Robert P. McCulloch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert P. McCulloch
Født11. mai 1911Rediger på Wikidata
St. Louis
Død25. feb. 1977Rediger på Wikidata (65 år)
Los Angeles
BeskjeftigelseGründer, oppfinner Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA

Robert Paxton McCulloch (født 11. mai 1911, død 25. februar 1977) var en amerikansk entreprenør fra Missouri. Han er mest kjent for McCulloch-motorsagen og for sitt kjøp av den gamle London Bridge, som han flyttet til Lake Havasu City i Arizona. Dette er en av fire byer han har grunnlagt i USA. Han døde 25. februar 1977 i Los Angeles.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Robert Paxton McCulloch ble født 11. mai 1911 i Missouri. Foreldrene var Richard McCulloch og Mary Grace Beggs.[1] I 1925 arvet McCulloch sammen med sin bror og søster hele sin bestefars formue.[2] Bestefaren, John I. Beggs, skapte sin formue ved å bygge Thomas Edisons elektriske kraftstasjoner rundt om i verden, bygge og selge elektriske trolleybusser, samt grunnlegge Milwaukees transportsystem.

To år etter eksamen fra Stanford University giftet Robert Paxton McCulloch seg med Barbra Ann Briggs. Hun var datter av Stephen Foster Briggs som i 1908 hadde startet å produsere støpejernsmotorer sammen med kompanjongen Harold M. Stratton under firmanavnet Briggs & Stratton.

Det første selskapet Robert Paxton McCulloch selv grunnla var McCulloch Engineering Company i Milwaukee, Wisconsin. Der bygde han racerbilmotorer og turboladere for racerbiler. Da han ennå var tidlig i tredveårene solgte han dette selskapet til Borg-Warner Corporation for 1 million dollar.[3]

McCulloch startet så McCulloch Aviation, som han i 1946 døpte om til McCulloch Motors Corporation. Dette firmaet bygde små bensinmotorer, i konkurranse blant annet med svigerfamiliens firma Briggs & Stratton samt Ralph Evinrude. Evinrude var markedsledende i påhengsmotormarkedet med sine Evinrude motorer, mens Briggs & Stratton var markedsleder for plenklippere og små traktorer.

Motorsager og annen næringsvirksomhet[rediger | rediger kilde]

McCulloch fant sin nisje i markedet for motorsager. I 1948 lanserte han sin første motorsag, under merkenavnet McCulloch. McCullochs motorsager ble brukt både til å sage is på innsjøene og til å felle trær. Året etter lanserte han modellen McCulloch's 3-25, en lett motorsag som kunne håndteres av én mann. Dette var en revolusjonerende nyhet på motorsagmarkedet.[3]

På 1950-tallet startet McCulloch nytt selskap, McCulloch Oil Corporation, for å lete etter olje og gass, utvikle landområder samt forske på bruk av jordvarme til energi.

Tross Evinrudes markedsledelse fortsatte McCulloch å produsere påhengsmotorer i ytterligere et tiår. Han oppdaget innsjøen Lake Havasu da han lette etter et nytt sted å teste sine utenbordsmotorer. McCulloch kjøpte 3 500 acre (14 km²) på bredden av Lake Havasu, langs halvøya Pittsburgh Point. i 1963 gjorde han en ny eiendomshandel på trappen til rettsbygningen i Kingman, Arizona, da han kjøpte 26 kvadratmiles (67 km²) ørken som senere skulle bli til Lake Havasu City. Aldri tidligere i Arizonas historie hadde det vært omsatt noen større eiendom i én enkelttransaksjon,[3] og prisen for en acre (om lag fire mål) var på under 75 dollar.

For å fremme byens vekst åpnet han i 1964 en motorsagfabrikk på dette stedet. Innen to år hadde han tre fabrikker i sving der, med til sammen rundt 400 ansatte [3]

McCulloch Oil har også lagt grunnlaget for byene Fountain Hills (Arizona), Pueblo West (Colorado) og Spring Creek (Nevada).

Kjøpet av London Bridge[rediger | rediger kilde]

I 1968 var McCulloch på utkikk etter en unik attraksjon til Lake Havasu City, noe som til slutt førte ham til London. Tidlig på 1960-tallet var det tydelig at John Rennies London Bridge fra 1831 gradvis sank ned i Themsen og City of London Corporation bestemte seg for å erstatte den med en ny bro. I stedet for å rive den eksisterende broen ble det besluttet å auksjonere den bort.

McCulloch la inn et bud som tilsvarte det dobbelte av den antatte kostnad ved å rive. Riviningskostnaden var estimert til 1,2 million dollar, og McCulloch bød 2,4 million dollar. Han høynet så budet med 60 000 dollar, fordi han antok at han ville være 60 år gammel når broen ble gjenreist i Arizona, og han ville legge ett tusen dollar ekstra i potten for hvert av sine leveår frem til gjenreisningstidspunktet.[3] Med denne gesten sikret han seg tilslaget; riktignok var det få andre som deltok i budrunden.[4]

Nummeret på stenene kan ennå sees på London Bridge i Lake Havasu City, Arizona

Det tok tre år å gjennomføre prosjektet. Broen ble revet ned, sten for sten, og hver eneste sten merket og nummeret. Granittblokkene ble lagret ved Surrey Commercial Docks, og så skipet gjennom Panamakanalen til Long Beach, California. Fra Long Beach ble granittblokkene sendt med lastebiler 300 miles (500 km). Broen ble bygget opp igjen ved at man fulgte nummeret på stenene og fylte på med jord under broen for støtte mens gjenoppbyggingen pågikk. Firmaet som utførte dette arbeidet het Sundt Construction.

Broen ble gjenåpnet 10. oktober 1971 til stor festivitas: fyrverkeri, opptog og underholdning. Blant de inviterte gjestene fant man Bonanzas Lorne Greene og Londons borgermester.[3]

Parallelt med kjøpet av broen intensiverte McCulloch sitt byutviklingsprosjekt ved å øke antallet flyvninger til og fra byen. Den gang lå flyplassen på halvøya Pittsburgh Point. Potensielle tomtekjøpere fikk gratis flybillett til Lake Havasu helt frem til 1978. Da kampanjen til slutt ble avviklet skal til sammen 2 702 flyvninger i årenes løp ha fraktet 37 000 mulige kjøpere kostnadsfritt inn til byen.[3]

Det har ofte blitt hevdet at McCulloch trodde han kjøpte den mer imponerende Tower Bridge, men dette har han selv benektet. London Bridge hadde blitt tungt markedsført verden over av London Council i forsøket på å selge den. Ivan Luckin, som stod for salget på vegne av myndighetene i London, har alltid sagt at London solgte broen på ærlig og redelig vis.[5]

Verdensrekorder[rediger | rediger kilde]

  • World's Largest Antique - The London Bridge, Lake Havasu City, Arizona [1]
  • World's Tallest Fountain - Fountain Hills, Arizona [2][3] Arkivert 30. januar 2016 hos Wayback Machine.

Selskaper grunnlagt av McCullough[rediger | rediger kilde]

  • McCulloch Motors Corporation
  • McCulloch Aircraft Corporation
  • McCulloch Oil
  • McCulloch International Airlines (opprinnelig Vance International Airways)
  • McCulloch Properties
  • Paxton Automotive

Byer grunnlagt av McCullough[rediger | rediger kilde]

Andre oppfinnelser[rediger | rediger kilde]

McCulloch utviklet en super-sentrifugal turbolader for biler. Først ble disse produktene bygget og markedsført under merkenavnet McCulloch, men fra 1956 ble de solgt som Paxton Superchargers. Denne turboladeren ble brukt blant annet i bilmodellene Kaiser-Frazers Manhattan (1954/1955-modellen), Studebakers Golden Hawk 1957-modell og Ford Thunderbird F-Type. Den ble også brukt for å redusere CO2 S utslippet fra ubåter. I 1953 bygde selskapet også en egen bil-prototyp kalt Paxton Phoenix. Denne bilen hadde et biltak som kunne felles tilbake over bagasjerommet, den var tilpasset alternative drivstoffstyper og skulle kunne utstyres med en dampmaskin i stedet for en vanlig bensinmotor. Denne divisjonen ble solgt i 1958 som Paxton Automotive, et firma som fortsatt eksisterer.

McCulloch fortsatte livet igjennom å dyrke sine allsidige interesser. I 1971, samme år som London Bridge ble offisielt åpnet, bygget han sitt første fly i Lake Havasu City. Flyet fikk navnet McCulloch J-2 Gyroplane, og var en kombinasjon av et helikopter og et fly. NASA-piloten James Patton prøvefløy det første gang sommeren 1973. McCulloch drømte om å tilby "an airplane in every garage" (norsk: hver garasje sitt eget fly), og fremholdt at "gyroplanet" hans var enkelt å fly og kunne bruke en vanlig oppkjørsel som startbane. Han fikk produsert 100 eksemplarer av flyet, men kjøperne uteble.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Illness Fatal to McCulloch». The Milwaukee Journal. 29. august 1940. Local News, p. 1. Besøkt 27. februar 2015 – via Google News. 
  2. ^ Linden, Mary Sue McCulloch (1992). Suzie's Story:The Autobiography of Socialite, Philanthropist & World Traveler. Rainbow Books. s. 7. ISBN 0-935834-87-7. 
  3. ^ a b c d e f g h Holmes, Bobbi Ann Johnson Holmes. «Lake Havasu City History». Havasu Magazine. Robeth Publishing LLC. Arkivert fra originalen 1. november 2006. Besøkt 17. desember 2006.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. november 2006. Besøkt 25. januar 2016. 
  4. ^ White, Grelle (27. mars 2002). «How london Bridge was sold to the States». This is Local London. Newsquest media Group. Besøkt 14. januar 2009. 
  5. ^ White, Grelle (27. mars 2002). «How london Bridge was sold to the States». This is Local London. Newsquest media Group. Besøkt 14. januar 2009.