Rodopifjellene
| Rodopifjellene | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Andre navn | Родопи (bulgarsk) Ροδόπη (gresk) | ||
| Geografi | |||
| Land |  Bulgaria Hellas | ||
| Høyeste punkt | |||
| Navn | Goljam Perelik | ||
| Høyde | 2 191 moh.[1] | ||
| Beliggenhet | |||
 Rodopifjellenes plassering i Bulgaria og Hellas. | |||
Rodopifjellene (bulgarsk Родопи, vanligvis skrevet med bestemt artikkel: Родопите, Rodopite, og noen ganger Родопа, Rodopa eller Родопа планина, Rodopa planina; gresk Ροδόπη, Rodopi) er en fjellkjede i Sørøst-Europa. Over 83 % av fjellkjeden ligger i de sørlige delene av Bulgaria, mens resten ligger i Hellas.
Den høyeste toppen Goljam Perelik (2 191 m) er det sjuende høyeste fjellet i Bulgaria. Fjellkjeden består av karstområder med dype elvegjel, store grotter og utskårete former, slik som Trigrad-gjelet.
Geografi og klima[rediger | rediger kilde]
Rodopifjellene dekker et område på 14 737 km², der 12 233 km² ligger i Bulgaria. Fjellområdet er omtrent 220 km langt og 100–120 km bredt, med en gjennomsnittshøyde på 785 m. 15 reservater er opprettet i området, som er vernet av UNESCO. Det finnes flere mineralkilder i området, og de mest kjente ligger i Velingrad og Naretsjen.
Inndeling[rediger | rediger kilde]
De vestlige Rodopifjellene[rediger | rediger kilde]
De vestlige områdene av Rodopifjellene utgjør den største delen (66 % av Rodopi i Bulgaria), er høyest, og er den mest besøkte delen av fjellene med best infratruktur. De høyeste og mest kjente fjelltoppene ligger i dette området (mer enn 10 over 2 000 meter), inkludert den høyeste, Goljam Perelik (2 191 m). Av andre fjelltopper finner vi Sjirokolasjki Snezjnik (2 188 m), Goljam Persenik (2 091 m), Batasjki Snezjnik (2 082 m) og Turla (1 800 m).
Noen av de dypeste elvegjelene ligger i de vestlige områdene, i tillegg til fjellfenomenet Tsjudnite Mostove (Vakre broer). Av vann og innsjøer finner vi Tsjaira og demningene Dospat, Batak, Sjiroka Poljana, Goljam Beglik og Tosjkov Tsjark.
Byen Batak ligger i denne delen av fjellene, i tillegg til populære turiststeder som Smoljan, Velingrad, Devin, Tsjepelare, vintersportsstedet Pamporovo, det østlig ortodokse Batsjkovo kloster, ruinene av en festning fra Asen-dynastiet, grottene Djavolskoto Garlo, Jagodinska og mange flere. Den høyestliggende landsbyen i Bulgaria, Manastir (over 1 500 m) ligger ved den nordlige foten til fjellet Prespa.
De østlige Rodopifjellene[rediger | rediger kilde]
De østlige Rodopifjellene dekker et område på omtrent 34 % av Rodopi i Bulgaria, og består av lavere fjell.
De store kunstige innsjøene Kardzjali og Studen Kladenets ligger i denne delen av fjellene. Området har mange varme mineralkilder. Vannet rundt Dzjebel har rykte på seg for å kunne helbrede forskjellige sykdommer.
Store byer i dette området er Haskovo og Kardzjali, i tillegg til mindre byer som Momtsjilgrad, Krumovgrad, Zlatograd og Kirkovo. De østlige Rodopifjellene, som er mye lavere, er også mer befolket enn de vestlige delene.
De sørlige Rodopifjellene[rediger | rediger kilde]
De sørlige Rodopifjellene er delen av fjellkjeden som ligger i Hellas. Regionen Rodopi i nordlige deler av landet er kalt opp etter denne fjellkjeden.
Klima[rediger | rediger kilde]
Rodopifjellene ligger sørøst på Balkan, og dette påvirker klimaet i området i stor grad. Fjellkjeden blir både påvirket av kaldere luft fra nord, samt varmere vinder fra Middelhavet.
Den årlige middeltemperaturen i de østlige delene av Rodopifjellene er 12-13 °C, med mest nedbør i desember, og minst i august. I vestlige områder varierer temperaturen med 5 til 9 °C, og sommeren er den våteste tiden på året.
Det milde klimaet, kombinert med andre faktorer, gir gode forhold for avkopling og turisme. Feriestedet Pamporovo, der mikroklima gir dypt snødekke over lengre perioder, er et godt eksempel.
Temperaturer rundt −15 °C er vanlig om vinteren, og på grunn av dette er Rodopifjellene de sørligste områdene på Balkan med tresorter som gran og hengebjørk.
Folk[rediger | rediger kilde]
Det tynt befolkede området i Rodopifjellene har hatt et etnisk og religiøst mangfold i flere hundreår. Bortsett fra de ortodokse bulgarerne og grekerne, bor det mange muslimske folkegrupper her, inkludert muslimske bulgarere, kalt pomaker, som dominerer de vestlige delene, samt en større del av bulgarske tyrkere, særlig i øst. I fjellene finner man også sarakatsanier, et ortodoks nomadefolk som man ikke er helt sikre på hvor kommer fra.
Mytologi[rediger | rediger kilde]
Rodopifjellene regnes for å være det mytologiske fødestedet til den legendariske sangeren og lyrespilleren Orfeus og kona hans Eurydike. I tillegg er det gjort arkeologiske funn knyttet til dyrking av Dionysus, slik som den trakiske byen Perperikon. I gresk mytologi ble dronning Rhodopi av Trakia, kona til kong Haemus, omgjort til fjellkjeden av Zevs og Hera som straff.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ (en) Rhodope Mountains Encyclopædia Britannica
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Asdracha, Catherine, La région des Rhodopes aux XIIIe et XIVe siècles: étude de géographie historique, Athen: Verlag der Byzantinisch-Neugriechischen Jahrbücher, 1976, Pp. 294.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Rhodope – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Panoramabilder av Rodopifjellene: Jagodina, Trigrad, Elva Trigrad, Vodni pad.
- Rodopifjellene – hjemmet til Orfeus Arkivert 19. februar 2007 hos Wayback Machine.
- Antikken i Perperikon
- Bilder av Rodopifjellene av Astraka.net
