Robert Alesch
| Robert Alesch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. mars 1906 Aspelt (Luxembourg) | ||
| Død | 25. jan. 1949[1] (42 år) Arcueil (Val-de-Marne, fort de Montrouge, Frankrike)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, dobbeltagent | ||
| Nasjonalitet | Luxembourg Tyskland | ||
Robert Alesch (1906–1949) var en katolsk prest som agent for det tyske Abwehr, dobbeltagent og informant. Han sies å ha vært ansvarlig for 100 menneskers død.[2]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Før andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Han ble ordinert til prest i 1933 etter å ha studert teologi i Fribourg i Sveits. Han slo seg derretter ned i Frankrike. Han kom til en menighet i Paris nær Gare de l'Est. I 1935 ble han utnevnt til sokneprest i sognet i La Varenne.[3]
Fra begynnelsen av den nazistiske okkupasjon av Frankrike, utgav han seg som motstander av tyskerne, spesielt under søndagens prekener. Han så imidlertid på okkupasjonen som en mulighet til å tjene penger.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]I 1941 skrev han til Gestapo og tilbød seg selv som agent.[3] Alesch ble betalt for sine informasjoner av tyskerbe og levde et dobbeltliv.[4] Han virket som prest om dagen, og bodde med to elskerinner på rue Spontini i det 16. arrondissement i Paris.
Blant hans ofre var Virginia Hall, en amerikanskfødt agent for den britiske etterretningstjenesten SOE. (Selv skulle hun overleve krigen, og levde til 1982.) Etter å ha ormet seg innpå hannet og vunnet hennes tillit, oppdaget Alesch hennes seksjons aktiviteter i det ubesatte Sør-Frankrike.[5] I mai 1942, som arrangør av Heckler-kretsen i Lyon, gikk Hall med på å få meldinger fra «Réseau Gloria» til SOE i London. Alesch infiltrerte gruppen i august. Alesch tok deretter kontakt med Hall og hevdet å være agent for Gloria og tilbød etterretning av tilsynelatende høy verdi. Hun var i tvil om Alesch, spesielt da hun fikk vite at Gloria var blitt ødelagt, men ble overbevist om hans bonitet, det samme var London-hovedkvarteret til SOE. Alesch var i stand til å trenge gjennom Halls kontaktnettverk, inkludert fangst av trådløse operatører og sending av falske meldinger til London i hennes navn.
Gruppen «Réseau Gloria» hadde 203 medlemmer,[6] hvis mest kjente medlemmer var Samuel Beckett og dens grunnlegger Gabrielle Martinez-Picabia (datter av Francis Picabia og Gabrielle Buffet-Picabia);[6] han forrådte dem til Gestapo. 80 medlemmer ble deportert til konsentrasjonsleirer, hvor de fleste døde.[6] Martinez-Picabia var i stand til å rømme til London.
Alesch tok seg til Bruxelles i Belgia og skulte seg der. Men etter frigjøringen ble han funnet og arrestert, og utlevert til Frankrike.[7] I 1948 ble han dømt til døden.[8]
Abbé Alesch ble henrettet ved skyting den 25. januar 1949 ved Fort Montrouge (Arcueil).
Dekknavn og agentnavn
[rediger | rediger kilde]Han hadde forskjellige kodenavn:[9]
- Rene de St. Martin
- Rene Lammert
- Rene Martin
- Robert
- Georges
- Franklin
Kodenavn i Abwehr:[10]
- Agentnavn: Axel
- Kodenummer: GV7162
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Purnell, Sonia (2019). A Woman of No Importance: The Untold Story of the American Spy Who Helped Win World War II
. New York, New York: Viking, an imprint of Penguin Random House LLC. ISBN 978-0-7352-2530-5. OCLC 1081338820. Partial preview of Robert Alesch fra Google Books - Guy Wagner: =Doppelleben Robert Alesch, Geistlicher und Denunziant, Samuel Beckett, Schriftsteller und Résistant : eine Dokumentation, ein "Anhang der Erinnerung" und 24 Bilder, 2016, ISB 978-99959-37-16-4
Roman
[rediger | rediger kilde]- Emmanuel Bégué: L'archevêque de Cologne - Les confessions d'un traître, Medusis, 2021, ISBN 978-2951559332, historisk roman der Robert Alesch er en hovedperson.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.tombes-sepultures.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guy Wagner (2015). «Doppelleben». Besøkt 21. august 2021. Arkivert 21. august 2021 hos Wayback Machine.
- ^ a b Le Vieux Saint-Maur (1982- ) Auteur du texte (2010). «Le Vieux Saint Maur» (på tysk). Besøkt 21. august 2021.
- ^ James Knowlson (23. juli 2014). «Samuel Beckett's biographer reveals secrets of the writer's time as a French Resistance spy».
- ^ Studies in Intelligence. Washington, D.C.: U.S. Central Intelligence Agency. 2008. s. 27–28. ISSN 1527-0874.
- ^ a b c Catherine Chadefaud. Histoire des femmes en France de la Renaissance à nos jours. Paris: Éditions Ellipses. s. 413.
- ^ Mouvement de libération nationale (France). Auteur du texte (8. november 1945). «Le Franc-tireur : organe des Mouvements unis de résistance : mensuel malgré la Gestapo et la police de Vichy : édition de Paris» (på tysk). Besøkt 21. august 2021.
- ^ «Combat : organe du Mouvement de libération française» (på tysk). 28. mai 1948. Besøkt 21. august 2021.
- ^ Don Mitchell. The Lady Is a Spy: Virginia Hall, World War II Hero of the French Resistance. Scholastic Inc.
- ^ Sonia Purnell. Agent Most Wanted: The Never-Before-Told Story of the Most Dangerous Spy of World War II. Penguin.