Hopp til innhold

Rolf Adolf Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rolf Adolf Hansen
Født5. apr. 1916Rediger på Wikidata
Død17. jan. 1941Rediger på Wikidata (24 år)
NasjonalitetNorge

Rolf Adolf Hansen (født 5. april 1916Notodden, død 17. januar 1941Fevik) var den tredje nordmannen som ble henrettet av tyskerne under andre verdenskrig.

Hendelsen på Herøya

[rediger | rediger kilde]

Hansen bodde på Herøya ved Porsgrunn under krigen sammen med sin kone Elna Mary Smith og sin unge datter på ett år. En dag som han hadde drukket alkohol, var han oppbragt og sint på den tyske okkupasjonsmakt. Han tok på seg sin militæruniform, og sa til sin kone at han skulle skyte den første tyskeren han så. Han gikk så ut og kom i basketak med en soldat, og sistnevnte ble skutt og skadet. Hansen stakk av, men han mistet en knapp under basketaket. Denne knappen førte til at han ble funnet, og han ble ført til Arendal hvor han ble stilt for krigsrett.

Dommen og henrettelsen

[rediger | rediger kilde]

I krigsretten i Arendal ble han dømt til fem års tukthus, og dødsstraff. Hansen søkte om benådning, men dette ble avslått av general Nikolaus von Falkenhorst.

Han sonet ikke straffen i tukthus, men ble sendt rett til henrettelse på Storesand på Fevik. Ifølge sokneprest Halvor B. Sigurdsen fra Barbu kirke, som var med, ble den tomme kisten båret til henrettelsestedet 17. januar 1941, samtidig med at Hansen ble ført ned. Hansen ga presten et bilde av sin ett år gamle datter, hvor han hadde skrevet på baksiden: «Farvel elskede». Han ble så henrettet, 24 år gammel, ved skyting, bundet til et tre. Kisten med Hansen i ble ført til Kristiansand, hvor den ble lagt i en umerket grav på Kristiansand hovedkirkegård, 22. januar samme år. Det ble avslått å få liket utlevert.

Det har blitt i ettertid blitt spekulert på om henrettelsen ble gjennomført for å statuere et eksempel fra tyskernes side.

Synet av blodet og prosjektilene i treet dagen etter henrettelsen gikk dypt inn på beboerne på Fevik. Ingen visste hva som hadde skjedd, annet at noen hadde blitt skutt av tyske soldater. Over 60 år senere, kom det frem hvem som var blitt henrettet.

Selv på oppfordring fra de etterlatte under krigen ville ikke tyskerne oppgi hvor Hansen var gravlagt. Einar Svendsen fra Kristiansand fant papirer om henrettelsen og hvor graven lå, da han på jakt etter papirer om russergraver på Statsarkivet fant tyske papirer hvor graven var tegnet ned. Det sto beskrevet at graven lå i parsell 1, rekke D, nr. 2. Beskrivelsen var blitt sendt til Krigsretten, men var aldri blitt gitt videre til etterlatte eller andre.

Det viste seg så at politiet etter krigen hadde forsøkt å finne ut hvem som lå gravlagt i graven, men opplysninger som ble gitt var at det var en ukjent tysk soldat. En politirapport fra 1946 stadfestet at saken var uoppklart. Det tok 63 år før det kom frem hvem som hadde blitt lagt i graven.

Minnesmerke

[rediger | rediger kilde]

17. januar 2010 avduket Fevik Vel en minneplate i bronse på fjellet på Storesand. På minnesmerket står:

Krigsminne

Her ble Rolf Adolf Hansen, født 5. apr. 1916,

henrettet av tyske soldater den 17. jan 1941.

Han var den tredje nordmannen som ble henrettet under krigen.

Fevik Vel – 17. jan 2010

Avdukingen ble foretatt av Rustenberg og Jytte Rasmussen fra Porsgrunn, Rolf Adolf Hansens barnebarn.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]