Hopp til innhold

Robert James Carlson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert James Carlson
Født30. juni 1944Rediger på Wikidata (80 år)
Minneapolis
BeskjeftigelseKatolsk prest (1970–), katolsk biskop (1984–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of St. Louis (2009–2020)
  • hjelpebiskop (1983–)
  • biskop (2004–)
  • biskop (1995–)
  • titulærbiskop (1983–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedCatholic University of America
University of St. Thomas
Cretin-Derham Hall High School
NasjonalitetUSA
Våpenskjold
Robert James Carlsons våpenskjold
Robert James Carlson på Commons

Robert James Carlson (født 1944) er en amerikansk prelat og emeritert katolsk erkebiskop av Saint Louis.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Robert James Carlson ble født av Robert og Jeanne Carlson, den første av fem barn til Robert og Jeanne Carlson. Fire jenter ble født etter Robert James, hvorav to døde tidlig. Faren hans tjenestegjorde i den amerikanske marine på en destroyer i Guam under andre verdenskrig da sønnen Robert J. ble født. Robert senior ble Prudential-forsikringsselger for 43 år.[1]

På skolen ble han undervist av Christian Brothers og spilte amerikansk fotball. Han fikk sin bachelorgrad i filosofi fra Saint Paul's Seminary i Saint Paul i Minnesota.

Prest

[rediger | rediger kilde]

Carlson ble ordinert til prest for erkebispedømmet Saint Paul og Minneapolis av erkebiskop Leo Binz den 23. mai 1970. Hat tok mastergrad i teologi ved St. Paul Seminary i 1976, og lisensiat i kanonisk rett fra Catholic University of Americas School of Canon Law i 1979. Han var sogneprest, dømmer ved tribunalet, kallsdirektør, og kansellist i erkebispedømmet.

Hjelpebiskop i Saint Paul og Minneapolis

[rediger | rediger kilde]

Den 19. november 1983 utnevnte pave Johannes Paul II ham til hjelpebiskop i erkebispedømmet Saint Paul og Minneapolis og titulærbiskop av Avioccala. Erkebiskopen av Saint Paul og Minneapolis, John Robert Roach, bispeviet ham deretter til biskop den 11. januar 1984; medkonsekratorer var John Francis Kinney, biskop av Bismarck, og biskopen av Sioux Falls, Paul Vincent Dudley.

Koadjutorbiskop, så biskop, av Sioux Falls

[rediger | rediger kilde]

Den 13. januar 1994 ble biskop Robert Carlson utnevnt til koadjutor for bispedømmet Sioux Falls, og 21. mars 1995, da Paul Vincent Dudley trakk seg tilbake, etterfulgte Carlson ham som biskop av Sioux Falls.

Carlson led av alvorlig kreft og klarte å bekjempe G4-kreft på 1990-tallet.[2] Dette skylder han syv kreftbehandlinger og ifølge ham selv en pilegrimsreise til Jomfru Marias alter i Fatima.

Biskop av Saginaw

[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til biskop av Saginaw den 29. desember 2004; innsettelsen i embedet fant sted den 24. februar 2005.

Erkebiskop av Saint Louis

[rediger | rediger kilde]

21. april 2009 ble han utnevnt av pave Benedikt XVI til erkebiskop av Saint Louis. Innsettelsen fant sted den 10. juni 2009.

Når det gjelder å holde tilbake nattverd fra katolske politikere som støtter abort, og som fortsatte å gjøre det selv etter samråd med deres biskop, uttalte Carlson i 2010 at han har understreket behovet for personlig dialog med dem. Imidlertid bekreftet han også gyldigheten av å nekte nattverd til en slik politiker:

«Hvis jeg skulle gå i dialog med noen, og etter at de reflekterte over diskusjonen og den personen fortsatt [støttet abort], kunne det komme til det punkt. ... Erkebiskop Burke, som er ved Signatura apostolica, har kombinert dette på en interessant måte og jeg tror han gjør det riktig. Og han taler ikke lenger som erkebiskop av St. Louis, han er prefekt for Signaturaen. Det synes om konsensus beveger seg mot [hans eksempel] ... Kan vi komme inn i den situasjonen? Ja. Men i det minster i min egen tid i St. Louis, ville jeg satse på en dialog først.[3]»

I løpet av sin tid i St. Louis var Carlson en hyppig kritiker av den amerikanske senatoren Tom Daschle (D-SD). I 1997, før en avstemning i det amerikanske senatet om lovgivning som forbyr såkalt delvis fødsel-abort, fordømte Carlson et kompromiss foreslått av Daschle som ville forby prosedyren, men tillate unntak for kvinner som hevder psykiske eller fysiske helsemessige årsaker. Carlson kalte forslaget et "røkteppe (smokescreen) konstruert for å «gi dekning for abort-senatorer og president Clinton, som ønsket å unngå en vetokonfrontasjon.» Som svar beskrev Daschle biskopene som «mer identifisert med det radikale høyre enn med gjennomtenkt religiøs ledelse.»[4]

I 2003 oppfordret Carlson privat Daschle til ikke lenger å identifisere seg som katolikk på grunn av hans støtte til abortrettigheter for kvinner.[4][5] Daschle nektet å avsløre noen detaljer om sin kommunikasjon med Carlson, og sa: «Jeg kommer ikke til å delta i en debatt som er ment å politisere noens religiøse tro ...»[5] Carlson la senere til, «Jeg ville aldri bryte dialogen. eller et pastoralt forhold til noen.»[5][6]

Under det amerikanske presidentvalget i 2008 uttalte Carlson: «En katolikk kan med god samvittighet stemme på en pro-choice-kandidat bare hvis andre saker oppveier denne i antall og i natur.»[1] Dagen etter president Barack Obamas seier, sa han, «Dette valget har vist at ethvert barn som er født i Amerika har muligheten til å nå opp til det høyeste politiske embete i landet. Vi må fortsette å jobbe og be utrettelig for dagen da hvert barn som blir unnfanget vil ha rett til å leve.»[7]

Den 15. mai 2009 uttrykte Carlson sin skuffelse over University of Notre Dames beslutning om å invitere Obama til å holde semesteråpningstale og motta en æresgrad. Carlson sa: «Notre Dame må finne ut hva den er - er den av kulturen, eller er de av kirken?»[8]

Publikasjoner

[rediger | rediger kilde]
  • The Liberating Power of this Sacrament, instruction on the sacrament of penance, Lent 2009
  • Jesus Christ, the Prince of Peace, pastoral letter on peace, December 12, 2008
  • 'Our witness must grow stronger', statement on the results of the November 4th general election, November 5, 2008
  • Preparing for the Nov 4 General Election, On Abortion, Catholic Voters, and Proposal 2, October 28, 2008
  • Body and Soul, A reflection for couples called to the vocation of marriage on the 40th anniversary of Humanae Vitae, July 25, 2008
  • Jesus Christ, the Divine Physician, pastoral letter on penance, January 25, 2008
  • Pastoral Letter on Evangelization, January 6, 2008

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Rice, Patricia (21. april 2009). «Robert James Carlson is St. Louis Catholics' new archbishop». St. Louis Beacon. Arkivert fra originalen 24. april 2009. Besøkt 8. desember 2024. 
  2. ^ «Bischof gewinnt gegen Krebs». Arkivert fra originalen 26. april 2009. Besøkt 8. desember 2024. 
  3. ^ Townsend, Tim (19. oktober 2010). «Burke: Catholic pols who ignore church must publicly repent». St. Louis Post-Dispatch. Arkivert fra originalen 19. mai 2009. Besøkt 8. desember 2024. 
  4. ^ a b Bottum, Joseph (17. april 2003). «Tom Daschle's Duty to Be Morally Coherent». The Weekly Standard. Arkivert fra originalen 12. mars 2007. Besøkt 8. desember 2024. 
  5. ^ a b c Filteau, Jerry (21. april 2009). «Bishop Robert J. Carlson of Saginaw headed to St. Louis». National Catholic Reporter. 
  6. ^ Wittenauer, Cheryl (21. april 2009). «Pope Benedict XVI names Saginaw, Mich., Bishop Robert Carlson as new archbishop of St. Louis». Los Angeles Times. [død lenke]
  7. ^ «Bishop Carlson: 'Our witness must grow stronger'». Diocese of Saginaw. 5. november 2008. 
  8. ^ Townsend, Tim (15. mai 2009). «Carlson assails school's plan to honor Obama». St. Louis Post-Dispatch. Arkivert fra originalen 18. mai 2009. Besøkt 8. desember 2024. 
  9. ^ catholic-hierarchy.org carlson, lest 9. desember 2024
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Robert_James_Carlson&oldid=25007437»