med til Budapest i mars 1944 da jødene skulle deporteres fra Ungarn til Auschwitz.[8][9][10]
Hans bror, Hans Günther, var leder for sentralkontoret for jødespørsmål i riksprotektoratet og organiserte deportasjonene fra Böhmen-Mähren, en av lederne for Holocaust i Riksprotektoratet.[7]
Rolf Günther tok sitt liv i amerikansk varetekt i august 1945.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 122146239, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Poliakov, L. (1949): Eichmann. Administrator of Extermination. Commentary 8 (1949): 439.
- ^ Lozowick, Y. (2005). Hitler's bureaucrats: The Nazi security police and the banality of evil. Bloomsbury/A&C Black.
- ^ Goshen, S. (1981). Eichmann und die Nisko-Aktion im Oktober 1939. Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte, 27, 74-96.
- ^ Browning, C. (2014). The origins of the final solution. Random House, s.378.
- ^ a b c Potthast, J. B. (2002). Das jüdische Zentralmuseum der SS in Prag: Gegnerforschung und Völkermord im Nationalsozialismus. Campus Verlag.
- ^ Brayard, Florent (2008). «“Grasping the Spokes of the Wheel of History”: Gerstein, Eichmann and the Genocide of the Jews». History and Memory. 1. 20: 48–88. ISSN 0935-560X. doi:10.2979/his.2008.20.1.48. Besøkt 31. mai 2021.
- ^ «Eichmann Trial - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum». collections.ushmm.org. Besøkt 31. mai 2021.
- ^ Arendt, Hannah (1998). Eichmann i Jerusalem: en beretning om det ondes banalitet. Oslo: Pax. s. 115. ISBN 8253020139.