Robert Savosnick

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Robert Savosnick
Født8. okt. 1915Rediger på Wikidata
Død12. apr. 1998Rediger på Wikidata (82 år)
Beskjeftigelse LegeRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Robert Rubin Savosnick (født 8. oktober 1915 i Trondheim, død 12. april 1998)[1][2][3] var en norsk lege. Han var en av de omkring 30 overlevende etter deportasjonen av jøder fra Norge under andre verdenskrig.

Savosnicks slekt kom på 1800-tallet som flyktninger fra Russland til Norge.[4]

Faren døde i Auschwitz, mens broren Michael (som hadde drevet motstandsarbeid) og moren hadde flyktet til Sverige. Faren ble først holdt som gissel i Trondheim på Falstad på grunn av Michael og skal ha blitt torturert av Gestapo for opplysninger. Michael ble dømt til døden. Moren ble hjulpet i sikkerhet av Margrete Aamot Øverland som var i undergrunnsbevegelsen. 25. oktober 1942 ble Savosnick advart av en lensmannsbetjent i Orkdal om at arrestasjonen ville begynne tidlig neste morgen (Savosnick benyttet ikke sjansen til å rømme). Noen dager senere ble Savosnick sammen med andre jøder fra Trondheim overført til Bredtvet ved Oslo, både norsk politi og hirden deltok i vaktholdet.[4]

Robert Savosnicks fangeregistreringskort i Dachau Nazi konsentrasjonsleir

Han ble 26. november sendt med D/S Donau og endte opp i Auschwitz-Monowitz. I august 1943 ble han sendt til Warszawa for å samle og brenne lik i konsentrasjonsleiren opprettet i byen etter oppstanden i gettoen, han arbeidet også med opprydning av ruinhaugene og som sykepleier. Robert Weinstein omkom der. I juli 1944 ble Warszawa evakuert og de friske fangene sendt til fots mot Dachau.[4] På slutten av krigen forsøkte han å bli med andre nordmenn som skulle settes fri, men ble stanset av SS fordi han var jøde. Han ble holdt i Allach ved Dachau til 29. april da leiren ble frigjort av amerikanske styrker. Savosnick forlot leiren i en SS-uniform uten emblemer og kom etter hvert til en leir for flyktninger der også Georg Rechenberg var.[5]

I 1986 ga han ut boken Jeg ville ikke dø om opplevelsene under krigen.[4] Etter krigen ba forsikringsselskapet om «offisiell bekreftelse» på at faren Ernst Savosnick, som ble drept i Auschwitz, var død.[2] Etter krigen arbeidet han som lege i Trondheim kommune.[6]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Jeg ville ikke dø, fortalt til Hans Melien. Oslo: Cappelen, 1986.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Robert Rubin Savosnick - Dødsfall i Norge (1947) 1995-april 2001 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 25. august 2018. 
  2. ^ a b «Forespørsel om dødsattest for Ernst Savosnick». www.hlsenteret.no. Besøkt 11. desember 2016. 
  3. ^ Aftenposten, nekrolog over Britha Savosnick, 2.05.2014
  4. ^ a b c d Savosnick, Robert og Hans Melien: Jeg ville ikke dø. Cappelen, 1986.
  5. ^ Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995, s.250.
  6. ^ «Elevoppgaver om Robert Savosnick og holocaust - HL-senteret». www.hlsenteret.no (norsk). Holocaustsenteret. Besøkt 5. mai 2020.