Roger Scruton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Roger Scruton
Roger Scruton by Pete Helme.jpg
FødtRoger Vernon Scruton
27. feb. 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
BuslingthorpeRediger på Wikidata
Død12. jan. 2020[1][3][5][6]Rediger på Wikidata (75 år)
Brinkworth[7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Filosof[1], statsviter[1], universitetslærer[1], komponist, politiker, journalist, romanforfatter, estetiker[1], skribent[1]Rediger på Wikidata
Embete Forsker (19691971)Rediger på Wikidata
Akademisk grad Doktor, ph.d.Rediger på Wikidata
Utdannet ved
7 oppføringer
University of Cambridge (1965)[8], University of Cambridge (1967)[8], City University (London) (1978)[8], The Royal Grammar School, High Wycombe (19541961)[8], University of Cambridge (1972)[8], City Law School (1975)[8], City Law School (1976)[8]Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Michael Tanner, G. E. M. AnscombeRediger på Wikidata
Ektefelle Sophie Louise Jeffreys (1996–)[9]Rediger på Wikidata
Far John ScrutonRediger på Wikidata
Barn Samuel Andrew Scruton, Lucy Claire Elizabeth ScrutonRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av Det europeiske akademi for vitenskap og kunst, British Academy, Royal Society of Literature, Inner TempleRediger på Wikidata
Utmerkelser
9 oppføringer
Den tsjekkiske republikks fortjenstmedalje (1998)[10], 1. juni-prisen (1996)[11], Fellow of the British Academy, Fellow of the Royal Society of Literature, Sappho-prisen (2016)[12], æresdoktorat ved Mararyk-universitetet (1998)[13], Senatets minnemedalje i sølv (2019)[14], storkors av republikken Polens fortjenstorden, Knight BachelorRediger på Wikidata

Roger Vernon Scruton (født 27. februar 1944, død 12. januar 2020[15]) var en britisk filosof og forfatter. Han spesialiserte seg innen estetikk og politisk filosofi. Han er også kjent for å fremme tradisjonelt konservative syn.[16]

Fra 1982 til 2001 var Scruton redaktør for tidsskriftet The Salisbury Review. Han skrev over 50 bøker innen filosofi, kunst, musikk, politikk, litteratur, kultur, seksualitet og religion. Han skrev også flere romaner og to operaer. Blant hans mest kjente utgivelser er The Meaning of Conservatism (1980), Sexual Desire (1986), The Aesthetics of Music (1997) og How to Be a Conservative (2014). Scruton var også bidragsyter i den offentlige debatten, blant annet i The Times, The Spectator og The New Statesman.

Fra 1971 til 1992 var Scruton foreleser og professor i estetikk på Birkbeck College i London. Deretter holdt han flere deltidsstillinger innen akademia, blant annet i USA.[17] Han ble kjent gjennom 1980-tallet for å ha hjulpet til med å sette akademiske undergrunnsnettverk på bena i Sovjet-kontrollerte Øst-Europa. For dette ble tildelt Den tsjekkiske republikks fortjenstmedalje av første klasse, som han fikk overrakt av Václav Havel i 1998.[18]

Scruton ble slått til ridder i 2016 for sin «innsats for filosofi, undervisning og offentlig utdannelse».[19]

Tidlig del av livet[rediger | rediger kilde]

Familiebakgrunn[rediger | rediger kilde]

Scruton ble født i Buslingthorpe, Lincolnshire.[20] Hans foreldre var John «Jack» Scruton, som var en lærer fra Manchester, og Beryl Claris Scruton (født Haynes). Scruton vokste opp med to søstre i Marlow og High Wycombe[21]. Etternavnet Scruton tilkom famiien relativt sent. Fødselsattesten til Jacks far oppgav navnet Matthew Lowe, etter Matthews mor, Margaret Lowe (Scrutons oldemor); ingen far ble nevnt. Men Margaret bestemte av ukjente grunner at sønnen hennes skulle bli oppdratt som Scruton i stedet. Scruton har undret på om hun tok navnet etter å ha jobbet ved den tidligere Scruton Hall i Scruton, Yorkshire, og om det muligens var der hans far var blitt unnfanget[22].

Jack vokste opp i et såkalt back-to-back hus, som ble bygget for arbeidere under den industrielle revolusjon, i Upper Cyprus Street, Acoats, som er et område i den indre bydel av Manchester. Jack fikk et stipend til Machester High School, en grammar school.[23] Scruton fortalte The Guardian at Jack hadde et hat for de øvre klassene, og elsket landet, mens Beryl var glad i romantisk fiksjon og underholdning.[24] Han beskrev sin mor som en som «holdt idealet høyt om en dannet atferd og sosial utmerkelse som … [hans] far satt seg fore å knuse med betydelig skadefryd».[25]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Scruton studerte ved Jesus College i Cambridge (1962–1965 og 1967–1969). Han var forskningsstipendiat ved Peterhouse College i Cambridge fra 1969 til 1971.

Han bodde sammen med sine foreldre, to søstre og hunden Sam i et beskjedent hus i Hammersley Lane i High Wycombe.[26][27] Selv om foreldrene var oppdratt som kristne, anså de seg selv som humanister, så hjemmet var en «religion-fri sone».[28] I likhet med resten av familien hadde Roger Scruton et anstrengt forhold til sin far Jack. Scruton skrev i Gentle Regrets: «Venner kommer og går, hobbyer og ferier påvirker ens indre landskap som flyktige solstråler i en sommervind, og lengselen etter tegn på kjærtegn blir konsekvent holdt i sjakk av frykten for [hans] fordømmelse.» (engelsk: «Friends come and go, hobbies and holidays dapple the soulscape like fleeting sunlight in a summer wind, and the hunger for affection is cut off at every point by the fear of judgement.»)[29]

Etter å ha bestått eksamenen som i England er kjent som «11-plus», kunne han begynne på grammar school. Han gikk på Royal Grammar School High Wycombe fra 1954 til 1962. Han forlot skolen med toppkarakter i matematikk, fysikk og kjemi. Resultatene var så gode at han fikk et stipend til å studere realfag ved Jesus College i Cambridge, i tillegg til et statlig stipend. Scruton skriver at han ble utvist fra skolen kort tid etter, da rektor fant skolens scene i brann, og en halvnaken jente som forsøkte å slukke den, under ett av Scrutons stykker.[30][27] Da han fortalte familien at han hadde fått plass ved Cambridge, sluttet faren å snakke med ham.[31]

Planen var å studere realfag ved Cambridge – der han følte seg «åndelig hjemme, om enn sosialt fremmedgjort (som praktisk talt enhver grammar school-gutt)» – men allerede den første dagen på universitetet byttet han til filosofistudiet.[32][27] Han ble uteksaminert i 1965,[17] og tilbragte deretter noen år utenlands. Blant annet underviste han ved L'Université de Pau et des Pays de l'Adour i Pau, der han møtte sin første kone, Danielle Laffitte.[33]

I 1967 begynte han på doktorgradsstudier ved Jesus College, og ble deretter ansatt som forsker ved Peterhouse College (1969–1971), der han bodde med Laffitte når hun ikke var i Frankrike. Det var ved et besøk hos henne under studentopprøret i mai 1968 at Scruton først omfavnet konservatismen. Han var i Latinerkvarteret i Paris og så studentene velte biler, smadre vinduer og rive opp brostein for å kaste på politiet, og følte for første gang i livet «et veldig politisk sinne».[34]

«Jeg innså plutselig at jeg tilhørte den andre siden. Det jeg så var en ustyrlig mobb av selvopptatt middelklassepøbel. Når jeg spurte mine kamerater hva det var de ønsket, hva de forsøkte å oppnå, var alt jeg fikk til svar tåpelig marxistisk tåkeprat. Det vemmet meg, og jeg tenkte at det måtte finnes en vei tilbake til forsvaret av vestlig sivilisasjon mot disse greiene. Det var da jeg ble konservativ. Jeg visste at jeg heller ønsket å bevare ting enn å rive dem ned.»[27]

Filosofiske og politiske syn[rediger | rediger kilde]

Scruton spesialiserte seg gjennom hele sin akademiske karrière på estetikk. Fra 1971 til 1992 underviste han i estetikk ved Birkbeck College. Hans doktorgradavhandling dannet grunnlaget for hans første bok, Art and Imagination (1974), der han hevdet at «det som utmerker den estetiske interesse fra andre former for interesser, er at den involverer en verdsettelse av noe for sin egen del».[35]

Siden utga Scruton The Aesthetics of Architecture (1979), The Aesthetic Understanding (1983 og 1997), The Aesthetics of Music (1997), og Beauty (2010). I 2008 ble en konferanse holdt over to dager ved Durham University, for å bedømme hans innvirkning på feltet, og i 2012 ble en samling av hans essays om estetikk utgitt av Palgrave Macmillan som Scruton’s Aesthetics.[36]

Under en debatt i regi av Intelligence Squared (BBC), fremmet Scruton (med historikeren David Starkey ved sin side) påstanden «Storbritannia har blitt likegyldig overfor det som er skjønt», ved å holde opp et bilde av Botticellis Fødselen av Venus ved siden av et bilde av Kate Moss.[37] Senere samme år skrev Scruton boken Beauty (2010) og presenterte den som en dokumentar hos BBC Two, Why Beauty Matters. Der argumenterer han for at skjønnhet bør bli gjenreist til sin tidligere og tradisjonelle posisjon innen kunst, arkitektur og musikk. Han skrev at han da mottok «flere enn 500 e-poster fra seere, som, alle utenom én, ga uttrykk for noe i stilen «Gudskjelov for at noen som sier det som må bli sagt».[38]

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Norsk[rediger | rediger kilde]

Svindlere, svermere og sjarlataner overs. Odin Fredrik Rustad, orig. utg. 2015, Document forlag, 2017

Engelsk

Sakprosa

  • Art And Imagination: A Study in the Philosophy of Mind (1974)
  • The Aesthetics of Architecture (1979)
  • The Meaning of Conservatism (1980)
  • The Politics of Culture and Other Essays (1981)
  • A Short History of Modern Philosophy (1982)
  • A Dictionary of Political Thought (1982)
  • The Aesthetic Understanding: Essays in the Philosophy of Art and Culture (1983)
  • Kant (1982)
  • Untimely Tracts (1985)
  • Thinkers of the New Left (1985)
  • Sexual Desire: A Moral Philosophy of the Erotic (1986)
  • Spinoza (1987)
  • A Land Held Hostage: Lebanon and the West (1987)
  • Conservative Thinkers: Essays from The Salisbury Review (1988)
  • Conservative Thoughts: Essays from The Salisbury Review (1988)
  • The Philosopher on Dover Beach: Essays (1990)
  • Conservative Texts: An Anthology (ed.) (1992)
  • Modern Philosophy: An Introduction and Survey (1994)
  • The Classical Vernacular: Architectural Principles in an Age of Nihilism (1995)
  • An Intelligent Person's Guide to Philosophy (1996); republished as Philosophy: Principles and Problems (2005)
  • The Aesthetics of Music (1997)
  • On Hunting (1998)
  • An Intelligent Person's Guide to Modern Culture (1998); republished as Modern Culture (2005)
  • Spinoza (1998)
  • England: An Elegy (2001)
  • The West and the Rest: Globalisation and the Terrorist Threat (2002)
  • Death-Devoted Heart: Sex and the Sacred in Wagner's Tristan und Isolde (Oxford University Press, 2004)
  • News From Somewhere: On Settling (2004)
  • The Need for Nations (2004)
  • Gentle Regrets: Thoughts from a Life (Continuum, 2005)
  • Animal Rights and Wrongs (2006)
  • A Political Philosophy: Arguments for Conservatism (2006)
  • Immigration, Multiculturalism and the Need to Defend the Nation State (2006)
  • Culture Counts: Faith and Feeling in a World Besieged (Encounter Books, 2007)
  • Beauty (2009)
  • I Drink Therefore I Am: A Philosopher's Guide to Wine (2009)
  • Understanding Music (2009)
  • The Uses of Pessimism: And the Danger of False Hope (2010)
  • Green Philosophy: How to Think Seriously About the Planet (2011); revised and republished as How to Think Seriously About the Planet: The Case for an Environmental Conservatism (2012)
  • The Face of God: The Gifford Lectures (2012)
  • Our Church: A Personal History of the Church of England (2012)
  • The Soul of the World (2014)
  • How to Be a Conservative (2014)
  • Fools, Frauds and Firebrands: Thinkers of the New Left (2015)
  • The Ring of Truth: The Wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung (2016)
  • Confessions of a Heretic: Selected Essays (2017)
  • On Human Nature’’ (2017)
  • Conservatism (2017)

Fiksjon

  • Fortnight's Anger: a novel (1981)
  • Francesca: a novel (1991)
  • A Dove Descending and Other Stories (1991)
  • Xanthippic Dialogues (1993)
  • Perictione in Colophon: Reflections of the Aesthetic Way of Life (2000)
  • Notes from Underground (2014)
  • The Disappeared (2015)

Opera

  • The Minister (1994).
  • Violet (2005)

TV

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 85960, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 132320[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Encyclopedia of Brno History, Encyclopedia of Brno History person ID 3009[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ AlKindi, oppført som Roger Vernon Scruton, General Diamond Catalogue ID 96600[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.thesun.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.lemonde.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g www.roger-scruton.com, besøkt 21. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Peerage person ID p48719.htm#i487190, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.hrad.cz, besøkt 21. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.plzen.eu[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ verkets språk engelsk, www.trykkefrihed.dk, besøkt 14. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.muni.cz[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ senat.cz[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ «Roger Scruton, R.I.P.». National Review (engelsk). 13. januar 2020. Besøkt 13. januar 2020. «The most important conservative thinker of his generation, the philosopher Sir Roger Scruton, has died. He was 75 and suffering from cancer.» 
  16. ^ Garnett, Mark; Hickson, Kevin. Conservative thinkers: The key contributors to the political thought of the modern Conservative Party, Oxford University Press, 2013, sidene 113–115.
  17. ^ a b «Roger Scruton - Curriculum Vitae». 31. august 2010. Arkivert fra originalen 31. august 2010. Besøkt 13. juli 2017. 
  18. ^ Day, Barbara. The Velvet Philosophers, London: The Claridge Press, 1999, 281–282.
  19. ^ «Angus Deaton and Roger Scruton honoured in Queen’s Birthday list». Times Higher Education (THE) (engelsk). 10. juni 2016. Besøkt 12. juli 2017. 
  20. ^ Cumming, Naomi. "Scruton, Roger"Grove Music Online, January 2001.
  21. ^ Wroe, Nicholas. "Thinking for England"The Guardian, 28 October 2000
  22. ^ Scruton, Roger. England: An Elegy, A&C Black, 2001, 139–140
  23. ^ England: An Elegy, 141.
  24. ^ Wroe, Nicholas. "Thinking for England"The Guardian, 28 October 2000.
  25. ^ Scruton, Roger. Gentle Regrets: Thoughts From a Life. Continuum, 2005
  26. ^ Gentle Regrets, s. 89
  27. ^ a b c d Wroe, Nicholas (28. oktober 2000). «Thinking for England». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 13. juli 2017. 
  28. ^ Scruton, Roger. "The New Humanism"American Spectator, mars 2009.
  29. ^ Gentle Regrets, 94
  30. ^ Gentle Regrets, 34.
  31. ^ Edemariam, Aida. «Roger Scruton: A pessimist's guide to life»The Guardian, 5 juni 2010.
  32. ^ Se Gentle Regrets, s. 34 for sitatet.
  33. ^ Scruton, Roger; Dooley, Mark. Conversations with Roger Scruton. London & New York: Bloomsbury Publishing, 2016, s.18, s. 35.
  34. ^ Gentle Regrets, s. 37.
  35. ^ Samuel Todd, Cain, «Imagination, Attitude and Experience in Aesthetic Judgement»[død lenke] (PDF). Postgraduate Journal of Aesthetics, april 2014
  36. ^ «Scruton's Aesthetics», Department of Philosophy, Durham University, 6. november 2012; Hamilton, Andy; Zangwill, Nick. Scruton's Aesthetics, London: Palgrave Macmillan, 2012.
  37. ^ Bayley, Stephen. «Has Britain become indifferent to beauty?», The Guardian, 22. mars 2009.
  38. ^ Scruton, Roger. «On Defending Beauty»The American Spectator, mai 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]