Rocas-atollen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Rocas-atollen (portugisisk: Atol das Rocas) er en atoll i det sørlige Atlanterhavet. Atollen tilhører delstaten Rio Grande do Norte i Brasil og ligger 260 kilometer nordøst for Natal og 145 kilometer nord for øyene Fernando de Noronha. Atollen ble oppdaget i 1503.

Rocas-atollen har en oval form og er 3,7 km lang og 2,5 km bred. Atollen består i hovedsak av koraller og rødalger. Korallringen er nesten lukket med en 200 meter bred kanal på nordsiden og en mye smalere kanal på vestsiden.

Lagunen er opp til 6 meter dyp og har et areal på 7,5 km². Landarealet er på til sammen 0,36 km². Dette består av to småøyer på vestsiden Cemitério og Farol Cay. Det høyeste punktet er en seks meter høy sanddyne på den sørlige delen av Farol Cay. På begge småøyene vokser det gress, busker og noen få palmer. Dyre- og insektlivet består av blant annet skilpadder, krabber, sandlopper, store kakerlakker og ulike fuglearter. I sjøen rundt atollen lever haier og delfiner.

På Farol Cays nordlige del ligger ett fyrtårn som tilhører Brasils kystvakt. Fyret har vært i drift siden begynnelsen av 1960-tallet. Tett ved siden av ligger ruinene av et tidligere fyrtårn fra 1933.

Rocas-atollen og sjøområdene rundt er idag et 320 km² stort marinbiologisk reservat. Siden 2001 har reservatet vært klassifisert som verdensarv sammen med øya Fernando de Noronha.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 03°52′S 33°49′V