Roger Scruton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Roger Scruton
Roger Scruton by Pete Helme.jpg
Født27. februar 1944 (74 år)
Buslingthorpe, Lincolnshire, England[1]
Utdannet ved Jesus College, Royal Grammar School, High Wycombe
UtdannelseBA (filosofi, 1962–1965), ph.d. (estetikk, 1967–1972), Jesus College, Cambridge
Beskjeftigelse Filosof, forfatter
Nasjonalitet Storbritannia
Livssyn Den anglikanske kirke
Medlem av Det europeiske akademi for vitenskap og kunst, British Academy, Royal Society of Literature, Inner Temple
Utmerkelser Den tsjekkiske republikks fortjenstmedalje, Q51954476 (1996)
Kjent forTradisjonalistisk konservatisme

Roger Vernon Scruton (født 27. februar 1944) er en britisk filosof og forfatter. Han har spesialisert seg innen estetikk og politisk filosofi. Han er også kjent for å fremme tradisjonelt konservative syn.[2]

Fra 1982 til 2001 var Scruton redaktør for tidsskriftet The Salisbury Review. Han har skrevet over 50 bøker innen filosofi, kunst, musikk, politikk, litteratur, kultur, seksualitet og religion. Han har også skrevet flere romaner og to operaer. Blant hans mest kjente utgivelser er The Meaning of Conservatism (1980), Sexual Desire (1986), The Aesthetics of Music (1997) og How to Be a Conservative (2014). Scruton har også vært en gjenvendende bidragsyter i den offentlige debatten, blant annet i The Times, The Spectator og The New Statesman.

Fra 1971 til 1992 var Scruton foreleser og professor i estetikk på Birkbeck College i London. Deretter holdt han flere deltidsstillinger innen akademia, blant annet i Amerika.[3] Han ble kjent gjennom 80-tallet for å ha hjulpet til med å sette akademiske undergrunnsnettverk på bena i Sovjet-kontrollerte Øst-Europa. For dette ble tildelt Den tsjekkiske republikks fortjenstmedalje av første klasse av Václav Havel i 1998.[4]

Scruton ble slått til ridder i 2016 for sin «innsats for filosofi, undervisning og offentlig utdannelse».[5]

Tidlig del av livet[rediger | rediger kilde]

Familiebakgrunn[rediger | rediger kilde]

Scruton ble født i Buslingthorpe, Lincolnshire[6]. Hans foreldre var John «Jack» Scruton, som var en lærer fra Manchester, og Beryl Claris Scruton (født Haynes). Scruton vokste opp med to søstre i Marlow og High Wycombe[7]. Etternavnet Scruton tilkom famiien relativt sent. Fødselssertifikatet til Jacks far viste ham som Matthew Lowe, etter Matthews mor, Margaret Lowe (Scrutons oldemor); dokumentet nevnte ingen far. Men Margaret bestemte av ukjente grunner at sønnen hennes skulle bli oppdratt som Scruton i stedet. Scruton har undret på om hun tok navnet etter å ha jobbet ved den tidligere Scruton Hall i Scruton, Yorkshire, og om det muligens var der hans far var blitt unnfanget[8].

Jack vokste opp i et såkalt back-to-back hus, som ble bygget for arbeidere under den industrielle revolusjon, i Upper Cyprus Street, Acoats, som er et område i den indre bydel av Manchester. Jack fikk et stipend til Machester High School, en grammar school[9]. Scruton fortalte The Guardian at Jack hadde et hat for de øvre klassene, og elsket landet, mens Beryl var glad i romantisk fiksjon og underholdning[10]. Han beskrev sin mor som en som «holdt idealet høyt om en dannet atferd og sosial utmerkelse som … [hans] far satt seg fore å knuse med betydelig skadefryd»[11].

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Scruton studerte ved Jesus College, Cambridge (1962–1965 og 1967–1969). Han har innehatt doktorgradsstipendiat ved Peterhouse, Cambridge, (1969–1971).

Scruton bodde med sine foreldre, to søstre og hunden Sam i et beskjedent hus i Hammersley Lane, High Wycombe[12][13]. Selv om hans foreldre hadde fått en kristen oppdragelse, anså de seg selv som humanister, så hjem fra en «religiøs fri-sone»[14]. Scrutons, ja hele familiens forhold til far i huset, Jack, var anstrengt. Scruton skrev i Gentle Regrets: «Venner kommer og går, hobbier og ferier fukter sjelen som flyktige solstråler i en sommervind, og sulten etter nærhet blir avskåret ved hvert hjørne av frykten for [hans] bedømmelse.»[15]

Etter å ha bestått inntaksprøven 11-plus, gikk han på Royal Grammar School High Wycombe fra 1954 til 1962. Han forlot skolen toppkarakter i tre fag, i ren anvendt matematikk, fysikk og kjemi, som han bestod med spesiell utmerkelse. Disse resultatene gav ham et tilbud om stipend innen realfagene ved Jesus College, Cambridge, så vel som fra staten. Scruton skriver at han ble utvist fra skolen kort tid etter, da rektor fant skolens scene i brann, og en halvnaken jente som forsøkte å slukke den, under ett av Scrutons stykker[16][13]. Da han fortalte sin familie at han hadde fått plass ved Cambridge, holdt hans far opp med å tale til ham[17].

Etter først å ha ment å studere realfagene ved Cambridge – der han følte seg «åndelig hjemme, om enn sosialt fremmedgjort (som praktisk talt enhver grammar school-gutt)» – byttet Scruton allerede første dagen der til de moralske vitenskapene, nemlig filosofi[18][13]. Han ble uteksaminert i 1965[3], og tilbrakte deretter tid utenlands. Han underviste da blant annet ved University of Pau og Pays de l’Adour i Pau, der han møtte sin første kone, Danielle Laffitte[19].

I 1967 begynte han å studere for PhD ved Jesus College, og ble fikk deretter forskningsstipendiat ved Peterhouse, Cambridge (1969–1971), der han bodde med Laffitte, om hun ikke var i Frankrike. Det var mens han besøkte henne under studenteropprøret i mai 1968 at han først omfavnet konservtismen. Han var da i det latinske kvarter av Paris, og så studentene velte, brenne og smadre biler, og rive opp brostein for å kaste på politiet, og følte plutselig da for første ganng i sitt liv «et veldig politisk sinne»[20].

Jeg innså plutselig at jeg var på den andre siden. Det jeg så var en ustyrlig mobb av selvrettferdige middelklasse-hooligans. Da jeg spurte mine kamerater om hva det var de ønsket, hva de ønsket å oppnå, var alt jeg fikk til svar denne latterlig marxistiske uforståelige talen. Jeg fant det frastøtende, og tenkte at det måtte være en veg tilbake til forsvaret av vestlig sivilisasjon mot disse greiene. Det var da jeg ble konservativ. Jeg visste at jeg mye heller ønsket å bevare ting enn å rive dem ned.[13]

Filosofiske og politiske syn[rediger | rediger kilde]

Sruton har gjennom hele sin akademiske karriere spesialisert seg på estetikk. Fra 1971 til 1992 underviste han i estetikk ved Birkbeck College. Hans doktorgradavhandling dannet grunnlaget for hans første bok, Art and Imagination (1974), der han hevdet at «det som utmkerer den estetiske interesse fra andre fomer for interesser, er at den involverer en verdsettelse av noe for sin egen del»[21].

Siden har Scruton utgitt The Aesthetics of Architecture (1979), The Aesthetic Understanding (1983 og 1997), The Aesthetics of Music (1997), og Beauty (2010). I 2008 ble en konferanse holdt over to dager ved Durham University, for å bedømme hans innvirkning på feltet, og i 2012 ble en samling av hans essays om estetikk utgitt av Palgrave Macmillan som Scruton’s Aesthetics[22].

Under en debatt i regi av Intelligence Squared (BBC), fremmet Scruton (med historikeren David Starkey ved sin side) påstanden «Storbritannia har blitt likegyldig overfor det som er skjønt», ved å holde opp et bilde av Botticellis Fødselen av Venus ved siden av et bilde av Kate Moss[23]. Senere samme år skrev Scruton boken Beauty (2010) og presenterte den som en dokumentar hos BBC Two, Why Beauty Matters. Der argumenterer han for at skjønnhet bør bli gjenreist til sin tidligere og tradisjonelle posisjon innen kunst, arkitektur og musikk. Han skrev at han da mottok «flere enn 500 eposter fra seere, som, alle utenom én, ga uttrykk for noe i stilen «Gud skje lov for at noen som sier det som må bli sagt»[24].

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Norsk[rediger | rediger kilde]

Svindlere, svermere og sjarlataner overs. Odin Fredrik Rustad, orig. utg. 2015, Document forlag, 2017

Engelsk

Sakprosa

  • Art And Imagination: A Study in the Philosophy of Mind (1974)
  • The Aesthetics of Architecture (1979)
  • The Meaning of Conservatism (1980)
  • The Politics of Culture and Other Essays (1981)
  • A Short History of Modern Philosophy (1982)
  • A Dictionary of Political Thought (1982)
  • The Aesthetic Understanding: Essays in the Philosophy of Art and Culture (1983)
  • Kant (1982)
  • Untimely Tracts (1985)
  • Thinkers of the New Left (1985)
  • Sexual Desire: A Moral Philosophy of the Erotic (1986)
  • Spinoza (1987)
  • A Land Held Hostage: Lebanon and the West (1987)
  • Conservative Thinkers: Essays from The Salisbury Review (1988)
  • Conservative Thoughts: Essays from The Salisbury Review (1988)
  • The Philosopher on Dover Beach: Essays (1990)
  • Conservative Texts: An Anthology (ed.) (1992)
  • Modern Philosophy: An Introduction and Survey (1994)
  • The Classical Vernacular: Architectural Principles in an Age of Nihilism (1995)
  • An Intelligent Person's Guide to Philosophy (1996); republished as Philosophy: Principles and Problems (2005)
  • The Aesthetics of Music (1997)
  • On Hunting (1998)
  • An Intelligent Person's Guide to Modern Culture (1998); republished as Modern Culture (2005)
  • Spinoza (1998)
  • England: An Elegy (2001)
  • The West and the Rest: Globalisation and the Terrorist Threat (2002)
  • Death-Devoted Heart: Sex and the Sacred in Wagner's Tristan und Isolde (Oxford University Press, 2004)
  • News From Somewhere: On Settling (2004)
  • The Need for Nations (2004)
  • Gentle Regrets: Thoughts from a Life (Continuum, 2005)
  • Animal Rights and Wrongs (2006)
  • A Political Philosophy: Arguments for Conservatism (2006)
  • Immigration, Multiculturalism and the Need to Defend the Nation State (2006)
  • Culture Counts: Faith and Feeling in a World Besieged (Encounter Books, 2007)
  • Beauty (2009)
  • I Drink Therefore I Am: A Philosopher's Guide to Wine (2009)
  • Understanding Music (2009)
  • The Uses of Pessimism: And the Danger of False Hope (2010)
  • Green Philosophy: How to Think Seriously About the Planet (2011); revised and republished as How to Think Seriously About the Planet: The Case for an Environmental Conservatism (2012)
  • The Face of God: The Gifford Lectures (2012)
  • Our Church: A Personal History of the Church of England (2012)
  • The Soul of the World (2014)
  • How to Be a Conservative (2014)
  • Fools, Frauds and Firebrands: Thinkers of the New Left (2015)
  • The Ring of Truth: The Wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung (2016)
  • Confessions of a Heretic: Selected Essays (2017)
  • On Human Nature’’ (2017)
  • Conservatism (2017)

Fiksjon

  • Fortnight's Anger: a novel (1981)
  • Francesca: a novel (1991)
  • A Dove Descending and Other Stories (1991)
  • Xanthippic Dialogues (1993)
  • Perictione in Colophon: Reflections of the Aesthetic Way of Life (2000)
  • Notes from Underground (2014)
  • The Disappeared (2015)

Opera

  • The Minister (1994).
  • Violet (2005)

TV

Noter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cumming, Naomi. "Scruton, Roger", Grove Music Online, January 2001.
  2. ^ Garnett, Mark; Hickson, Kevin. Conservative thinkers: The key contributors to the political thought of the modern Conservative Party, Oxford University Press, 2013, sidene 113–115.
  3. ^ a b «Roger Scruton - Curriculum Vitae». 31. august 2010. Arkivert fra originalen 2010-08-31. Besøkt 13. juli 2017. 
  4. ^ Day, Barbara. The Velvet Philosophers, London: The Claridge Press, 1999, 281–282.
  5. ^ «Angus Deaton and Roger Scruton honoured in Queen’s Birthday list». Times Higher Education (THE) (engelsk). 10. juni 2016. Besøkt 12. juli 2017. 
  6. ^ Cumming, Naomi. "Scruton, Roger"Grove Music Online, January 2001.
  7. ^ Wroe, Nicholas. "Thinking for England"The Guardian, 28 October 2000
  8. ^ Scruton, Roger. England: An Elegy, A&C Black, 2001, 139–140
  9. ^ England: An Elegy, 141.
  10. ^ Wroe, Nicholas. "Thinking for England"The Guardian, 28 October 2000.
  11. ^ Scruton, Roger. Gentle Regrets: Thoughts From a Life. Continuum, 2005
  12. ^ Gentle Regrets, s. 89
  13. ^ a b c d Wroe, Nicholas (28. oktober 2000). «Thinking for England». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 13. juli 2017. 
  14. ^ Scruton, Roger. "The New Humanism"American Spectator, mars 2009.
  15. ^ Gentle Regrets, 94
  16. ^ Gentle Regrets, 34.
  17. ^ Edemariam, Aida. «Roger Scruton: A pessimist's guide to life»The Guardian, 5 juni 2010.
  18. ^ Se Gentle Regrets, s. 34 for sitatet.
  19. ^ Scruton, Roger; Dooley, Mark. Conversations with Roger Scruton. London & New York: Bloomsbury Publishing, 2016, s.18, s. 35.
  20. ^ Gentle Regrets, s. 37.
  21. ^ Samuel Todd, Cain, «Imagination, Attitude and Experience in Aesthetic Judgement»[død lenke] (PDF). Postgraduate Journal of Aesthetics, april 2014
  22. ^ «Scruton's Aesthetics», Department of Philosophy, Durham University, 6. november 2012; Hamilton, Andy; Zangwill, Nick. Scruton's Aesthetics, London: Palgrave Macmillan, 2012.
  23. ^ Bayley, Stephen. «Has Britain become indifferent to beauty?», The Guardian, 22. mars 2009.
  24. ^ Scruton, Roger. «On Defending Beauty»The American Spectator, mai 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]