Rolf Carls

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rolf Carls
Født29. mai 1885[1]Rediger på Wikidata
Rostock
Død24. apr. 1945Rediger på Wikidata (59 år)
Bad Oldesloe
Falt i strid
BeskjeftigelseUbåtmannskap, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetTyskland
Utmerkelser
21 oppføringer
Jernkorsets ridderkors
Det tyske kors i gull
Finlands hvite roses orden
Det spanske kors
Ehrenkreuz für Hinterbliebene Deutscher Spanienkämpfer
Sudetenlandmedaljen
Æreskorset
Wehrmacht tjenestemedalje
Order of Military Merit
Crosses of Naval Merit
Medhauía-ordenen
Frihetskorsets orden
Kroneordenen
Tilleggsspenne til jernkorset
Osmanieordenen
Gallipoli-stjernen
Imtiyaz Medal
Medalla de la Campaña
Storkorsridder av Italias kroneorden
Ungarns fortjenstorden
Krigsordenen av det tyske kors
TroskapNazi-Tyskland
Militær gradAdmiraal-generaal
Deltok iFørste verdenskrig, andre verdenskrig

Rolf Hans Wilhelm Karl Carls (født 29. mai 1885, død 24. april 1945) var en tysk admiral under den andre verdenskrig. Han deltok også i første verdenskrig og i den spanske borgerkrigen og var ubåtkommandør i førstnevnte. Han ble utnevnt til Generaladmiral i 1940, den nest høyeste offisergraden innen den tyske marine.

Carls ble drept i et britisk flyangrep helt i slutten av andre verdenskrig.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ved begynnelsen av den første verdenskrig var Carls et medlem av mannskapet om bord på krysseren SMS «Breslau». Han tjenestegjorde senere om bord på slagskipet SMS «König» og hadde deretter kommandoen av to ubåter, først U-9 og deretter U-124.

Etter krigen ble Rolfs gjort til sjef for treningsdivisjonen av den øverste marinekommandoen av den gjenoppvekkede tyske marine og ble deretter gitt kommandoen på det gamle slagskipet SMS «Hessen».

I 1933 ble Rolfs gjort sjef for staben av flåtekommandoen, og et år senere til øverstkommanderende av slagskipene. Han var flåtekommandant fra 1937 til 1938 og deretter kommanderende admiral for Østersjøen. På samme tid holdt han posisjonen som øverstkommanderende for marinens kommando i øst. Deretter ble han sjef for den større marinekommandoen i nord.[2]

Tidlig i 1943 gikk Erich Raeder av som kommandant av Kriegsmarine etter en diskusjon med Adolf Hitler. Raeder nominerte enten Rolfs eller Karl Dönitz som sin etterfølger, og Hitler valgte Döntiz. Rolfs gikk senere av, muligens for å unngå friksjon blant lederskapet i marinen.

Admiral Carls ble drept i flyangrep mot Bad Oldesloe den 24. april 1945.[3] Han ble drept sammen med 29 andre mennesker i kjelleren av en skole i Königstraße, og deretter gravlagt i Nordfriedhof av Kiel.[4][5]

Utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ TracesOfWar, TracesOfWar person ID 28859[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Organization of the Kriegsmarine», Feldgrau
  3. ^ En del kilder hevder at han ble drept den 15. april 1945 mens en annen kilde indikerer at flyangrepet på Bad Oldesloe som drepte ham var den 24. april 1945; jf. «60 Jahre nach dem Feuersturm auf Hamburg: Kreisarchiv Stormarn erhält einmaligen Fotofund», Kreis Stormarn; Scherzer (2007): Die Ritterkreuzträger 1939–1945, s. 257.
  4. ^ Showell, Jak Mallmann (2009): Hitler's Navy: The Ships, Men and Organisation of the Kriegsmarine 1935 - 1945, Pen & Sword Books Ltd
  5. ^ «Carls, Rolf Hans Wilhelm Karl», World War II Graves
  6. ^ Dörr, Manfred (1995): Die Ritterkreuzträger der Überwasserstreitkräfte der Kriegsmarine, s. 119.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dörr, Manfred (1995): Die Ritterkreuzträger der Überwasserstreitkräfte der Kriegsmarine, bind 1: A–K. Osnabrück, Germany: Biblio Verlag. ISBN 978-3-7648-2453-2.
  • Fellgiebel, Walther-Peer ([1986] 2000): Die Träger des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939–1945 — Die Inhaber der höchsten Auszeichnung des Zweiten Weltkrieges aller Wehrmachtteile. Friedberg, Germany: Podzun-Pallas. ISBN 978-3-7909-0284-6.
  • Patzwall, Klaus D.; Scherzer, Veit (2001): Das Deutsche Kreuz 1941 – 1945 Geschichte und Inhaber Band II. Norderstedt, Germany: Verlag Klaus D. Patzwall. ISBN 978-3-931533-45-8.
  • Scherzer, Veit (2007): Die Ritterkreuzträger 1939–1945 Die Inhaber des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939 von Heer, Luftwaffe, Kriegsmarine, Waffen-SS, Volkssturm sowie mit Deutschland verbündeter Streitkräfte nach den Unterlagen des Bundesarchives. Jena, Germany: Scherzers Militaer-Verlag. ISBN 978-3-938845-17-2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]